To brune med Martine
To brune med Martine
Martine inviterer oss inn til seg selv og kommenterer at det har vært svært få brune i To brune i det siste. Hun henter frem to kalde lyse-brune i klinkende blått eksteriør og vi setter oss på en solrik terrasse for en prat om livet, frivillighet, motivasjon og engasjement.
“Ikke la det stoppe deg at du aldri har gjort det før”
Journalist: Celine Våga
Fotograf: Ingunn Reimers
Web distributør: Martha Ingeborg Evensen
Hvem er Martine Bingen?
Martine er en livlig sjel fra Fredrikstad som akkurat har levert sin master i miljøvitenskap fra NMBU. Hun er kanskje ikke lenger student, men hun er langt fra ferdig med studielivet. For tiden er hun medlem av studenttingets arbeidsutvalg (AU), og har fått det gjeve ansvaret for studiekvalitet, læringsmiljø og innovasjon. Det neste året skal hun vie sine våkne timer til studentene på Ås og arbeide for at studentene får en bedre hverdag.
Starten på det hele
Det startet med en litt ræv fadderuke, noe som gjorde at den nye studenten Martine og hennes studievenner ikke helt ble riktig introdusert til det ekte Ås, i retrospekt. Hun beskriver det som at det var vanskelig å finne ut hva som egentlig var greia med Ås. Men hun fikk likevel med seg at en del av greia var å engasjere seg. Så hun ble med i inngangskomitéen på Samfunnet i Ås, et sted hun skulle ende opp med å være i mer enn tre år. Hun forteller at hun iblant faktisk kan finne på å stikke av fra festen når hun er festansvarlig (FA) til inngangen bare for å koble av. «Det er her jeg trives ... det er her det starta» forteller hun.
Siden starten i inngangskomitéen har det bare ballet på seg. Martine har tatt på seg en rekke verv, fra fadder og studentambassadør for Naturviterne, til leder i foreningen Collegium Alfa, OKD (overkonserndirektør), ordstyrer på Studentsamfunnets generalforsamling, medlem av ringfestkomitéen og medlem av AU. Hun har fått innblikk i alle former og fasonger av studentfrivillighet og engasjement på Ås, og forteller at erfaringene fra de ulike vervene har hatt stor “tverrfaglig” verdi.
Erfaringer fra sin tid på Ås
Fordelen med å ta på seg et mylder av verv, er at en sitter igjen med livserfaringer en ikke finner andre steder. En av de tingene Martine har lært, er at man ikke trenger noe erfaring for å ta på seg store verv på Ås. “Det eneste du trenger er pågangsmot!” oppfordrer Martine. Før hadde hun en følelse av at man skulle starte i de mindre omfattende vervene og siden jobbe seg opp, men hun har erfart at det ikke har noe å si i det hele tatt. “Ikke la det stoppe deg at du aldri har gjort det før” forteller hun, og deler at før hun stilte til valg som medlem av AU hadde hun ikke hatt noe å gjøre med studentdemokratiet tidligere. I dag er hun glad for at hun turte.
En leder (?)
Martine blir noe perpleks når jeg kommenterer at hun virker som en naturlig leder. Hun ser ikke på seg selv som en leder i det hele tatt, men heller som en del av teamet. Om hun fikk velge, velger hun alltid å arbeide sammen med andre. Hun skyter inn at det å skrive master alene var forferdelig, men overkommelig på grunn av studievennene rundt henne.
Men det er ikke til å stikke under en stol at hun har tatt på seg lederrollen ved flere anledninger. Som leder i vervene hennes har alltid velferden til hennes medarbeidere vært viktig, og hun har prøvd å være en rettferdig leder som respekterer andres tid. I tillegg til å være flink til å planlegge og delegere er hun en av de lederne som stiller opp for sine medarbeidere når det trengs. Hun forteller at hun kjente veldig på at hun ikke kunne oppfordre andre til å jobbe dersom hun ikke gjorde det selv. “Det kommer naturlig å stille opp [for andre]” legger hun til. Høres ut som en leder for meg.
Hun presiserer at det er noen ganger det å være en leder har vært utrolig krevende. Særlig trekker hun frem at rollen som leder for foreningen Collegium Alfa var utfordrende og til tider skummelt. For Martine føltes valgene som ble tatt som leder av foreningen mer personlige, fordi konsekvensene ville gå direkte ut over venninnene hennes. Å kunne skille “arbeid” fra fritid og venner er av de store utfordringene for enhver leder.
Martines “filosofi”
For Martine er det nettopp dette med å ha et skille mellom jobb og fritid som er nøkkelen; om det er som medlem av AU eller som student. Hun forteller at hun er streng på å ta det rolig når hun først er hjemme for å koble av. Et sunt sosialt liv med gode venner er viktig for helsen. For Martine, og mange andre kan vi tro, skal det som skjer på kveldstid motivere til det som skjer på dagtid av skole og jobb. “Ta tid til seg selv og ta vare på seg selv!” oppmuntrer hun. Martine legger til at det også gjelder de rundt deg, og at det å se dem er minst like viktig.
