SAMFUNNET – EN PENGEMASKIN FINANSIERT AV TØRSTE STUDENTER?
SAMFUNNET
- EN PENGEMASKIN FINANSIERT AV TØRSTE STUDENTER?
Det er fredag, og Graskurs del 2 har nettopp ristet fra seg på scena. Folk er på randen av uttørking, og strømmer til ølkranene i Bodegaen. “En øl på tapp, takk! Medlem, ja”. Et serviceinnstilt og frivillig smil møter deg, og en Diggipay-terminal slenges på disken. Tallet ‘62’ skriker i dine skjelende øyne. “Hva i...!”
Journalist: Åsmund Godal
Fotograf: William Fredrik Bakke Dahl
Web distributør: Martha Ingeborg Evensen
Dette kunne vært deg. Det kunne vært meg. Det er det imidlertid ikke. Det er en konstruert situasjon. Men likevel, alle har jo vært på butikken og sett at man kan få en halvliter for ned til 25 kroner. Der trenger man verken flytte på barrikader eller stirre på en branntavle i åtte timer for å få lav pris. På Samfunnet selges ølet i 0,4-liters glass, og du må altså ut med 78 kroner for halvflaska. Det er over tre ganger så mye som i butikken!
I protest snur den fiktive personen i situasjonen vår seg demonstrativt vekk. En fure kommer til syne i panna. ‘Her er det noe som ikke stemmer,’ tenker hen. Vår venn, vi kan kalle hen Torve, forhører seg med folk i køa. Atavan (18, snart 19) mener det er “litt for dyrt, ass.” Andrine (23) stemmer i og presiserer at det er “dobbelt så dyrt som i butikk, men det går bra. Jeg skjønner at Samfunnet må tjene penger.” Anders (20) synes Samfunnet er “artig, men liiitteranne dyrt”, og Ida (21) ytrer at det er “dyrt, men bedre enn andre utesteder”. Til og med Gerhard (26) uttrykker sin modererte misnøye med et “aldri så begredelig, men det kunna vørri vær, skål!”. Stian (19, snart 20) og Sindre (25) synes prisene er knallgode.
Torve fnyser av de to sistnevnte og marsjerer resolutt ut av lokalet. Hen går rett hjem og legger seg. Morgendagens planer om å la seg banke av hamrende tømmermenn og begrave seg i den umulige prioriteringen mellom eventuelle foreningsmedlemskap forkastes. Dagen skal derimot vies til grundig etterforskning. I morgen skal hen komme til bunns i hvordan griske storkonsern som Samfunnet kan håve inn til blodpris fra sårt tørstende og lutfattige studenter.
Før fuglene fiser står Torve opp. Til frokost blir det ikke brødskive med leverpostei, sylteagurk og majones. Det blir øl. Fra butikken. For 25 kroner. Ahhh, digg. Litt irriterende at hun i kollektivet må støvsuge akkurat nå, bare. Au! Ikke beina, da! Dette blir for dumt. Hen tar heller en øl på en av Ås sine barer. Der har de sikkert fornuftige priser.
Vel framme på Jojo’s spør Torve om en øl. 109 kroner. Hva? Hårreisende! Adios, for å si det sånn. Stasjonskafeen, derimot, er trivelig. “Hva tar dere for halvliteren? 109?!” Umulig. Bistro’n? Nope, tro’kke det. Charlie’s! HVA? 115 kroner?! Ås er et forferdelig utelivssted. Torve må til Oslo.
Der besøker hen intet mindre enn 35 utesteder fra representative områder i byen, tilfeldigvis akkurat de samme som Aftenposten besøkte i juli 2023. Dyrest? 169 kroner. Billigst? 74! Men der har de ikke mat, og lokalet er mildt sagt grelt. Gjennomsnittlig ligger prisen i Oslo på 120 kroner per halvliter. Det er langt verre enn i Ås. Torve må ut og oppleve verden. Eller, i hvert fall en viktig del av norske studenters verden. Hen rapporterer prisene i følgende:
Overalt er det godt over dobbelt så dyrt som i butikken! Nokså likt Samfunnet i Ås. Hvordan kan det ha seg?
