To brune med Andreas Kinnari
To brune med Andreas Kinnari
Det første som møter meg når jeg trasker gjennom nysnøen mot BEde er fotograf Ingunn som BEordrer Andreas her, der og opp i et tre. I blitsregnets pauser spør jeg hva han synes om å bli BEæret med en To Brune, noe han svarer at er litt rart, men gøy. “Det e vel noe som skjer når man har våre med på ein del på Ås”, sier han, og joda det stemmer jo det. Vi trekker ned i den BEryktede kjelleren i BEdehuset for å bli BEdre kjent med Andreas og for å avdekke hva det er han har BEdrevet de siste fem årene på Ås.
Journalist: Celine Våga
Fotograf: Ingunn Reimers
“Eg budde jo her i to år faktisk”, forteller Andreas mens vi BEveger oss ned i kjelleren. Vi setter oss i en av Mannskoret Over Rævnes mange til dels ukjente og utrolig spennende kjellerrom for en prat. Bak sofaen Andreas slår seg ned i er veggen BEsmykket med et eldre motiv vi kjenner igjen fra Rævnes rekruteringsbrosyrer, et kunststykke Andreas forteller han har malt selv. Han skyter fort inn at motivet ikke er hans; han var kun hånden bak penselen. Vi visste litt fra før at Andreas har drevet med litt av hvert foruten å synge barske toner på Ås, og tegning er kanskje en av de tingene han er blitt BEdre kjent for i løpet av sin tid her på Agraren.
Andreas, BEdre kjent på Ås som ‘Kinnari’, har alltid likt å tegne. Han forteller at drømmen var å kunne kombinere tegning med en fornuftig jobb, så arkitektyrket var tidlig noe han så for seg. Men et skjebnesvangert skolebesøk fra NMBUs ambassadører skulle kaste den unge mannen et steinkast unna sine opprinnelige planer og inn i landskapsarkitekturens verden. Han BEstemte seg for Ås med sine landlige omgivelser, en kontrast til Stavanger by som han ønsket velkommen med åpne armer. “Eg fikk akkurat det eg trengte på Ås”, påpeker han BEtenkt; en retning i livet, blanke ark og muligheten til å vokse.
Vi kommer ikke unna temaet øl i løpet av en To Brune med en Rævnekar. I øyekroken står bryggekarene klare og Andreas forteller om kjærligheten han har fått for brygging. Fotograf Ingunn BEmerker at det var skrekkelig tørt til å være et To Brune intervju, og sender Andreas på jakt etter noen ‘refreshing BEvrages’. Han returnerer med tre flasker øl han har brygget på skolen som en del av bryggekurset NMBU tilbyr om høsten. “Denne ølen e jo perfekt! Perfekt karbonisert!” smiler han mens ølglassene fylles. I løpet av koronaens nedstenging ble det mye brygging på Andreas, og han forteller at det både er blitt brygget øl og mjød. Å brygge ølet selv har absolutt BEriket drikkeopplevelsen og åpnet opp en verden av kontrollert BEdervelse på flaske for Andreas. Men det var absolutt ikke kjærlighet ved første blikk. “Eg begynte egentlig ikkje å lika øl før eg blei med i Rævne ...”, innrømmer han skamfullt. En blasfemisk ytring i hjertet av BEde, men det skal sies at han har fortært sin andel (og litt til) siden den gang.
Ikke lenge etter sin litt turbulente start på studietilværelsen en høst i 2019 BEfinner Andreas seg ved en av livets mange metaforiske skilleveier; skal han studere de neste fem årene eller skal han være student. Du kan kanskje gjette hvilken vei denne historien tar? Han kickstartet det hele med å bli med i stedsforeningen Løgnaslaget og begynte smått å forme sitt sosiale kontaktnett i Ås. Men det var korforeningene han hadde en liten knapp på, og særlig hadde han foreningen Over Rævne i kikkerten. Han ble tatt opp høsten 2019, og det ble litt av en start for Andreas. Det var flere sangoppdrag på rappen, mange nye mennesker og et intenst opplegg fra ende til annen. Men det skal også sies at han koste seg utrolig oppi det hele! En ganske så ufrivillig pause kom likevel snaue året etter, da det brøt ut en aldri så liten pandemi som satt en stopper for mye av den planlagte moroa. But the show must go on! I løpet av denne perioden flyttet han inn i BEde, ble BEstyrer og fikk virkelig innlemma seg som rævnekar. Han oppsummerer kollisjonen mellom det nye foreningslivet og global pandemi med at “ein får noe, og tape noe ... ein må sjå det positive i det!” Tross pandemien var det å bo i BEde en god opplevelse, da de hadde stor plass, fikk tid til å brygge og skape et godt samhold både innad i huset og med naboene i IVARinn. Det var litt hell i uhellet at han skulle havne akkurat her, akkurat da.
