DGB: Det går bra, eller Den grønne studentbevegelsen?

Gjennom Den grønne studentbevegelsen (DGB), klatrer nå de norske studentene opp på barrikadene for klimaet.

Journalist: Anna Gjems French
Fotograf: Marie Tjelta

Sammen mot olje

Etter at steinen ble sluppet i Oslo i sommer har ringene av Den grønne studentbevegelsen spredt seg til Trondheim, Bergen og nå også til Ås. Den grønne studentbevegelsen er en paraplyorganisasjon med blandt andre Gina Gylver som initiativtaker, som ble opprettet på forsommeren med en intensjon om å skape en samlende bred allianse av studenter som bryr seg om klima og miljø.

Til Tuntréet forteller Gylver at hun selv savnet klimaengasjementet da hun begynte på universitetet. Klimaengasjement er ofte stor i barne- og ungdomsskolen, men Gylver understreker viktighet av å opprettholde klimaengasjement hos unge over i universitetet. Hun mener det er avgjørende at de som sitter på den ferskeste kunnskapen og som straks skal ut i arbeidslivet har en forståelse og et ønske om å bidra til en klimavennlig fremtid.  Media peker stadig på et minkende klimaengasjement hos yngre og ved valget tapte klima mot formueskatten, men Gylver kan fastslå at klimaengasjementet er langt fra dødt. Hun påpeker at det er fort gjort å føle seg ensom i sitt eget engasjement dersom en sitter i små grupper og grubler over problemene. I følge Gylver er både medias fremstilling av det avtakende klimaengasjementet og mangel på samlingsarenaer som gjør at en kan føle seg som del av et stort og kraftig fellesskap, skyldige i at mange føler seg maktesløse i klimakampen. Dette er noe av grunnen til at hun ønsket å starte DGB.

Gylver beskriver også at klimaengasjementet har blitt fremmedgjort for en del studenter fordi det har blitt sterkt assosiert med sivil ulydighet, ekstreme holdninger og kanskje litt rar stil og annerledeshet. Hun mener alle disse er viktige for klimaengasjementet, men at det er viktig å vise at det ikke bare er disse tingene som utgjør klimaengasjement. Hun ønsker at DGB skal være en plass hvor alle kan komme med sitt klimaengasjement, nesering eller ei, men at det ikke er her de mest ekstreme aksjonene skal arrangeres.

Nå lurer du kanskje på hva som er formålet med enda en miljø- og klimaorganisasjon? En viktig grunnpillar for Den grønne studentbevegelsen er at det er nettopp dette, en bevegelse. Tannum beskriver DGB som en slags paraplyorganisasjon for miljøorganisasjonene, uten medlemsavgift og med flat struktur. 

Kloke hoder og sterke hender inn i grønne næringer

Ikke bare er universitetet kunnskapens vugge, det er også studentengasjementets døpefont. Gylver løfter frem klimasaken som en glemt sak på studentopprørets agenda, men at det er på tide at studentene igjen klatrer opp på barrikadene for klima. Hun mener det er viktig at nettopp studentene går foran. Med selvfølgelighet peker hun på denne generasjonen som en med et ekstra ansvar og mulighet, fordi det var de som hadde skolestreikene, og det er også denne generasjonen som er på full fart inn i arbeidslivet. 

På et lokalt nivå forteller pågangsmotor for Den grønne studentbevegelsen på Ås, Rebecca Tannum at en viktig ambisjon er å holde universitetet ansvarlig for å opprettholde den selvoppnevnte tittelen som ‘Bærekraftsuniversitetet’. Hva vil det egentlig si å være et bærekraftsuniversitet? Da studentbevegelsen ble stiftet ble det lagt fram to tydelige krav bevegelsen skal kjempe for: at oljeselskapene skal slutte å lete etter olje og at alle norske universiteter skal bli oljefrie. Selv om NMBU ikke inngår i akademiaavtalen foregår det forskningsprosjekter med støtte fra Equinor. Gylver mener det er skummelt å slippe Equinor inn i akademia fordi det er med på å legitimere Equinor som et selskap som satser på bærekraft.  Hun mener det er viktig å huske at Equinor er et selskap som driver med 90% fossil energi, selv om de skjuler seg bak et markedsføringsbilde som fremmer dem som en bærekraftsmaskin.

Equinor er fortsatt en populær arbeidsgiver for nyutdannede studenter - Tannum understreker viktig-heten av å ikke knytte alle kloke hoder og sterke hender til oljen. Hun presiserer at vi som storsamfunn må innse at det er jorden som vasker oss, som mater oss og at en må jobbe bevisst for å unngå at vi utsletter dette livsgrunnlaget. 

Grønn pils 

Fredag 19. september var klimaengasjerte studenter samlet i en koselig stue i Lyngveien. Der satt de tett i tett med et felles ønske om klimarettferdighet, et gryende håp om en bærekraftig fremtid og en kald øl i hånda. De var nemlig samlet for å knekke en grønn pils sammen med Den grønne studentbevegelsen. 

Ås-avdelingen av den nasjonale bevegelsen ble stiftet i starten av september og dette møtet er deres første samling. På agendaen for sammenkomsten var forventninger, håp og merch-workshop. Stemningen i rommet var ikke til å ta feil av; studentopprøret tar nå for seg klimasaken. 

Det er tydelig gjennom Ås-studentenes forventninger til bevegelsen  at det er et ønske om å jobbe sammen og lage lavterskel arrangementer, som en pils med venner som kan bryte ut i impulsive diskusjoner om klima.  Det er en kjent sak at tiden er knapp og kalenderen er full. Derfor har den grønne studentbevegen som ambisjon å fremme lave skuldre.

“Vi skal ha engasjement uten klump i magen”, beskriver grunnlegger Gina Gylver. Hun forteller også at de prøver å ha en flat struktur uten leder, etter filosofien ‘Doocracy’. Den som får en idé og lyst skal kunne ta initiativ til å planlegge de arrangementene de ønsker. 