Valgt eller ansatt rektor?

– det er spørsmålet.

Diskusjonen har foregått på Campus i flere år, blant både ansatte og studenter, men har i den siste tiden fått relevans grunnet utgangen av sittende rektors åremål i juli i 2025. Hvordan skal man ansette en rektor for fremtiden? Universitetsstyret besluttet på sitt styremøte 19. september å iverksette en vurdering av fremtidig styremodell. De er nå nødt til å bestemme seg for hvilken styringsmodell de skal gå for, for de neste fire årene. Styret ønsket etter dette møtet innspill fra både ansatte og studenter, og ønsket svar på følgende spørsmål:

Hva er deres prinsipielle holdning til de to ulike styringsmodellene?
Hva er styrker og svakheter ved de to alternativene?
Hva er den beste styringsmodellen for NMBU for de neste fire årene, og hvorfor?

Journalist: Henrik Bakken
Fotograf: Håvard R. Magelssen

Styret nedsatte en arbeidsgruppe som vil bruke svarene fra høringen i sitt saksfremlegg for styret. Arbeidsgruppa består av styremedlemmene Tone Ikdahl og Vincent Eijsink, sekretær for gruppa er advokat Ulf Knoblock. Den endelige beslutningen vil komme fra styret 3. desember i et ekstraordinært styremøte.

Det har tidligere vært tradisjon for valg av rektor her på Ås, men etter fusjonen med Veterinærhøgskolen ble styringsmodellen endret til dagens ordning med en rektor som velges av universitetsstyret og en ekstern styreleder som utpekes av Kunnskapsdepartementet. Dette var til tross for at både UMB og Norges Veterinærhøgskole før fusjonen hadde hatt valgt rektor siden de ble grunnlagt. Ordningen skulle gjelde fra 2014 til 2016. Det at den tidligere tradisjonen bortfalt, kan nok forklare noe av misnøyen med dagens modell, særlig hos de ansatte.

Ved valgt rektor som styringsmodell vil rektor selv fylle styrelederrollen, og til valg kan både NMBU-ansatte og eksterne stille, det stilles dog gjerne som et krav at man er professor. Styreleder Hanne Refsholt uttalte i et intervju med Tuntreet i fjor at en valgt rektor vil få en dobbeltrolle som både styreleder og daglig leder, og mente at det vil gi, «dårligere corporate governance». Ved styremøte 19. september i år var hun en av fire stemmer som stemte imot å igangsette en vurdering av styringsmodell, grunnet de krevende effektiviserings- og omstillingsprosessene NMBU står foran. Det er verdt å legge til at dersom styret skulle bestemme seg for en valgt rektor-modell, vil ikke lenger Hanne Refsholt være styreleder, da dette vil være en rolle rektor selv vil fylle.

Tuntreet tok en prat med AU-leder Oskar Solberg Lægland, som så det som naturlig at denne saken skulle diskuteres på studentrådene, og til slutt på studenttinget. I høringssvaret publisert av Studentdemokratiet fremkommer det etter innspill fra studentrådene ved samtlige fakulteter og diskusjon i studenttinget 21.10.2024 at majoriteten anser valgt rektor som den beste modellen. Solberg Lægland kommenterer følgende om svarene etter studenttinget mandag 21. oktober, «konsensusen er at flest er for valgt rektor, men ikke enstemmig».

Dersom man også leser gjennom de 63 sidene med høringsinnspill fra ansatte og studenter, er det tydelig en overvekt for valgt rektor. Noen av synspunktene som kom er også gitt på vegne av et fakultet eller en organisasjon, for eksempel NTL som er for en valgt modell. På overflaten er det en bred enighet om valgt rektor, men det kommer også frem nyanserte argumenter som understreker sakens kompleksitet, både Studieavdelingen og MINA sin seksjon for økologi og naturforvaltning pekte på at det absolutt ikke er gitt at valg av styringsmodell vil avgjøre hvor godt NMBU vil møte fremtidige utfordringer.

Flere brukte også demokrati som argument. I innspillet sendt inn av Eystein Skjerve kan vi lese følgende: «De fleste norske universiteter har valgt en modell med ansatt rektor. NMBU er med i denne gruppen. Samtidig har NMBU fjernet i praksis alle valgte stillinger på fakultet, institutt og seksjonsnivå. Dette er særdeles uheldig for den demokratiske utviklingen av samfunnet, og universitetene burde være et sted for demokratiutvikling», også MINA sin seksjon for økologi og naturforvaltning pekte i denne retningen: «I en relativt urolig tid hvor mange regimer, også i Europa, beveger seg i en mer autoritær retning er det viktig å hegne om universitetenes autonome rolle. Vi har ingen garanti for at vårt nåværende velfungerende demokrati, med begrenset inngripende i universitetets aktiviteter, vedvarer.»

I likhet med flere av høringsinnspillene som ble innsendt pekte Institutt for Fysikk også på sakens tveeggede sverd: «I modellen med ansatt rektor vil en ha muligheten for å tiltrekke eksterne kandidater med spesielle administrative ferdigheter eller internasjonal erfaring. Universitetsansatte kan imidlertid føle seg underrepresentert i denne modellen på grunn av redusert involvering, noe som kan føre til uenigheter eller redusert tillit til den utnevnte lederen. I tillegg kan en ekstern ansatt møte utfordringer i tilpasningen til universitetets kultur og verdier, noe som potensielt kan skape konflikt eller forsinkelser i tilpasningsprosessen.»

Solberg Lægland mener man ikke skal se bort fra at det å være for ansatt rektor kan bli sett på som den «upopulære meningen», og at det derfor kanskje er flere som vegrer seg fra å dele sine meninger. Allikevel er det noen enkeltpersoner som har delt sine meninger. Seksjonssjef ved fakultetsadministrasjonen på BIOVIT, Eirill Ager-Wick var for å fortsette med ansatt rektor, og argumenterte med at man i en omstillingsprosess trenger stabilitet, og at det derfor vil være et dårlig tidspunkt for å endre ledelsesstrukturen. Student Elias Garvik var også en av de som er for ansatt rektor og skrev blant annet: «Universitetet er ein bedrift som skal få tidskabalen til å gå opp. Ein ansettelsesprosess og ein valprosess tek begge tid, det er berre eit spørsmål om dimensjon. Bedriften skal utfylle ein midlertidig stilling. Ein valprosess krev langt meir samla tid frå ei langt større gruppe folk for å kome fram til eit tilsvarande akseptabelt resultat».

Solberg Lægland påpeker at dersom styret bestemmer seg for en valgt rektor-modell må man gjøre en del omstrukturering til valg, og at dette i så fall må gjøres kjapt, ettersom Siri Fjellheim sitt åremål går ut i juli i 2025. Til syvende og sist er det styrets beslutning den 3. desember det står og faller på.