Utleier mareritt
Utleier mareritt
Journalist: Bonnie Suntherland
Illustrasjon: Viktor Talgøe Syvertsen
Marerittet begynner
Jeg sto og vasket opp da den nye romkameraten min påpekte den hvite flekken som var impregnert i benken bak kranen. «Mugg er farlig for helsa di», sa han, «men jeg har allerede snakket med utleier som skal fikse det.» Det var august, jeg hadde akkurat flyttet til Ås, og denne ubehagelige overraskelsen ble bare begynnelsen på en over et år lang uenighet med utleieren min.
Muggen som vokste på kjøkkenet var ikke det eneste problemet med huset. En del av benkeplaten ved siden av steketoppen var løs og falt flere ganger ned i skuffen under. Hvis vi dusjet for lenge, eller for kjapt etter hverandre, ble hele badet oversvømt. Det tynne dosetet skled rundt på porselenet, så du måtte sette deg veldig forsiktig. Vi ble også kun gitt ut en nøkkel, som jeg og mine åtte romkamerater skulle dele. Jeg kunne fortsatt listen i det uendelige.
En lørdag morgen våknet jeg av at noen banket på soveromsdøra mi. Der sto en middelaldrende mann og sa jeg hadde tatt rommet hans. Utleier hadde tydeligvis glemt han, leid ut rommet til meg, for så å hjelpe meg å tømme rommet for mannens eiendeler.
Muggen
Maten min mugnet etter kun få dager på kjøkkenet. Jeg opplevde unormale helseproblemer, som er vanlige symptomer når man eksponeres for mugg. I oktober sendte jeg er skriftlig forespørsel. Utleier svarte at muggen ville bli fikset neste uke.
Hver uke spurte jeg om oppdateringer. Hver uke fortalte han meg «noen kommer neste uke». Etter hvert ble det levert nye benkeplater, som ble liggende i gangen og sperre for soveromsdøra til en av de jeg bodde med i seks måneder. Senere kom det noen og skar vekk de mest mugne bitene av benken. Dessverre etterlot dette kun et relativt stort hull på benken, som muggen begynte å krype inn i.
Innen desember var det bare klærne mine som bodde der; jeg spiste og sov hos en venn. Jeg hadde lest meg opp på lovverket og fått råd fra en rekke kilder. Jeg informerte utleier om at jeg ville holde igjen husleien til muggen var fikset, og at jeg kom til å flytte ut før jul.
Hele oppstyret stjal både tid og energi – jeg leste lovverk, lette etter ny bolig og leste til eksamen. Fem av ni leietakere flyttet ut etter kun fire måneder (og de resterende ble ikke mye lenger). Jeg kunne ikke gjøre noe for å forhindre at han leide ut huset. Den siste resten av energi gikk med på å få tilbake depositumet han hadde tilegnet seg på ulovlig vis. Jeg sendte han meldinger, og han lovet at han skulle sende det i løpet av to dager, neste uke, neste måned. Etter flere måneder med falske løfter kom det fram at han ikke engang hadde kontonummeret mitt.
I juni lærte jeg at utleier hastig hadde flyttet inn i huset, og at kun en leietaker hadde fått igjen depositumet, som hadde kommet i tre separate overføringer. Mitt eneste håp var å sende saken til Husleietvistutvalget (HTU), som håndterer uenigheter mellom utleier og leietaker. Jeg varslet utleier som sa: «Bare gi meg tre dager. Jeg har penger på vei.»
I november erklærte HTU at jeg hadde vunnet saken, men at de ikke kunne håndheve kravet: jeg måtte ta saken min videre til Namsmannen. De kan, i motsetning til HTU, trekke penger direkte fra bankkontoen til utleier. Byråkrati og flere ikke-overholdte frister tok oss til mars. Jeg hadde nå prøvd i 15 måneder, for å få tilbake 13500 kr (pluss 1600 kr rente). Men ventetiden var endelig over – politiet avsluttet saken. De fant ut at utleier ikke hadde noen arbeidsgiver, ingen inntekt, ingen sparepenger, og at han ikke eide noe av verdi (huset er eid av noen andre). Mannen som kjørte Tesla og skrøt til oss om Penthouse leiligheten sin i Oslo hadde ikke råd til å betale meg tilbake. Jeg skylder nå 1500 kr i saksomkostninger, og han skylder ingenting.
Et delt mareritt
Min leie-opplevelse er på noen måter unik, og absurd, men ikke unormal. Jeg snakket med en annen student, «Sam», som var klok nok til å unngå den ulovlige depositumsinnbetalingen, men måtte fortsatt hanskes med en rimelig ubehagelig utleier.