Det er tydelig at han har trivdes som en del av foreningslivet. Han er inne i sitt femte år i Rævne; en BEtydelig bragd i seg selv. Jeg spør Andreas om han har blitt formet av å være med i koret. “Me har nok møttes halvveis”, forteller han; han er blitt litt av Rævne, og Rævne har blitt litt av han. Her blir fotograf Ingunn så rørt at hun må felle en tåre.
Som for mange andre har foreningslivet hatt mye å si for trivselen hans på Ås. Med sin flotte sixpence og ekte BEdårer-smil skulle en ikke trodd at Andreas gjør annet enn å danse på roser. Men han forteller om mørke stunder og motstand han har slitt med å karre seg gjennom. “Det va møje greier i topplokket”, forteller han. Det hele startet nok lenge før han startet livet som student på Ås. “Eg trodde jo fust at det var noge fysisk som va feil, men det var jo psyken [innsåg eg]”, forklarer Andreas. Det var først på den kjære helsestasjonen vår i Ås at han BEgynte å forstå hva som plaget han, og kunne ta grep. Andreas oppfordrer de som kjenner på det samme til å oppsøke hjelp hos andre. Hans opplevelse med helsestasjonen var svært positiv, og han opplevde at han ble tatt på alvor fra første stund. Kort tid etter ble han videresendt til det han litt morsomt kalte “voksenBUP”. Hjelpen han fikk her over flere år og støtten fra folkene rundt seg, særlig det gode miljøet innad i koret, har vært sentral i å vende Andreas’ psyke rette veien: “Eg trengte hjelp te å komme meg over nogen kneiker”, konstaterer han. Han presiserer at det også har vært mye hardt arbeid bak, og at det å pushe seg selv over kneikene er viktig i arbeidet for å hjelpe seg selv ut av ‘det’.
Andreas forteller at han gjennom sin tid på Ås har strebet engasjement i frivilligheten; både hos seg selv og som en sunn påvirkning på resten av gjengen. “Ein ska væra engasjert på Samfunnet”, sier han bestemt. Tanken om at en skal engasjere seg for andre ble overført av den eldre generasjonen med Rævnekarer, men er også en verdi han har sett stor viktighet av selv i senere tid. Rekken av frivillige verv er BEtydelig lang. Andreas har vært innom alle store organer på Samfunnet i Ås, fra funkis under UKA, Markedsføringssjef for Næringslivsutvalget til komitemedlem på Samfunnet og freelancer i Tuntréet. Jeg spør hvor han har fått tid til å studere mellom alle disse vervene, noe han humoristisk (og kanskje lurt) velger å ikke kommentere på. Å være frivillig i Ås gjør at du får muligheten til å bli med på mye forskjellig gøy, og han forteller at han hadde angret om han ikke hadde blitt med i noe i løpet av sin tid.
Denne tanken om at en har det litt ekstra gøy når arbeidet er frivillig finner vi igjen i den kunstneriske kroken av Andreas. For Andreas er tegning en måte å uttrykke seg selv. Det tok litt prøving og litt feiling før Andreas virkelig fant sin egen illustrative stil som vi kjenner i dag. Med karikaturaktige og fargerike illustrasjoner av figurer i hui og hast fant Andreas et uttrykk han likte. “De ser som regel litt sledne å stressa ut”, ler Andreas før han legge til, “litt sånn som meg!” og smiler. Han forklarer at han ofte kan føle at han går rundt og stresser litt for mye med ting i livet. For Andreas skal tegning være moro, og med en gang det begynner å føles som arbeid funker det ikke lenger. “Frivillig e kjekkare!” avslutter han. Frivillig moro er kanskje hemmeligheten bak flere av de flotte verkene han har skapt gjennom årene. Vi mimrer tilbake til Rævnes bar under UKA 2022 og det håndmalte BEistet som prydet barens vegg. Noen av Andreas’ illustrasjoner har også funnet veien inn i Tuntréets utgaver; og forhåpentligvis flere også i fremtiden.
