Ans.Red.

Studentsamfunnets ildsjeler

Ans.Red.
Studentsamfunnets ildsjeler
 
 

Studentsamfunnets ildsjeler

Journalist: Marie Tjelta 

Illustratør: Ingvild Sperstad


Studentsamfunnet i Ås fyller 160 år den 6. september 2024, og i den anledning ønsker Tuntréet å feire dette ved å illustrere historien vår med noen av ildsjelene som har engasjert seg gjennom årenes løp. Studentsamfunnet er mer enn bare en bygning – det er medlemmene som definerer det. De som har stått i utfordrende situasjoner har formet det tilbudet vi har i dag, enten det har vært i krig, økonomiske nedgangstider eller under en global pandemi. Nedenfor har vi valgt å fremheve noen av disse ildsjelene og de historiske øyeblikkene. Vi håper at denne oversikten vil male et større bilde av Ås-studenten og hedre noen av fortidens engasjerte studenter, og samtidig vise hvem vi er og alltid har vært.

 

1859 - Norges Landbruks Høyskole grunnlegges 

1864 - Studentsamfunnet, da Elevforeningen, grunnlegges.
Studentsamfunnet i Ås oppstod fra et ønske om å skape en studentdrevet arena uavhengig av det akademiske miljø. Det skulle være et sted hvor studenter både kunne være lekne og engasjerte. 

 
 

Johan L. Hirsch - 1860 tallet 

En som var med å grunnlegge Ås-bobla 

Johan L. Hirsch ble Studentsamfunnets første formann. Han begynte som student ved NLH i 1863 og var en del av det kullet som stiftet Studentsamfunnet i Ås. Han stiftet også Hankattforeningen og bidro dermed til å skape Ås sitt foreningsliv. Senere ble han utnevnt som direktør for NLH. Han beskrives som en tillitsfull og trollbindende mann som var svært populær blant studentene. Etter syv år måtte Hirch gå av som direktør. Dette ble vagt forklart som følge av en opposisjon i familiære forhold som var upassende for en lærer. Da han gikk av holdt studentene en stor avskjedsfest i hans ære. I dag skuer statuen av Hirch utover Ur- og Tårn- bygningene. 

 
 

1920 - Elevforeningen skifter navn.
Da Elevforeningen vokste var det på tide å skifte navn til Studentsamfunnet i Ås. Navnendringen skapte sterk debatt hos Studentersamfundet i Trondhjem og Det Norske Studentersamfund. Disse sendte skriftlige protester og nektet å anerkjenne Studentsamfunnet i Ås ettersom de mente studentene ved NLH ikke var «ordentlige» studenter. Til dette svarte formannen ved Studentsamfunnet i Ås, Jon Lende-Njaa, at de ikke trengte deres annerkjennelse for å være et ekte Studentsamfunn.  

1924 - Første studentuke med revy, det vi i dag kjenner som UKA i Ås

 
 

Astri Frisak - 1920 tallet

En som talte Studentsamfunnets sak foran Stortinget

Astri Frisak ble første kvinnelige «formann» ved Studentsamfunnet i Ås. På denne tiden var hun også høgskolens eneste kvinnelige student. Hun preget sin tid ved å dra til Stortinget og holde appell for formannen i finanskomitéen, som førte til et tilskudd på 100 000 kr til å bygge det vi i dag kaller Samfunnsbygningen. Hun var også politisk aktiv i Venstre og satt som eneste kvinne i Ås kommunestyre.

 

1928 - Kongen godkjenner Samfunnsbygget.
Kongen i statsråd godkjenner høgskolens område Bjerkehagen til avgiftsfri byggetomt og park til Studentsamfunnet i Ås. 