Når vinteren kom krypende ble det tydelig hvor dårlig isolert huset var. Varmet forsvant ut langs dørkarmen. Sam kunne kjenne vinden blåse ved å stå ved et lukket vindu. Kondens rant ned på innsiden av glasset. Utleiers svar var at de burde tørke vekk kondensen på vinduene med jevne mellomrom. «Jeg kan ikke gjøre det hvert 20. minutt», kommenterer Sam. Utleier skjente også ut leietakerne for strømbruken, i stedet for å fikse isolasjonsproblemet. Flere ganger hadde utleier kommet til huset og låst seg inn uten å banke på, for å sjekke termostaten. Da han en gang så at termostaten sto høyere enn han ønsket, hadde han skreket til leietakerne. «Vis meg loven som sier at utleier har rett til å bestemme temperaturen», sier Sam. Utleier foreslo også å trekke ut fryseren for å spare strøm, selv om den var full av mat. I tillegg valgte utleier å ikke snakke engelsk til internasjonale studenter fra tid til annen, som om han hadde glemt hvordan.
Sams utleier, som så mange andre, bruker ettårskontrakter som normalen. Denne typen korttidskontrakter er kun tillatt ved spesielle unntak, som ved leie av studentbolig eller i tilfeller hvor leietaker bor i samme hus som utleier. Ved å bruke ettårskontrakter kan utleier øke leien hver gang det signeres en ny kontrakt, uten å måtte forholde seg til konsumprisindeksen.
Utnyttelse
Studenter er ekstremt sårbare for utnyttelse under privat leie. Uerfarne, naive, og med tidspress, begrenset budsjett og andre, mer pressede prioritering kan det føre til at studentene ikke ønsker eller vet når de burde si ifra. Uforsiktighet fra tidligere leietakere kan også føre til tilstandsproblemer på boligen.
Hva er løsningen? Ikke vet jeg. Men her kommer noen tips til hva du skal unngå:
Gule flagg (vær skeptisk)
Bildene på Finn.no er gamle, og helt tydelig gjenbruk. De har heller ikke bildetekst.
Beskrivelsen på Finn.no er så gammel at den referer til UMB og ikke NMBU.
Det er uklart hvor mange rom som er i huset, og hva leieprisen er på hvert enkelt rom.
Flere (3+) rom i huset er ledige samtidig (tidligere leietakere har rømt).
De leier kun ut til spesielle grupper, som studenter (enten så kan de ikke loven eller så bryter de den bevisst – ikke seriøse aktører).
Du kommer til visning og utleier er der ikke.
Adressen står ikke i Finn.no annonsen.
Gode tips
Dokumenter alt! Ta bilder eller videoer når du går på visning, og når du flytter inn. Dette viser alle feilene og manglende som var til stede fra før.
Når du spør utleier om å få noe fikset, send det skriftlig. Hvis du snakker med utleier personlig, kan du sende en melding i ettertid med en påminnelse om hva dere diskuterte.
Et gyldig depositum står på en egen depositumskonto med leietakers navn.
Forhandle med utleier sammen med de du bor med.
Røde flagg (kom deg ut!)
Det er stor utskifting av leietakere, eller det er så mange ledige rom, at Finn annonsen permanent ligger ute.
Utleier holder tilbake informasjon eller er vanskelig å komme i kontakt med.
Utleier ønsker depositumet utbetalt til sin private konto fordi «det går alltid så greit».
Utleier klager på prisen ved å lage en depositumskonto.
Det er ikke mulig å snakke med leietakere som bor der. Enda verre er det hvis leietakerne selv ber deg komme deg unna, mens du enda kan.
Utleier virker å være klar over at loven brytes.
Det står oppført i kontrakten: «Leies ut som den er», frist for å varsle utleier om feil og mangler, eller lignende. Å signere en slik kontrakt svekker retten din til å få fikset ting senere.
For å få hjelp
Jussbuss – juss-studenter i Oslo som tilbyr gratis hjelp. Sju spesialområder, inkludert husleierett.
Juridisk Rådgiving for Kvinner (JURK). Juss-studenter i Oslo som tilbyr gratis rettshjelp for kvinner. Flere spesialområder, inkludert husleierett.
Jussformidlingen. Juss-studenter i Bergen om tilbyr gratis rettshjelp. Deriblant husleierett.
Leieboerforeningen (LBF) – fellesforeningen for leietakere. Et studentmedlemskap koster 250 kr i året, og inkluderer rettshjelp og full tilgang til digitale ressurser.
Husleietvistutvalget (HTU). Deres nettside om «dine rettighet og plikter»: www.htu.no/rettigheter-og-plikter
Myndighetens nettside «Nyttig å vite om huseieloven»
Kilde:
Leieboerforeningen, Tidsbestemte leieavtaler – lov eller ikke lov?
Reglene om husleie og leieøkning