Når Andreas en gang blir ferdig håper han at en jobb som landskapsarkitekt i Oslo er å finne, og at han har funnet sitt sted i høykulturen som storbyen kan by på. Med sitt siste semester foran seg, ser han tilbake på studietilværelsen på Ås uten anger.
Hilsener:
Andreas/Kalle Skinnari/Kallemann!
Vi ble kjent under et relativt normalt naboskap, som fort ble til en spesiell tilværelse da koronaen kom og BEdeinn-kohorten ble til. Begravd IFA, surdeigsbrød, dildo, russemusikk, quantum, hjemmebrent, do-børste, dugnad, hyttetur, el-pipe og søndagsmiddager – er noen utvalgte nøkkelord fra denne fascinerende tiden som egentlig skulle være tung, men med Andreas på laget ble den i stedet lekende lett. Før han rakk å gro seg fast i veggene i BEde, fikk han også se hva livet i eplehagen har å by på, eller snarere, han fikk vist eplehagen hva Andreas har å by på. Med glitter i trynet og GT i hånda går han inn i natten, varter opp med gjennomførte taler, presentasjoner eller quizer, før han takker for seg 10 meter fra senga, sovnet i sofaen med ostepop og HP7 del 1 på tv-en. Andreas er engasjert medlem av 40 foreninger og har 200 verv, men finner likevel alltid tid til vennene sine. Andreas er en person som baker kaken du ikke har tid til å lage, uten å ta æren for det!!!
Vi setter pris på de meningsfylte og reflekterte samtalene, like mye som vi setter pris på apekatt-siden ved han, som vi ser hakket oftere. Kalle er rett og slett en fest av et menneske, og en nabo og samboer vi aldri ville vært foruten.
Og goood jul!
Julia på vegne av x-IVARinn/23Asylum
BEste X-BEruser, X-BEbeboer, X-BEstyrer, BEspiser og nå en av Over Rævnes bitreste - Andreas Kalle Kinnari! Gjennom dine to år som BEboer har du gjort hverdagen til den BEste. Du har endevendt BEde og gjort det til et hjem, med din kreativitet og gjennomføringsevne. Humoren din er BEdre enn de fleste sin og det er nok få som skinner seg på scena under UKA i skalkeskjul for å kunne kødde med kreft i de etterfølgende månedene. Ingen mopper BEdre, spiser flere tacolefser eller drikker flere øl enn deg! Tusen takk for at vi har fått æren av å bo med deg, og at du har gjort det til en fest!
BBB Dine X-BEboers Einar, Ludvig, Martin, Matias, Åsmund, Peder og Vebjørn
Når Andreas formet verden i 601 E.K. (Efter Kinnari), var det ikke bare et kall, men et ønske. Som en skrelt potet i et sjampanjedrikkende Samfunn, var han mer enn bare en intelligent mann. Wikipedia opplyser at Andreas betyr mann eller mandig, men selv som det platonske mannsideal er Andreas likevel svært opptatt av folkets meninger. Bekymre deg ikke, kjære Kinnari; din humor er uovertruffen. Du vil alltid være den morsomste i rommet ±1 std.avvik. Selv Da Vinci og Michelangelo kan ikke sammenlignes med ditt kunstneriske talent. Vi forsøkte, men fikk det ikke til.
I sitt neste prosjekt, løste Andreas romraketter ved å oppfinne verdensrommet. Og som om ikke mørk materie var nok, erstattet Andreas solen med taco-torsdag, glitrende over hans nyskapte verden. Dette skapte en global fest som overgikk alle tidligere feiringer, hvor samhold og 1993s danseBEvegelser ble anerkjent som høyeste kommunikasjonsform.
For å undergå seg selv, introduserte Andreas “Bytt-kropp-fredag,” hvor alle byttet kropper med en tilfeldig valgt person på planeten. Dette skapte global bevissthet og forståelse på tvers av kulturer, kjønn, og arter, og bidro til en verden hvor empati og forståelse stod sentralt. Julius vant fredsprisen. Slik ble Andreas’ verden, et sted hvor det umulige er mulig, hver eneste uke.
Hold det grovt, hilsener fra Hulekollegiet