Kjernen i Martines “filosofi” har alltid vært at: “Det skal være bedre etter meg enn da jeg begynte”. For henne har dette tatt form gjennom engasjement og arbeid for de rundt henne. Om det så er arbeid som frivillig på Samfunnet, som en del av foreningslivet eller som en sentral brikke i det politiske arbeidet for studenters hverdag har Martine alltid beveget seg inn i retningen av forbedring og utvikling av Ås for andre. Hun finner stolthet i å være en del av noe større enn seg selv, og ikke minst av fruktene fra arbeidet som man skaper sammen.
Det skal være bedre etter meg enn da jeg begynte
Det er OK å være usikker!
En av de tingene hun håper å ha klart i løpet av sin tid på Ås er å skape større rom for usikkerhet. Eller, bedre forklart: Større rom for å tørre å spørre om en er usikker på noe eller rett og slett lurer på hvorfor det er som det er. Alle har startet et sted, og alle har vært nye en gang. Selv prøver hun stadig å være et godt eksempel og spørre oftere. Av og til er det bare et godt spørsmål som skal til for å få til en endring som burde blitt gjort tidligere. “Vi kommer ingen vei om vi skal gå i de samme sporene” legger hun til, “det vante er kjent, men usikkerhet kan fryde”.
Veien videre
Etter å ha tilbrakt store deler av sin tid i arbeidsklær i en støvete Bodega er Martine ved sin (kanskje) siste del av studenttilværelsen på Ås. I et år skal hun nå arbeide for at studentenes hverdag på Ås blir minst like bra som hennes, om ikke flere ganger bedre. Når jeg spør henne om hva som ligger bakenfor horisonten som er AU og NMBU, har hun ikke mye å ramse opp. Ingenting faktisk. Hun forteller at hun tidligere ville vært stresset over å ikke ha en plan for fremtiden, men at det nå egentlig er “ganske nice”. Martine er sikker på at hun kommer til å finne noe hun trives med, og avslutter intervjuet med mantraet “det ordner seg alltid til slutt!”.
Hilsener til Martine
GULLgode Bingen,
Helt siden du kom inn i vår kjære forening anno 2020, har du virkelig satt ditt preg. En som sier nei, har du aldri vært kjent som, og om det ikke er minst åtte baller i luften på en gang, passer du på å kjapt skaffe deg et verv til. Man kan være sikker på at ting går i orden når du har ansvaret, enten om det er å kjefte på politikere eller å fullføre 3000m øl (med stil). Heldigvis for oss, påtok du deg også ansvaret for at jentene kom seg på Gulltur. En opplevelse vi, Krakow og Gregor sent vil glemme!
Vi er SÅ stolte av deg og alt du får til!
Masse kjærlighet fra gulljentene dine i Collegium Alfa<3
Hællæ beste Bingen!
Å ha fått gleden av å bli ledet av deg, og samarbeide med deg som styret i Collegium Alfa, er noe vi alle tre ser tilbake på som en utrolig hyggelig tid! Du har en unik egenskap der du kan balansere autoritet og alvor med en fantstisk humor, som gjorde deg til en trygg og behagelig leder både for oss og for resten av foreningen.
Vi fire ble et godt team og enda bedre venner i denne perioden, hver anledning med deg var et høydepunkt enten det var på styremøte eller på nach. Du er en sterk, effektiv og kul dame som tar utfordringer på strak arm. Vi er imponert over ditt øvrige engasjement i Ås og er veldig stolte over å se hvor godt du klarer alt.
Mange klemmer fra dine x-kollegaer Hedda, Gunhild og Ylva, Collegium Alfa styret H21
Martine,
BingBing,
Martine B.
Det er med glede og kjærleik vi skriver en hilsen til ære for deg. Med stå-på-vilje og bein i nesa har du tatt Ås, og oss, med storm. Du imponerer stadig, både med drill og fem glass akevitt i hånda. Som selvutnevnt sjefsheks er det lite som går deg hus forbi, til stor glede for oss andre. At det går an å bli like overrasket hver gang du åpner de daglige snapene fra moren din, og får se «fiiin puus», er for oss andre vanskelig å forstå. Vi er likevel stolte over å kunne kalle deg, Hvalers svar på «kjekk snekker», vår venn.
Vi er veldig gla´ i deg og strålende fornøyde med at du ikke har forlatt Ås enda
Så langt er det bare en runkering
Kjøss og klem, Sigridx5
Kjære Martine
Takk for utrolig mange fine minner og opplevelser gjennom 5 år på NMBU; Sverige-turer med Adam, mange gode timer på studentsamfunnet, lange dager på lesesalen, hytteturer og ferieturer. Du er alltid med på alt, selv brettspill, og vi var alltid velkomne på kaffeslabberas og festligheter i Bunkersen. Engasjert, stå på vilje og inkluderende er ord vi forbinder med deg. Årene som student hadde ikke vært det samme uten deg. Lykke til med veien videre! Vi ser fram til mange flere sene kvelder og gode minner!
Hilsen Pentægån-gjengen
