Veien ut av tog-kaoset
Veien ut av tog-kaoset
Det å komme seg til forelesning eller jobb er oftest en av dagens første utfordringer. Spørsmålet mange stiller seg selv er: «Rekker jeg toget?» En skynder seg avgårde til togstasjonen, bare for å ankomme andpusten og innse at toget er forsinket. Igjen. En kan godt spørre seg selv: Hva i huleste er det som skylder alle togforsinkelsene?
Journalist: Jardar Nikan Alaei
Fotograf: Jørgen Berg Yndestad
En høstettermiddag står passasjerene på rekke og rad på Ås stasjon, iblant disse mange studenter, og venter på toget hjem til Oslo. Tuntreet tok kontakt med et utvalg av de reisende, for å høre hvordan hverdagssituasjonen deres med toget er. Flere kunne opplyse om at R21-toget hadde blitt innstilt denne dagen. En ung NMBU student forteller: «Jeg har opplevd noen ganger at det har vært forsinkelser. Jeg skulle egentlig ta det toget som skulle gå før dette her, men plutselig var det et mellomstopp, så det ble dette toget her i stedet.»
Konsekvenser for hverdagen
Flere studenter føler på at det får konsekvenser for egen hverdag når at togene er forsinket eller innstilt. Den samme studenten som tidligere, meddeler at «det blir litt stress», ettersom hun ikke alltid rekker skole eller jobb grunnet togforsinkelsene. Tuntreet fikk flere kommentarer om dette, slik som: «Oftest kommer jeg sent til forelesningene mine», eller: «Det er ganske irriterende at man ikke rekker det man skal på». Flere av pendlerne forteller at de ikke hadde forestilt seg at det å pendle ville by på så mange utfordringer. En student oppsummerer det slik: «Man må nesten anta at det kommer forsinkelser med å ta toget.»
Årsakene til forsinkelsene
Noen reisende kan kjenne seg helt fortapt når det gjelder tog-problematikken. På Vy sine egne hjemmesider oppgir de at 85.8% av togene var i rute i 2023. Et tog regnes som punktlig når det ankommer endestasjonen innen 3:59 minutter av oppgitt tid. I en e-post skriver kommunikasjonssjef for Vy, Åge-Christoffer Lundeby, at de vanligste forsinkelsene skyldes feil på infrastrukturen. «Dette er faktorer som Bane NOR har ansvaret for, og som ligger utenfor Vys kontroll.» Disse feilene skyldes oftest signalanlegg, strøm og skinner, skriver han videre. «Flest innstillinger kommer som følge av planlagte driftsstopp, når Bane NOR skal drive vedlikeholdsarbeid, men innstillinger som kommer «akutt» har ofte årsak i de samme feilene.» Lundeby avslutter med å fortelle at: «De årsakene som ligger innenfor Vys kontroll og som forårsaker flest forsinkelser og innstillinger er feil på togene.» På egne hjemmesider skriver Vy at den vanligste grunnen til forsinkelser, er at togene bruker lenger tid på stasjonene. Dette kan blant annet skyldes trange dører, og at det går med ekstra tid til å få om bord spesialbagasje. Videre opplyser Vy om at «tog i Norge utsettes for ekstreme påkjenninger. Alt fra bratte og krappe skinneganger til is, fuktighet og temperatursvingninger», som også kan resultere i tekniske feil.
Follobanen vs. Østfoldbanen
Flere av de som pendler til og fra Ås har helt klart møtt på ruten gjennom Follobanen og Østfoldbanen. Avhengig av tid og sted støtter man på en av disse togrutene. Hvis man reiser til Ås fra Oslo tidlig om morgenen er reisetiden 38 minutter. Dersom man reiser på ettermiddagen derimot, er reisetiden kun 17 minutter. En student forteller at hun synes det er irriterende at man må ta den lange ruten når man ikke trenger det. Lundeby forteller at «Bane Nor har siden april i år utført omfattende vedlikeholdsarbeid i Blix-tunellen på Follobanen. Det fører til at ett av to tunell-løp er stengt frem til desember 2024.» I tillegg at «Vy kan ikke kjøre alle tog som er planlagt på Follobanen (R21, R22, R23 og RE20).» Løsningen er dermed «at togene inn mot Oslo om morgenen og ut av Oslo om ettermiddagen kjører Follobanen, mens de andre togene kjører via Østfoldbanen. Valget er gjort for å spare mest mulig tid for flest mulig kunder.» Mange lurer sikkert på når man begynner å bruke Follobanen for fullt igjen? Lundeby svarer at de fra desember igjen får benytte begge løpene, og derfor kan kjøre alt av planlagt trafikk via Follobanen da.
Den andre siden av å pendle
I løpet av ettermiddagen ved stasjonen møtte vi også på reisende med en positiv holdning til det å pendle. Mange synes at togene som oftest kommer presist – særlig R21-toget. En av disse studentene forteller at han har blitt vant til å pendle, og han ikke synes at det er noe vanskelig. En annen sier at togene “oftest kommer til tide og hvis det oppstår forsinkelser, så kommer toget bare noen få minutter senere. Det at vi på NMBU har akademisk kvarter gjør at jeg alltid rekker forelesningene mine.” Videre forteller han at han synes det er behagelig å pendle, fordi han liker å sitte med en bok i hånden og se ut av vinduet på fin himmel og natur.
Nye tiltak satt på bordet
Når Tuntreet spurte hvordan Vy jobber med å rette opp i feilene, svarer Lundeby at politiske myndigheter de siste ukene har bevilget mer penger for å drifte og vedlikeholde infrastrukturen for tog-nettverket, slik som strøm, signalanlegg og skinner. Dette skal på sikt forbedre situasjonen og redusere stresset for både reisende og ansatte. Med de nye tiltakene kan hverdagen dermed bli litt enklere for studenter og andre reisende som bruker mye tid på å komme seg til og fra forelesninger og jobb.