Jakten på rarest Foreningsgjenstand

Ås er kanskje et lite sted, men med så mange rare foreninger blant oss skal det godt gjøres å kjede seg. Kanskje er det alt hemmelighetskremmeriet, de fagre foreningsdraktene eller de kreative medlemsnavnene, som gjør at interessen for skrullingene i sine diverse hus og loft stadig bevares? Uansett grunn, er Tuntréet klar for en ny runde innom foreningskollektivene! Denne gangen er vi på jakt etter spesielle gjenstander - hvem kan imponere med den rareste tingesten?

Journalist: Laura Wanvik
Fotograf: Jørgen Berg Yndestad

Turen gikk først til Konehuset, hvor Koneklubben Freidig holder til. Ikke la det turkise eksteriøret lure deg – på innsiden er alt rosa! Det første som møter oss i inngangen er et dryss med innrammede broderier av den freidige typen. Følger vi broderiene opp trappen, finner vi konenes soverom og bad, som i likhet med alt annet er rosa og smykket med snuskete utsagn. Mennesket tar visstnok 25 000 valg i løpet av dagen, og ett av de viktigste adresseres på konenes doramme:

En annen problemstilling som kan melde seg på besøk i Konehuset er om man skal donere et bidrag til konenes ballebok eller ei. Det er ikke lett å si hvor gammel denne boken er, men den er uansett for antikvitet å regne. (U)Heldige utvalgte har etterlatt seg uslettelige avtrykk i diverse pastellfarger opp igjennom tidene, den ene mindre treffsikker enn den andre. “Jeg skjønner ikke hvordan, men vi klarer som oftest å overbevise noen på nach om å gjøre et avtrykk eller to”, ler koneemne Frida. Boken står utstilt på kommoden i andre etasje, og venter tålmodig på sitt neste offer.

Personlig touch på interiøret er en tydelig gjenganger hos konene. I kjelleren finner vi den kvinnelige ekvivalenten til balleboken – Tits of Fame, hvor flere generasjoner med konebryst nyter evig tid i rampelyset.

Med diverse rosa avtrykk på netthinnen gikk turen videre til en annen kvinneforening – Pikekoret IVAR. I sitt søte, røde trehus holder 4 Ivarinner til. Den eneste mannen i sikte her er Ivar Frithiof Andresen, operasangeren IFA-pastillen er oppkalt etter. Han er til gjengjeld ganske mye i sikte, da bilder av ham henger i nesten hvert eneste rom. Pastillen skal visstnok være god for sangstemmen, og er dermed høyt verdsatt av sangpikene – noe som reflekteres i veggdekoren deres.

Men den sjarmerende dobbelthaken til Ivar er langt fra den rareste gjenstanden i IVAR-huset. I trappen ned mot kjelleren finner vi flere kreative donasjoner IVAR har mottatt opp igjennom årene, som oftest i forbindelse med sin årlige bursdagsfeiring. Blant favorittene har vi denne rustikke knaggrekken, hvis avsender ikke er kjent, men som til gjengjeld byr på både big, small og dobbel knagg-energy.

Så ferdet vi videre til Sætra, foreningshuset til Tradenighetens Frøy, Flatlusa og Budeieforening. Tradisjonens høyborg har selvfølgelig mye erkenorsk dekor å by på; vi finner mange troll, en gigantisk tresleiv og nasjonalromantiske malerier her og der. Ved sofaen står en gammel spinnerokk, tidligere brukt til å spinne tråd og garn, nå brukt til å sende vors-deltakere på en snurr. Med utfordringer og kommandoer skrevet inn mellom hver rokkearm, byr rokken på befal om allsang og dans, vasking og baking, mu-offs og føding av bjørner, for å nevne noe.

I vinduskarmen finner vi til ingens store overraskelse en elgehodeskalle ved navn Ida Beate, donert til Sætra ved åpningen av foreningshuset i 2023. I tillegg til å være et storslått bidrag til Sætras estetikk, blir skallen også brukt til høytlesning av Shakespeare og syndige folkeeventyr på kveldstid.

En elg finner vi også på jaktens siste stopp, Bohemen – her i noe mer livaktig og utfyllende format. Lærkene byr på både fremdel og bakdel, den første festet i veggen og den andre i taket. Ved journalistens ankomst har koristene vært så greie å tegne et røntgen av elgens skjulte anatomi:

Elgen heter Kåre, og hodet hans var en gave til Lærken i anledning 40-årsdagen deres. Beina kom etter i 45-årsgave, og nå venter Lærken bare på å motta forbeina i 55-årsgave i 2027. Kåre er mye mer enn bare et pent ansikt og en dum toer, han har også flere funksjoner! Hvor du vanligvis hadde funnet noe ganske annet under elgens hale, finner vi hos Lærke-elgen en flaskeåpner. Ved mulen har Kåre tidligere fungert som bartender. Gjennom ett rør i hvert nesebor bydde han på respektivt eggelikør og brandy, som sammen skaper den famøse Ælj-drinken. Kåre-bar er for tiden nedlagt, men dette har bare gitt ham mer tid til å konsentrere seg om sin rolle som instrumentstativ.

Vi vet alle at det er mer å skrive om av rare gjenstander på Bohemen, men av hensyn til ordgrense stopper foreningsferden her for denne gang. Det anbefales å ta seg en tur innom på naches tid om man er ytterligere nysgjerrig på Lærkenes kuriositeter.

Å kåre den rareste forenings-gjenstanden synes å være en uløselig oppgave, da langt fra alt kan dekkes på to skarve sider. Mange flere runder må nok gås før vi finner svaret vårt. Men som en slags midlertidig konklusjon kan vi konstatere at foreninger er rare og kule, og TT takker for at vi fikk stikke innom<3