TT dumpstrer det som ligger til skjul i søppelkonteinerne
TT dumpstrer det som ligger til skjul i søppelkonteinerne
Journalist: Jardar Nikan Alaei
Fotograf: Jørgen Berg Yndestad
Dumpster diving, eller søppeldykking på godt norsk, er et fenomen som ikke er noe nytt. Oftest har søppeldykking blitt forbundet med fattigdom og mennesker som må ty til søppelkassene for sitt neste måltid. Dette fenomenet er ikke unikt kun blant mindre ressurssterke mennesker, med økt klimabevissthet har søppeldykking også blitt vanligere blant andre deler av befolkningen. Noen mennesker kan anse søppeldykking som en farlig og skummel handling, men er det virkelig det? Denne artikkelen skal fokusere på en student som søppeldykker og posisjonen til loven.
Bakgrunnen for å søppeldykke
Vi i redaksjonen kom i kontakt med NMBU studenten Jorne Kasper som søppeldykker 1 til 2 ganger om måneden. Han forteller at alt begynte tilbake på videregående etter å ha sett bilder og videoer på sosiale medier av helt fin, spiselig mat funnet inni søppelkonteinere. "Det vekket en interesse hos meg, men det var først da jeg kom til Ås og møte folk som hold på med det at jeg begynte selv" forteller han. Videre forteller han at han motivasjon for å søppeldykke er å redusere matsvinnet. Maten vi kaster har hatt store utslipp under produksjon, og Jorne kjente på frustrasjon av å se så store mengder bli kastet, "jeg visste ikke at så mye mat ble kastet. Min oppfatning av verden har blitt endret". Tuntreet ble med ut for å se søppeldykking i aksjon.
Søppeldykkingens spilleregler
På nett finner man noen spilleregler for søppeldykking. En regel er at man ikke skal søppeldykke når butikkene holdes åpen. Dette er fordi man ønsker å ikke bli sett på som et problem for butikkene.
En annen regel er å holde søppel konteinerne så ryddig som mulig. Han forklarer at "de som dumpstrer har ikke et ønske for å skade butikken, og man skal ikke være til ulempe for butikkene heller". Kvelden vi var med Jorne opplevde vi at han plukket opp søppel som lå strødd rundt utenfor søppeldunkene, og heiv det inn igjen.
En observasjon fra kvelden
Under kvelden ble det funnet emballerte druer og annen mat som ikke hadde gått ut på dato. Norge har en lov som sier at det er plikt til å innsamle, motta og behandle avfall med emballasje på. Det står i § 7-9d i Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (2022) at emballasjeavfall utsortert for materialgjenvinning ikke energi utnyttes eller deponeres – emballert mat blir brent istedenfor å bli kompostert, forklarer Jorne.
Forslag for mer tilstrekkelig tiltak
Jorne forteller at han ønsker at det fantes tettere oppføling på matbutikkenes matsvinn. En ide kan være å ha en oppsynsperson som sjekker opp i avfallet i butikkenes søppelkonteinere. I tillegg kan denne personen komme med forbedringspotensialer til butikkene for å kutte ned i matsvinnet deres. Han håper på at Norge skal få til matkasteloven, og mer mat skal bli gitt bort til veldedighet organisasjoner istedenfor å bli kastet.
Samhold av å hente og dele mat
Det er vanlig for Jorne å inkludere venner og bekjente til å bli med på søppeldykking. Første gang han søppeldykket gjorde han det med en god kompis, og siden den gang har han invitert flere interesserte venner med. Han forteller også at det er deilig å dra ut alene fordi da kan man høre på musikk og ha tid for seg selv. Likevel var han redd de første gangene, "men siden da har det alltid gått bra". Han kjenner heller ikke på noe stigma rundt det å søppeldykke, "på Ås er veldig mange som er åpne rundt temaet søppeldykking". Videre forteller han også at mye av maten han samler inn blir gitt til foodsharing, en studentorganisasjon som samler inn mat og deler det ut gratis.
Loven sin posisjon
Per dagsdato har ikke straffeloven en spesifikk regel som angår søppeldykking. Vi har en regel om mindre tyveri, det vil si å bort ta gjenstander tilhørende andre uten tillatelse som har liten verdi. Dette står i straffelovens § 323 og §321. Det er sett på som en grå sone i loven. Dette kommer av at hvorvidt eieren av matavfallet mente å kaste maten eller ei. Hvis det er ment at det skal bli kastet så da er det ikke ansett som tyveri, men det kan hende at andre regler som krenkelse av eiendomsrett brytes. For eksempel hvis søppelet befinner seg i et privat området kan det bli sett på som ulovlig. Særlig hvis det er hindringer for å komme til søppelet, som lukket området eller låst konteiner. Hvis man har kastet mat i en åpent søppeldunk ute på gata så er det sett på som lovlig.
Null kommentar fra butikkene
Tuntreet har prøvd å komme i kontakt med matbutikkene i Oslo områdene for å høre om hva de tenker om søppeldykking og hvorfor flere butikker låser søppelkonteinerne sine. Vi fikk dessverre ikke noen respons fra de vi kontaktet. Programmet Distriktsnyheter Midtnytt på NRK hadde et innslag om søppeldykking (4.04.2017) hvor en kjøpmann fortalte grunnen til hvorfor hans butikk låser søppelkonteinerne. Han fortalte at det er for å holde skadedyr ute og for å sikre at dårlig mat ikke blir spist. Dette kan være en grunn til hvorfor flere butikker låser konteinere sine.
Tips og oppfordring
Jorne oppfordrer flere som er interesserte til å søppeldykke, "Det er ikke noe skummelt. Jeg har hørt om få tilfeller at noen har fått bot". Jorne forteller om at han har aldri opplevd å bli dårlig av maten han har funnet. "Så lenge en bruker sansene og er litt nøye med utløpsdatoer så er det lite farlig".