Torve ramler inn gjennom kollektivdøra hjemme, og er nå så sliten at hen har hamrende tømmermenn og blir hjemsøkt av tanker om hvilken forening hen skal søke. Hen er dessuten langt fattigere enn før Bodega-boikotten. Hen legger seg, og blir aldri å se igjen. Som en langt mer pålitelig erstatning har Tuntreet fått tak i Samfunnets økonomisjef Ola Walberg Nilssen, som kanskje kan svare for seg. TT: Hva er prisen for en øl på Samfunnet i dag? Nilssen: Vi selger 0,4 L på tapp for 62 kroner til medlemmer, 52 for komitémedlemmer og 80 for ordinære. Per halvliter er prisen altså henholdsvis 78 kr, 66 kr og 100 kr.
TT: Hvorfor er det forskjell på disse prisene?
Nilssen: Det er en differensiering vi har hatt lenge. Vi ønsker å belønne de som har påtatt seg mer ansvar, og som jobber flere timer for Samfunnet.
TT: Hvordan er prosentvis salg i de tre gruppene?
Nilssen: Den generelle fordelingen for salg er 50 prosent medlem, 30 prosent komité og 20 prosent ordinær. Dette gjelder både billettsalg og barsalg.
TT: Det betyr (etter et kjapt regnestykke) at dere har en inntekt på 79 kroner per gjennomsnittlige solgte halvliter. Hva er innkjøpsprisen?
Nilssen: Den siste tiden har vi lagt ned mye tid i kartlegging av innkjøp. Det er vi fornøyde med. I dag ligger innkjøpsprisen på 32,40 kr per halvliter, men som vil kunne forandres ut ifra kvantum bestilt igjennom året.
TT: Nettopp. Da er det altså ca. 47 kroner igjen per solgte halvliter. Men hvorfor ikke null? Samfunnet drives jo av frivillige?
Nilssen: Samfunnet er driftet som en utelukkende frivillig organisasjon, så vi betaler ikke ut noe lønn. Men det gjør SiÅs. Hvert år betaler Samfunnet ca. 1,1 million kroner til SiÅs for at de holder skjenkebevillinga. Det er en sekkepost hvor alt av adminkostnader, fakturering, økonomi og regnskapsføring, revisjon, personal- og arbeidsgiverfunksjon og andre kostnader i forbindelse med skjenking, som for eksempel lønn til skjenkevakt inngår. Dette er den såkalte Serveringsavtalen, som medfører stor forutsigbarhet for Samfunnet, og gir oss større frihet til å bedre og utvikle tilbudet.
TT: Så når man selger øl med 47 kr fortjeneste per halvliter, så går en del av dette til å betale SiÅs gjennom Serveringsavtalen?
Nilssen: Ja. Samfunnet har to hovedinntektskilder, billettsalg og barsalg, etterfulgt av mindre poster som medlemsinntekter og annen støtte. Så kan du tenke deg at i et så gammelt bygg, med stort behov for oppussing, krav til teknisk utstyr og så videre, så er de to hovedinntektskildene bærebjelkene for veldig mye.
TT: Hva tjener Samfunnet på salg av drikke?
Nilssen: Du kan få lov til å se salgstallene her. Øl og brennevin er de to viktigste salgene. Folk drikker generelt sett mindre enn før, men sterkere. Vi har gjort en knallbra fadderuke. Det har vært fryktelig gøy. Vi omsatte for rundt 800 000 i totale inntekter bare på fadderuka, men åpenbart med en del tilhørende kostnader.
TT: Hva blir det omtrentlige overskuddet fra salg av drikke på Samfunnet i år?
Nilssen: Ifølge de opparbeidede rapportene så langt for dette året har vi kjøpt inn drikke for rundt én mill, og solgt for 1,85 mill. Legger du på kostnaden for serveringsavtalen på 1,1 mill er vi fortsatt i minus på rent barsalg. Vi har budsjettert for barsalg i 2023 på 2,5 millioner. Dette er noe vi bør nå for å kunne dekke kostnadene tilknyttet alkoholserveringen.
