To hjemmebrygga med Natalia Tyse
To hjemmebrygga med Natalia Tyse
Journalist: Isabelle Damhaug
Fotograf: Jørgen Berg Yndestad
Solen skinner over NMBU Campus, som er på randen av å ta farvel med sommeren. Luften er frisk, fuglene synger og bladene på trærne er i ferd med å begynne å skifte farge. Idet jeg passerer Tuntreet, NMBUs stolthet, sykler ei jente forbi meg. Jeg ser ikke hvem det er, men før det brune krøllete håret hennes forsvinner rundt hjørnet, rekker jeg likevel å danne et bilde av henne. Hun sykler på en retro lyseblå DSB-sykkel, en slik man ser i gamle postkort, med brede skjermer og en kurvet ramme. På bagasjebrettet er det festet en trekasse, fylt med strikketøy og et prideflagg som stikker ut. Mest merkverdig er det at sekken på ryggen hennes ikke er fylt med skolebøker og pc, men en oransje katt som sammen med henne suser avgårde i retning Sætra. Kan dette ha vært Natalia Tyse? Hun jeg er på vei til nettopp Sætra for å møte? Jeg setter opp farten for å finne det ut.
“Thorbjørn i farta”
“Han er verdens skjønneste altså”. Jeg sitter i stua på Sætra og koser med den oransje katten som jeg nå har lært heter Torbjørn, mens Natalia heller opp to glass med mørk, hjemmebrygget øl. På veggen henger notene til låten “Torbjørn i farta”, skrevet av Snaustrinda Spellemannslag som var på besøk i fjor – og som ved et uhell slapp ham ut. Hun forteller at Torbjørn egentlig var en gatekatt som søsteren hennes tok inn, men da hun viste seg å være allergisk overbeviste Natalia huseieren om å la henne ha katt, slik at Torbjørn kunne få et hjem. Denne omsorgen for dyr og natur går som en rød tråd gjennom Natalias liv.
For hvem er egentlig Natalia Tyse? Hun er veterinærstudent og tidligere redaktør i VET sin egen avis ‘Hippi Tidend’, del av Leikarringen Frøy, NGA-veteran og nå en del av NGG – Noe Ganske Gammelt, samt et aktivt medlem i Flatlusa spelemannslag. Likevel utgjør livet på Ås bare en liten del av Natalias historie; i løpet av sitt 29 år lange liv har hun allerede rukket å gjøre mye forskjellig. Hun er oppvokst som odelsjente i Randaberg, en landlig kommune rett nordvest for Stavanger, og allerede som ung engasjerte hun seg i politikk: “Jeg ble tidlig med i Natur og Ungdom, og det første jeg gjorde etter videregående var faktisk å jobbe et år som regionssekretær for dem i Oslo”. Med en mor i kommunestyret og en far fra Cuba med “mange sterke meninger”, var det kanskje ikke så overraskende.
Etter året i Oslo dro hun til Cuba og Colombia for å bli bedre i spansk og delta på en solidaritetsbrigade med Latin-Amerikagruppene, som arbeidet for småbrukere og urfolks rettigheter. “En hjertesak for meg er landbruket, og den viktige rollen det kan spille for å ta bedre vare på naturen, dyr og mennesker”, forteller hun. Natalia har faktisk gått et år på økologisk landbruksskole i Sogn, men ikke før hun gjennomførte en Bachelor i geografi på UIB. Hun har altså ingen problemer med å fylle CV-en, men til tross for alt hun har gjort, manglet én ting: å oppfylle barndomsdrømmen om å bli veterinær.
Kultus Veterinarius
Fem år senere er Natalia snart ferdigutdannet i drømmeyrket. Nå som hun er godt på innsiden av det mystiske som foregår på VET-bygget, må jeg stille spørsmålet alle lurer på: Er det sant at veterinærstudiet egentlig er en kult? “Det er ikke en løgn!” ler hun høyt. “Jeg vet ikke hvor mye jeg kan si, men jeg ble i hvert fall sjokkert over alt det interne da jeg først kom hit”.
