Det var en gang på Sætra

Det var en gang et slott med seks prinsesser som skulle trollbinde halve kongeriket og mere til. Jeg strammet på meg ranselen, tok beina fatt og la ut på den lange reisen til Åsgårds eventyrland for å møte prinsessene og besøke deres slott. Veien hit går gjennom en tåkelagt skog, og over en slangende sti, og bakenfor tårnbygget og østenfor veterinær gjemmer Soria Morias slott seg.

Journalist: Anna Gjems French
Fotograf: Nicolai Terland

I Soria morias slott

I døra møter jeg Ingrid Skavnes, Ingrid Skrindo, Ellen Marie Rustand Rognerud, Maria Vaaje, Tone Todok og Dagny Lein Værnes, også kjent som de seks prinsessene på Sætra. De vokter over Sætras slott med livet som innsats og med en samlende intensjon. Da Sætra ble stiftet var det også Tradenighetens opprinnelse og nå har det trehodede trollet, Flatlusa, Frøy og Budeieforeningen et felles foreningshus i Fougnerbakken 19. De inviterer gjerne til spel og dans i stuene og hagen, og denne stormfulle lørdagen var intet unntak. Det trehodede trollet sammen med de seks prinsessene hadde nemlig invitert halve kongeriket til Sætra-festival, men før folkestrømmene skal innta den glatte hagen forhekser de seks prinsessene meg med leskende te fra spektakulært servise og ord om tider for lenge siden.

De tar meg med over bakken, under bakken og i hagen med. I kjelleren viser de baren hvor trollbrygget selges, og rommet med det magiske orgelet. Det er nemlig ingen som kan dette orgel målbinde, prinsessene kan fortelle om opplevelser alene i kjelleren hvor orgelet slapp ut noen mytiske toner som lød som “Hvem er her?”. Det var kun en måte prinsessene kunne løse denne gåten på, ved bruk av det tradisjonelle owija-boardet, som svarte deres skreslagne undring med ORGL (som er nær nok orgel til at jentene regner dette for å være svaret på gåten). Det er dermed ikke ofte prinsessene besøker den mørke og mytiske kjelleren alene. De mystske hendelsene på Sætra stopper ikke her, prinsessene melder om lys som skrus av og på av seg selv også. Enten er det ekte trolldom som foregår på Sætra, eller så er kanskje ikke de seks prinsessene så (trad)ærlige med hverandre som de tror?

Når jeg spør hva som er deres favorittrom i huset lyder det klart og tydelig fra husets budeie at kjærlighetsrommet er minst topp tre. Hva er dette kjærlighetsrommet kan du spørre? Vel bare en sen kveld på Sætra gir svar på det, men hvorfor dette er blandt hennes favorittrom begrunner budeien med at det byr på en utenomjordisk myk seng hvor man kan sove som prinsessen på erten (bare minus ert)!

Prinsessene viser også med glede frem andre kuriositeter Sætra har å by på. Det er ikke grenser for hva man kan finne på Sætra, alt fra innrammede bilder fra menighetsbladet til et troll i kjelleren, en ljå har de naturlig nok også og en ku i boden? Det er ingen tvil om at disse prinsessene fører både det ene og det andre og den tredje med.

Prinsessene som bor i slottet

Når jeg spør tradentusiastene hvordan det er å bo på Sætra svarer de ganske så (trad)enig at livet på Sætra er både koselig og et som byr på en hverdag med mye kultur og felemusikk, men de beskriver også et viktig oppdrag. Den av dem som har bodd i huset lengst, Dagny, kan fortelle, til de andres overraskelse at de er en del av det som kalles ‘heimevernet’. De sitter på det viktige ansvaret om å bevare harmonien og en representant fra hver forening. Jeg lurer i forlengelse av dette på om de har noen husregler for å bevare harmoni mellom alle hodene i trollet. Til dette svarer de at dette intervjuet for så vidt er første gangen de er samlet alle sammen i et møteformat, men at det går fint fordi de alle er oppegående mennesker. Så trafikk inn og ut fra alskens tradenighetsmennesker og spilling til sent på kveld er ikke noe problem her i gården. De irriterer seg kun over en og annen ropende kattunge i hagen og en nisse som stjeler i hagen.

Jeg spør hvem Sætra-prinsessene helst vil skal trampe på deres bro og inn på middag i deres stue kommer det et umiddelbart svar fra budeien: LÆRKEN! Etter litt videre diskusjon og oppfordring om å tenke stort lander de på at hele Norges onkel Odd Nordstoga vil passe godt i deres stoga og nok vil være den ultimate middagsgjest. En middag med Odd Nordstoga hadde nok dannet noen gode Sætra-minner, men selv uten Odd har prinsessene mange gode minner herfra. Ingrid trekker særlig frem tradrevy med nach til kl.05 etterfulgt av den store leikfesten med nach til kl.07 dagen etter der igjen. Syv dager til ende er tydeligvis ingen sak for denne gjengen. Noen av prinsessene har til og med blitt trollbundet i dans og sang på Sætra og ser med hjerter i øynene på Sætra som et kjærlighetsparadis. Mange gode minner er blitt skapt og flere skal det bli, for denne lørdagen er det nemlig duket for Sætrafestival!

Halve kongeriket samlet til fest

Prinsessenes suksessoppskrift for en god fest inneholder én helt spesiell ingrediens, et spillende Flatlusa! Deres muntre spill utløser en kjedereaksjon av hendelser. Flatlusa starter å spille, folk begynner å danse og stemningen stiger. Sætrafestivalen er intet unntak. Til tross for at himmelen falt ned denne septemberdagen var halve kongeriket samlet i hagen på Sætra, og da Flatlusa satte buen til strengen var de som Veslefrikk for folket. Utover kvelden var det flere konserter, sveler og felles polonaise. På Sætra skinner solen alltid sterkere enn regnet og det var så vidt man merket dråpene som falt den kvelden (helt til man skulle finne senga og rutsja nedover gjørmebakken som skulle ha ledet en ut og hjem…).

Med gjørme på strømpebuksene, og gode historier i lomma var det bare å vende snuta hjemover og takke prinsessene, Tradenigheten og kongerikets reinvåte magi. Snipp snapp snute, så var eventyret, for denne gang ute.