TT: På utestedene i Ås får man en halvliter for 109 kroner. Man trenger ikke betale for medlemskap, eller legge ned utallige timer i frivillig innsats. Men på disse utestedene får alle som har bidratt til å få ølen i glasset lønn. Servitører, renholdere, administrasjon, husleie, vedlikehold. Dette betaler du for gjennom ølen. På Samfunnet gjøres det meste av frivillige, og likevel er ordinær pris per halvliter på 100 kroner. På interne arrangementer selger SiÅs, som ikke driftes av frivillige, halvlitere for 95 kroner. Hvor blir det av pengene Samfunnet tar for ølen?
Nilssen: Det er veldig viktig for oss å gjøre folk klar over hvor pengene blir av. Utesteder i Ås er et dårlig sammenligningsgrunnlag. Samfunnet har et bredt helhetstilbud som er vesentlig større enn pub i Ås eller Ski. Vi jobber innenfor flere bransjer, avholder konserter, revyer, foredrag, seminarer, quizer og drifter en kafé. I det store og hele deler alle Samfunnets underenheter bankkonto. Tuntreet har for eksempel en “nullprofittstrategi”, hvor 1000 eksemplarer skal ut omtrent én gang i måneden. Der koster det jo både med trykkeri, levering, utstyr osv. Dette finansieres av de enhetene som har overskudd. For eksempel bar.
TT: Jeg forstår det slik at dere har mye penger på bok? Nilssen: Ja, Samfunnet har opparbeidet seg en ganske solid egenkapital. Med den ønsker vi å reinvestere i huset. Alt brukes på å bedre og å opprettholde tilbudet.
TT: Men hvor blir det av de store investeringene når det er så mye penger?
Nilssen: Det koster mye å drifte et så gammelt og stort bygg. For eksempel i Rosehagen er det et tak som lekker, og veldig mye er fredet og må gjøres på spesielle måter. Og så er det jo Aud Maxoppussinga, som vi venter på å sette i gang med.
TT: Hvordan jobber dere når dere skal sette prisene?
Nilssen: Vi er ikke ute etter å få så høye inntekter som mulig. Fokuset er å ha stålkontroll på kostnadene, så vi deretter kan gi et best mulig tilbud til medlemmene. Vi ser ikke kun på Samfunnets generelle prisvekst. Det vi vil er å finne den laveste prisen vi kan tilby i tråd med en økonomisk bærekraftig langtidsstrategi.
TT: Hvordan kan det ha seg at man får kjøpt ølen billigere i Klubben?
Nilssen: Klubben er et herlig tilbud, både som serverings- og møtested. Dette vil vi bidra til å styrke og å synliggjøre. Hvis vi gikk i null på ølsalg under festkveld hadde det vært mindre rom for slike tilbud.
TT: Prisene øker overalt. Kan vi vente oss noen prisøkning på Samfunnet framover?
Nilssen: Jeg tror ikke man skal vente seg et prishopp, at man plutselig en fredag kun har råd til én øl. Det er ikke tanken eller strategien. Strategien er å ha full oversikt over Samfunnets kostnader og oppdatere prisene deretter.
TT: Hva synes du selv om prisen på øl på Samfunnet?
Nilssen: Prisene er veldig konkurransedyktige og fine i forhold til det helhetlige tilbudet vi har. Det kan ikke barene i Ås konkurrere med.
Samfunnet er kanskje finansiert av tørste studenter. Men også av frivillige studenters innsats! Om det er en pengemaskin er det i hvert fall en som gir rikelig tilbake. Vi får håpe Torve leser Tuntreets 6. utgave, så hen får fred i sjela. Og at du, neste gang du er i Bodegaen, kan ramse opp for servitørene hvorfor prisene er som de er; og gladelig betale det det koster. Det er tross alt ett av landets billigste utesteder.