Samtidig beskriver hun det som noe utrolig fint. “Man får et unikt samhold når man sammen går gjennom så mye rart”. Hva dette “rare” egentlig innebærer får jeg ikke lov til å vite, men det er kanskje like greit.
For bak de mystiske aktivitetene finnes det også en mer alvorlig side. “Studiet er utrolig krevende og tar mye tid. Det gjør at jeg ikke får gjort alt det andre jeg gjerne skulle hatt tid til”. Hun forteller blant annet at hun har måttet trappe ned på politisk engasjement, og har i stedet valgt å prioritere sosiale foreninger og kreative hobbyer. “Jeg tror det er sunt”, skyter en venninne fra Flatlusa inn idet hun passerer. Hun har nok et poeng.
Et nytt hjem på Sætra
Flatlusa er nemlig det som i dag opptar mesteparten av Natalias fritid. Etter bare litt over ett år som medlem beskriver hun allerede Sætra, Tradenighetens foreningshus (Flatlusa, Leikarringen Frøy og Budeieforeningen), som sitt andre hjem. “Jeg turte lenge ikke å bli med fordi jeg trodde jeg ikke var god nok på gitar. Nå angrer jeg sykt på at jeg ikke søkte før. Jeg var redd jeg ikke skulle passe inn, men det tok to sekunder, og så – knips! – var jeg 100 % en flatlus”. Musikk er en viktig del av Natalias liv. Hun har allerede tre år med NGA-erfaring bak seg, men setter stor pris på å kunne utforske musikken på en ny måte, ikke bare gjennom sang, men også ved å spille sammen med et bredt spekter av instrumenter. “Jeg har blitt utrolig mye bedre på gitar det siste året, og noe av det beste jeg vet er å sitte her på Sætra og jamme med vennene mine langt utover natta”.
Selv om Sætra er mer enn bare et tilholdssted for Flatlusa, identifiserer Natalia seg med budeielivet til tross for at hun streng tatt ikke er medlem av Budeieforeningen. “Jeg er budeie på ekte”, ler hun. Hun tilbrakte nemlig forrige sommer på en sæter i Hallingdal – en opplevelse hun beskriver som “sykt tung, men veldig gøy”.
Også på fritiden lever hun ut budeieidentiteten. Det går mye i strikking, hekling og annet håndarbeid. “Det er veldig viktig for meg å ha et kreativt utløp”, forteller hun, “og jeg liker så godt å jobbe med hendene”. Kunnskapen hun fikk fra landbruksskolen i Sogn ble tatt i bruk i begge hennes tidligere kollektiv, først til sylting og sanking da hun bodde på Slørstad, som også er der hun har fått den hjemmebrygga ølen i gave fra, deretter til matdyrking da hun flyttet til ‘Det gule huset’, et stort, gult hus med en tilsvarende stor hage. Nå er hun med på å drive kjøkkenhagen på Sætra, og har til og med bygget et minidrivhus. Her høstes alt fra gulrøtter og tomater til squash, chili og salat – en grad av selvforsyning Norge bare kan drømme om.
Å leve Ås-livet til det fulle
Det er altså lite i den kreative sfæren Natalia ikke har vært innom. Når jeg spør henne om de beste minnene fra Ås, er det nettopp den kreative siden som igjen dukker opp: “Noe av det morsomste jeg har gjort her på Ås er å være med i revy!” Og ikke bare i én revy. Hun har stått på scenen på en revy med Tradenigheten og to med NGA i tillegg i Veterinærstudentenes berømte Larverevy. Vi snakker altså om et ekte multitalent. Etter alt jeg har hørt, kunne Natalia like gjerne ha skrevet, komponert, spilt inn soundtracket og hatt hovedrollen i sin egen musikal. Heldigvis for oss andre finnes det folk som henne.