1934
Samfunnsbygningen innvies. Studentsamfunnet har endelig fått et hjem. 

 
 

Bjarne Ljones - 1930 tallet

En som foreviget Ås-historie

En tidligere hagebruksstudent som er kjent for sin kjære hardangerfele og som redaktør for det første bindet med Studentsamfunnet i Ås sin historie: Ås-studenter i hundre år. Her skrev han Ås studentenes historie fra fødselen av NLH i 1859 til hundreårsjubileet i 1964. Denne boken var svært viktig for å ivareta Ås studentenes historie og arv.

 

1938
Første ordenspromosjon i regi av Hans Hovenhet Hestehoven.

1939 - Andre verdenskrig.
Under krigen hadde tyskerne prøvd å nazifisere Samfunnet, til ingen lykke. Det sittende styret med formann Magnus Solum satte seg på bakbena til tross for alvorlige trusler. Dette førte desverre til en nedleggelse av Samfunnet.

 
 

Einar Blidensol - 1940 tallet

En som kjempet for frihet

Blidensol ble skutt i Oslo sentrum av Gestapo. Han var Samfunnets formann før krigen i 1940. Minneteksten beskriver ham som “et samfundsmenneske i vildeste forstand og studentenes talsmann og tillitsmann”. Livet hans tok en brå slutt, men han klarte likvel i sin tid som student å sette merker etter seg ved NLH.

Han var alltid klar til å ta en kamp da han så urett. Den dag i dag er det fortsatt tradisjon for å markere de falne studentene på 17. mai.

 

1946 - Tuntréets første utgave.
Da Studentsamfunnet gjenåpnet etter krigens nedstenging var en ny studentavis på plass med sin første utgave; Tuntréet. Studentavisens første sak startet med å understreke viktigheten av engasjement og frihet, og dedikert til minne for studentene som falt i krigen.

1950 - Etterkrigstiden.
I etterkrigstiden opplevde Studentsamfunnet en enorm vekst, og arrangerte større fester og konserter –  arrangementer grunnleggerne av samfunnet bare kunne drømt om. 

 
 

Ottar Brox - 1950 tallet

En som engasjerte seg for Samfunnet og samfunnet

Ottar Brox har levd et imponerende liv og det hele startet som student på Ås. Som redaktør i Tuntréet og UKEforfatter ble han engasjert for omverdenen rundt seg. Han ble en allmenn samfunnsdebattant, forfatter og politiker som satte spor i verden etter seg. Tuntréet var så heldige å få holde Ottar Brox sitt aller siste intervju i februar 2024, tre uker før han gikk bort.

 
 

Kjell Aksnes - 1960 tallet

En som beskyttet Samfunnet

Til tross for at han var svært skolelei begynte Kjell Aksnes som student på NLH høsten 1960. Tiden skulle vise at akkurat Kjell skulle bli en viktig forkjemper for Samfunnets sak i en vanskelig tid da det trengtes sårt. Hans engasjement startet som UKEforfatter og beveget seg videre inn i Hankattforeningen og deretter Studentsamfunnet da han ble Formann i 1962. Da Kjell var formann i Hus- og finansstyret på 70-tallet ble han en viktig nøkkelperson for å holde livet i Studentsamfunnet. Samfunnets inntekter var minimale med manglende midler til vedlikehold. Kjell fryktet at Studentsamfunnet skulle gå til grunne og tok flere runder med aktører innenfor landbruksnæringen for å sikre midler til utbygging av Studentsamfunnet. Senere ble Kjell direktør for landbrukshøyskolen og gjorde en viktig innsats der for å forene Samskipnaden, Samfunnet og høgskolen. Til hans siste dager engasjerte han seg for Samfunnet, og var til stede på alle Urpremierer etter 1960 utenom én. “Han er en beskytter, så vel som en bruker av Studentsamfunnet i Ås” – Ås studenter i 150 År.

 
 
 

Mette Eggen - 1960-1970 tallet

En som revolusjonerte Tuntréet

Mette Eggen ble den første kvinnelige redaktøren for studentavisen Tuntréet. Hun sto ansvarlig for både et stort skifte i utseendet av Tuntréet, men også innholdet. Fra å omhandle hovedsakelig internt fyll og fanteri, gikk studentavisen over til å også ta for seg mer seriøse dagsaktuelle saker.

