Statsbudsjettet for 2025- hva betyr det for deg?
Statsbudsjettet for 2025
- Hva betyr det for deg?
Mandag 7.oktober kl.10.00, ble regjeringens forslag til statsbudsjettet 2025 lagt frem. Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Hovdenak, kaller forslaget «et av de mest studentfiendtlige statsbudsjettene vi har sett på lang tid». Tuntreet har omformulert forslagene og prosessen fra gresk til norsk, slik at du også kan forstå hva budsjettet betyr for deg som student.
Journalist: Kine Lie
Illustratør: Ingvild Sperstad
Fulltidsstudent eller deltidsansatt?
Mange studenter opplever å måtte søke seg en deltidsstilling ved siden av fulltidsstudier for å få budsjettet til å gå rundt, eller for å kunne spare til et liv etter studiene. NSO jobber iherdig med å sikre studenter høyere studiestøtte, men det har ikke vært en prioritet i årets budsjett. Studiestøtten er nemlig foreslått å øke 2,9% - det er under 400kr ekstra i måneden. Ved første øyekast kan nok dette virke positivt – det er jo en økning? Regjeringen har imidlertid anslått en generell prisvekst på 3%.
Med andre ord; priser på mat, tjenester og det å leve i samfunnet vil øke med 3%, mens studiestøtten vår kun øker med 2,9%. Studiestøtten vil dermed ikke øke i takt med prisveksten slik som lønn gjør og kjøpekraften til studenter vil gå ned.
NSO ønsker at studiestøtte skal øke på likt prinsipp med lønn, som vil si i takt med generell prisvekst i samfunnet. Foreslått lønnsøkning i 2025 er 4,5%. Videre, uttrykker NSO at de nå går inn i forhandlinger med Sosialistisk Venstreparti for å få reversert et av de «mest studentfiendtlige statsbudsjettene vi har sett på lang tid». Ikke bare er økt studiestøtte bra for studentenes kjøpekraft og budsjett, men for lav støtte kan føre til psykisk uhelse blant studenter. Stresset av konstant økonomisk underskudd, og å måtte prioritere jobb framfor studier, sosialt liv og psykisk og fysisk helse kan føre til overarbeidede studenter med dårligere psykisk helse, ifølge NSO.
Sletting av studiegjeld
Regjeringen ønsker også å flytte nyutdannede til landets utkantkommuner ved å tilby å slette deler av studiegjelda di. Dersom man jobber i en utkantkommune i minst ett år, kan man få slettet 25 tusen av studiegjelda. Enda gunstigere er det hvis du flytter til Nord-Troms og Finnmark, hvor man kan få slettet hele 60 tusen kroner. Diverse nyhetssaker viser at studenter vurderer dette, men planlegger å flytte vekk igjen kort tid etter det ene året. Dermed kan man jo stille spørsmål ved hvor effektivt dette tiltaket er. Samtidig som det nok er flere som blir lengre enn de gjerne hadde planlagt, da man fort kan treffe en partner eller får andre jobbtilbud i området. Det kan virke som at regjeringen håper at mange skal ombestemme seg.
Betaling for eksamen
Noe av det som har vekket mest oppsikt blant studentene i neste års budsjett, er at regjeringen ønsker å åpne for at utdanningsinstitusjoner kan ta betalt for å ta opp en eksamen. Studenter som ønsker å forbedre en karakter kan derfor oppleve å måtte betale universitetet for å ta ny eksamen i faget. NMBUs studentleder Oskar Lægland kaller dette en «total skivebom». Ifølge han, er vi nå vitne til en gradvis innføring av kostnader for å studere og han er bekymret for at gratisprinsippet stadig vannes ut.
I 2023 så vi nemlig en innføring av studieavgift for internasjonale studenter. Avgiften gjelder studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS. En toårig master for en student utenfor EU/EØS kan nå koste opp mot én million kroner, og samtlige universiteter opplever nå å ha færre internasjonale studenter i klassene sine. Kritikere av den nye studieavgiften mener studentkulturen blir mindre mangfoldig som følge av den nye avgiften, og at dette henter fram de rikeste og ikke de flinkeste studentene.
Hva skjer videre?
Dette statsbudsjettet er som sagt kun et forslag fra regjeringen, og må videre behandles i Stortinget. Regjeringens forslag blir også kalt «gul bok». I løpet av oktober og november blir budsjettet gjennomgått av Finanskomiteen og i de ulike fagkomiteene. Her kan interesseorganisasjoner som NSO prøve å påvirke forhandlingene ved å legge fram sine synspunkt i såkalte «høringer». Innen 20.november skal Finanskomiteen ha avgitt innstillingen sin til Stortinget, som innleder «finansdebatten». Under finansdebatten skal Stortinget i plenum vedta hvordan budsjettet skal fordeles til de ulike fagområdene og hver fagkomite blir tildelt en utgiftsramme som skal fordeles til ulike formål. I utdannings- og forskningskomiteen skal studenter kjempe om finansiering ved siden av barnehager og skoler.
15.desember skal det endelige statsbudsjettet vedtas, og dette gjelder fra 1.januar. Dette kalles «blå bok». Da vet vi nøyaktig hva budsjettets konsekvenser vil være for studentene i 2025. I løpet av det neste året vil det også skje fortløpende endringer i budsjettet.