Natalia er med andre ord selve bildet på hvordan man kan engasjere seg i studentkulturen på Ås. Nå som et helt kull ferske studenter nylig har strømmet til Campus, benytter jeg anledningen til å spørre henne hvilke råd hun vil gi til disse stakkars, forvirrede nykommerne som snubler rundt mellom rødstripede pysjamaser, flosshatter og sixpence. Og rådene er tydelige: “Ikke ta studiet altfor seriøst. Ikke vær redd for å bli med på ting. Push deg selv litt utenfor komfortsonen. Du kommer ikke til å angre”. Hun beskriver studentmiljøet på Ås som noe helt unikt. For når man befinner seg på et sted der det er helt normalt å dra på fest i de merkeligste foreningsklær og ingen hever et øyenbryn når en guttegjeng tar seg en nattlig svømmetur i Andedammen for å male et hus, da gjelder det å gripe sjansen og bli en del av fellesskapet.
Så ta en side ut av Natalias bok: engasjer deg, prøv nye ting – lev Ås-livet til det fulle.
Hilsner
Til Natalia
Det er august, du har akkurat begynt på studiet. Du ser utover Kjerringjordet og aner fred og ingen fare. PLUTSELIG suser et pride-flagg forbi, festet til en turkis elsykkel med en like fargesprakende dame på. Lite visste du at dette var ditt første møte med en av NMBUs beste.
Natalia, du kommer alltid inn med et smell, som da du gikk fra å bare ville på en fest til å etablere deg som en av redaksjonens mest engasjerte medlemmer. Og allerede neste semester ble du valgt til redaktør! I toppsjefrollen fikk du bragt VET-fakultetets studentavis inn i det 21-århundre med dagsaktuelle temaer og dannet en ny arena for politisk diskusjon hos oss. Vi kjenner ingen som har tatt opp kampen for Gaza og klima i så stor grad som deg, og vi beundrer din brennende kamplyst! Du slåss også for flat struktur i redaksjonen, men det er naturlig å se opp til deg (iykyk).
Du bryr deg om alt og alle, men spesielt Torbjørn og kjøkkenhagen - det er nok mange som ville kalt deg en crazy cat lady. Og det digger vi. Aldri forandre på den du er.
Hilsen
Hippi Tidend
Kjære Natalia!
Noko av det beste med å bu i kollektiv med deg er maten. Anten ingrediensane kjem frå eigen kjøkkenhage eller er dumpstra, så diskar du alltid opp med god mat til oss.
Vi kjente deg ikkje så godt før vi flytta inn saman, men vi blei raskt kjent med både deg og katten din, Torbjørn. I kollektiv med deg er det alltid rom for lange samtalar rundt spisebordet og filmmaraton, handarbeidskveld eller brettspel i stova. Du er og flink til å invitere andre på besøk og å halde liv i gamle Gule Hus-tradisjonar - som pizzafredag, politisk engasjement og kjøkkenhagen.
Engasjementet ditt for politikken, NMBU, frivilligheita og folka rundt deg smittar, så hald fram med engasjementet, Natalia! Ein blir alltid litt klokare etter ein samtale med deg.
Lykke til med innspurten av studietida. Nyt kvart sekund! Takk for fint
sambuarskap og venskap!
-Helsing Ragnhild og Miranda
Kjære Natalia,
Du er eit fyrverkeri av eit menneske og ein stødig gitarist som ikkje berre tek ansvar for komp, men også i flatlusstyret. Du har gong på gong vist oss korleis du aldri gjer noko halvvegs, men tek ansvar og utfører med eit KAPOW! Når du kjem på øving eller innom Sætra tek du alltid med deg mykje energi og det blir alltid god stemning og liv og røre då. Vi har lært deg å kjenne som ein rettferdig person som ikkje er redd for å være ærleg, og dessutan har vi også lært å kjenne katten din, Flatlusas kjære Torbjørn. Mjau!
Sætra er også veldig takksam for alle fine besøk og ikkje minst all jobben du har gjort med prosjektet vårt i hagen. Vi veit at du kjem til å bli ein bænkers veterinær, men vi håper du fortsatt kjem på flatlusøving... for alltid.
Vi er så glad i deg og gler oss til musikk, strikk og drikk framover!<3
-Flatlusa spelemannslag