 

1970 - Auditorium Maximum står ferdig.
Etter flere år med behov for mer plass ble dette flerbruksbygget reist, og økte kapasiteten betydelig. 

 
 

Ivar Ekanger - 1970 tallet

En som satte UKA i Ås på kartet

En historisk UKEsjef som sørget for at statsministeren og selveste Hans Majestet Kong Olav besøkte UKA 1978. Allerede før han ble student ved NLH ble han betatt av Studentsamfunnet i Ås da han var på besøk høsten 1974. Som UKEsjef skrev han til landets største aviser, inkludert Tuntréet, at kongen ikke hadde vært på besøk i Ås siden han var kronprins, og at nå var det på tide at han kom tilbake for å se hva det var blitt av stedet. Til tross for at professorene anklaget dem for majestetsfornærmelse, mottok Ivar kongen på trappen til Samfunnet høsten 1978. Det var Ivars mot og engasjement som førte til at han omsider fikk til denne historiske affæren og ble den studenten som drakk whisky med Kong Olav i Klubben.

 

1980 - Anton Hjeltnes vei blir bygget.
Etter å ha blitt reist som provisorisk plankevei i anledning UKA i Ås, blir det nå reist et permanent bygg fungerende som sluse med ekstra rom mellom Samfunnet og Aud.Max.  

1982 - Gymsalen gjøres om til kontorfløy.
Gymsalen på huset blir omgjort til kontorer for de ulike organene på Samfunnet, i dag kjent som den gule Kontorfløya.  

1994 - Halvors Hybel åpner.
Med dette eksisterer Samfunnets fysiske bygg stort sett som i dag. 

1999 - Café Klubben åpner.
Opprinnelig driftet av SiÅs, med navnebytte til lokalnavnet Klubben etter Samfunnet tok over drift om lag 20 år senere. 

 
 

Oda Garaas - 2010 tallet

En som endret Næringsliv Utvalget

Oda Garaas var vendepunktet for NU da hun ble leder i 2015. På bakgrunn av endringer hun foreslo, har NU blitt en dyktig organisasjon som blir tatt seriøst utad. Noen av disse endringene var for eksempel å holde karrieredagen i Aud. Max, opprette karrierefondet og gjøre NU-styret til tillitsvalgte.

 

2011 - Næringslivsutvalget ved NMBU opprettes.
NLU, senere NU, er Studentsamfunnets nyeste organ og sikrer god kontakt med næringslivet, inntektskilder fra andre enn studenter og andre besøkende. 

2020 - Koronapandemien.
Koronapandemien satte også sine preg på Studentsamfunnet og førte til en reduksjon i frivilligheten på Ås. Dette kunne vært enden på visa til vårt kjære Studentsamfunn som mangt annet grunnet pandemien, men takket være nåtidens ildsjeler lever Samfunnet enda i 2024. 

 
 

2024 - I dag

De som engasjerer seg

I dag har vi fortsatt ildsjeler blant oss i studentmassen. Studenter som holdt liv i frivilligheten og foreningslivet gjennom koronapandemien som UKEsjef, Fimke Frederika Pijfers, eller daværende leder av Hus og finans, Lars Raaen. Eller se på Jardar Lindaas Bringedal som klarte å blåse liv i Klubben. Ikke minst denne utgavens To Brune-kandidat, Åsmund Godal Tunheim, som fikk foreningen Leikarringen Frøy oppe å stå på beina igjen. Og mange flere som ville tatt en hel utgave av Tuntréet å nevne alle. Dette er, og har alltid vært, oss. Ås studenten er en ildsjel som brenner for noe større enn seg selv. Ildsjelene er hvorfor vi kan si at vi fyller 160 år denne måneden.