Hvordan finne roen i eksamensstria?

Jula er rett rundt hjørnet, men før vi kan fråtse i ribbe, surkål og akevitt, må mange av oss først kjempe oss gjennom en periode med svette håndflater, hjertebank og dårlig nattesøvn. Eksamenstida kan være tøff, men det finnes måter å holde motet oppe, selv når det stormer som verst.

Journalist: Åsmund Godal Tunheim
Illustratør: Linnea Santi Moe

Eksamensangst
Eksamensperioden er for de aller fleste studenter en tid preget av stress. Kanskje har du hoppet over litt for mange forelesninger, og nå prøver du å lære hele pensum på altfor kort tid. Trangen til å prokrastinere blir sterkere enn noen gang, og den dårlige samvittigheten kommer snikende. Klump i halsen, det strammer seg i brystet, hodet føles tåkete.

Men selv når skuldrene er oppunder ørene og angsten sniker seg innpå, finnes det noen grep du kan ta for å gjenvinne kontrollen. Mona Nogander, sykepleier og coach for høysensitive personer, deler sine beste råd for å mestre stress og unngå utbrenthet – ikke bare i eksamensperioden, men også i studiehverdagen generelt. For selv om eksamen kan være en akutt stressfaktor, vet vi at mange sliter med stress og angst året rundt.

Er du høysensitiv?
De fleste kjenner på en viss spenning når eksamen nærmer seg. Det kan være sunt – et signal om at vi bryr oss. Men for noen utvikler denne spenningen seg til angst, som påvirker både prestasjonene og den mentale helsen.

For noen studenter kan eksamenstida føles ekstra intens. Høysensitive personer, eller HSP (Highly Sensitive Person), har et mer mottakelig nervesystem som gjør dem mer sårbare for stress. Dette kan være en utfordring, men også en styrke hvis man sørger for å lade batteriene.

«Høysensitive legger merke til mer enn andre og bearbeider informasjon dypere», forklarer Mona. Dette kan gi fordeler som høye nivåer av empati og kreativitet, men kan også føre til overstimulering og utmattelse.

Hva er høysensitivitet?

Høysensitivitet er et medfødt personlighetstrekk der nervesystemet er mer mottakelig for inntrykk.
Vitenskapelig navn: sensorisk bearbeidingsfølsomhet.
20–30 % av befolkningen er høysensitive.
Fordeler: Dyp bearbeiding av informasjon, empati og sterk intuisjon.
Utfordringer: Økt sårbarhet for stress, perfeksjonisme og overstimulering.

Har du spørsmål? Ta kontakt med Mona Nogander på https://www.vilvagakan.com/ eller @vilvagakan_hsp på Instagram

Monas tips for å takle stress

For å håndtere stress og eksamensangst, anbefaler Mona en rekke enkle, men effektive tiltak. Disse fungerer for alle, men er nok ekstra nyttige dersom du er høysensitiv.

Lag en god plan

Sett av tid til å lage en realistisk tidsplan for eksamenslesingen.
Bryt opp arbeidet i mindre deler, og prioriter de viktigste oppgavene først.
Inkluder pauser allerede i planen – ikke vent med pause til du er helt utslitt.

Ta ekte pauser

Korte, hyppige pauser hjelper hjernen å slappe av.
Unngå skjermer – prøv i stedet å sitte stille med lukkede øyne eller ta en rask tur ut.

Sov nok

Søvn er en av de viktigste faktorene for å håndtere stress.
Sett en fast leggetid, og unngå skjermer minst én time før du legger deg.

Reduser stimuli

Begrens inntak av koffein og sukker, ettersom dette kan forsterke stress.
Vær bevisst på hva som gir deg energi, og hva som tapper deg.

Når det blir for mye: prioriter hvile

Noen ganger kan stresset bli så overveldende at bare tanken på å innføre nye rutiner føles umulig. Mona råder da til å sette alt annet på pause og prioritere hvile:

Hvis du sovner når du hviler, trengte du det sannsynligvis.
Husk at «pause» ikke betyr mobilscrolling eller Netflix – hjernen trenger ordentlige avbrekk.

Lær å snakke fint til deg selv

For mange kan negative tanker om egen prestasjon forsterke følelsen av stress. «Du er ikke dine prestasjoner», sier Mona. «Å stryke på eksamen er ikke dødelig. Det er kjipt, men gir deg en ny sjanse til å prøve igjen.»

Noen tips for å justere tankemønstre:

Vær bevisst på hva du sier til deg selv, og erstatt negative tanker med realistiske og støttende ord.
Ikke sammenlign deg med andre – mål heller fremgangen din opp mot deg selv.

Gode vaner for energi og glede

I tillegg til å takle stress i eksamensperioden, er det viktig å bygge gode vaner som kan gi energi og trivsel gjennom hele året. Her er noen av Monas råd:

Vær fysisk aktiv: Prøv turer, yoga eller lett trening.
Vær i naturen: En gåtur i skogen kan redusere mengden av stresshormoner og gi ro.
Snakk med andre: Vær sammen med venner. Lag mat sammen, eller ring noen du stoler på.
Vær med dyr: Å tilbringe tid med kjæledyr kan være en god kilde til ro og glede.
Pust og beveg deg: Prøv pusteøvelser eller dans til favorittmusikken din for å frigjøre stress.

Du er ikke alene

Mange studenter kjenner på stress og angst i hverdagen, men det er hjelp å få. Små justeringer kan gjøre en stor forskjell, og du trenger ikke løse alt på én gang. «Husk at det er helt greit å ta små skritt», sier Mona. «Vit at du ikke er alene, og at du kan finne roen – selv i den mest hektiske tiden.»

TIPS TIL STRESSMESTRING I EKSAMENSPERIODEN!

Lag en plan: Del opp oppgavene i mindre deler, prioriter det viktigste, og start tidlig.
Sov nok: 7–9 timer per natt. Nok søvn er essensielt for å restituere hjernen.
Ta ekte pauser: Dropp mobil og skjermer – prøv korte turer, pusteøvelser eller bare stillhet.
Sett grenser: Si nei til det som tapper deg for energi, og prioriter aktiviteter som gir deg noe.
Pusteteknikker: Prøv “4-7-8-pusten” for å roe ned kroppen: pust inn i 4 sekunder, hold i 7, ut i 8.
Vær fysisk aktiv: Gå tur, dans, eller prøv yoga for å frigjøre stresshormoner.
Prioriter hvile: Når alt føles overveldende, sett av tid til å hvile både kropp og sinn.
Del følelsene dine: Snakk med venner, familie eller noen du stoler på – det hjelper.
Husk: Små justeringer kan gjøre en stor forskjell!