Når campus blir utrygg
Når campus blir utrygg
Den 19. Desember 2022 mottok Regjeringen Straffelovrådets rapport om samtykke og seksuelle overgrep, som foreslår en oppdatering av Samtykkeloven. Disse endringene kan mulig løse lovens problematiske natur, som roter til forståelsen om hva frivillige seksuelle forhold innebærer.
Journalist: Elina Turbina
Oversetter: Kjell Ertesvåg
Illustratør: Viktor Talgø Syvertsen
Hvordan definere seksuelle overgrep
Den norske definisjonen av voldtekt som kan straffes av loven, antar vold eller trusselaktig oppførsel der offeret er ubevisst eller ikke har evnen til å motstå. Lovforslaget vil utvide definisjonen til enhver seksuell handling der en av partene ikke er villig til å delta, og heller ikke er i stand til å uttrykke samtykke gjennom ord eller handling. Rådet foreslår også at loven burde styrkes, slik at den også dekker oppfordring av sårbare individer til å delta i seksuelle handlinger, slik som kan gjøres med rusmidler eller alkohol.
Dette, samt justeringer av Samtykkeloven, er viktige steg som kan tas for å øke bevisstheten om hva forhold med samtykke faktisk innebærer, i tillegg til å skape rettferdighet for flere offer for seksuelle overgrep. Men den nye definisjonen av voldtekt har fremdeles ikke blitt innført i loven, noe som gjør at seksuelle overtramp forblir et tema med gråsoner i Norge
Aldri ok?
På Ås har seksuelle overgrep vært et relevant tema siden #MeToo-bevegelsen oppstod. I 2018 signerte NMBU, SiÅs, Ås Feministiske Studenter og Samfunnet i Ås ALRDIOK kampanjen, som en innsats for å gjøre campus-området til et tryggere og mer inklusivt område uten diskriminasjon eller misbruk. Regelmessige debatter har omhandlet samtykke og overfall - noen av disse debattene har vært dekket av Tuntreet de siste fem årene - og dette skjer ikke uten grunn. I TT-tabu-artikkelen om å sette seksuelle grenser (TT09; 2017) svarte 27% av de 568 deltakerne at de hadde opplevd seksuell trakassering på Ås.
Det virker som at konseptet om samtykke ikke er fullt forstått på campus, slik som det heller ikke er i Samtykkeloven. Vi signerer kampanjer og avdekker urimelige dynamikker på campus, men likevel dukker det opp saker om seksuell trakassering som aktuelle saker, semester etter semester. Det virker kanskje ikke slik, men campus er langt fra et trygt sted for alle studenter.
Rapportering på NMBU
Nå for tiden er systemet for å rapportere tilfeller av seksuell trakassering, ikke godt nok for å sikre at studentene og personalet er trygge. Bortgjemt i kaoset på NMBUs nettside finnes det en seksjon som heter “Si Fra!”. Den har en stor liste med utallige ansatte en kan kontakte for å rapportere hva som har skjedd, og det finnes en like stor liste med instanser både på og utenfor NMBU. Etter en uendelig lang liste om hva en kan gjøre etter noe ubehagelig har hendt, kan en til slutt finne en lenke til en utvendig ressurs som kalles HMShåndboken (som bare er tilgjengelig på norsk). Der må en også gå gjennom en like lang og uoversiktlig liste, før en til slutt finner ut at det er et nett-skjema for å direkte rapportere seksuell trakassering på campus. Dette skjemaet handler ikke bare om trakassering, noe som gjør det enda mer forvirrende, dersom en skal finne ut hva en skal gjøre om en har blitt overfalt.
Hverken Samfunnets nettside eller SiÅs har noen informasjon om hva en skal gjøre i en slik situasjon på deres områder. Å behandle noe så delikat, vondt og traumatisk på en så tungvint og komplisert måte gjør det demotiverende for de som prøver å anmelde og søke om hjelp fra universitetet. Dette er absolutt ikke standarden universitetet burde ha for verken studentene eller de ansatte.
Endringer er på vei
Studenttingets arbeidsutvalg, AU, har meldt at dette året skal de forenkle denne prosessen, og at det skal være økt bevissthet om hva som er akseptabelt og uakseptabelt på NMBU. Selv om loven ikke har klargjort noe så åpenbart som hva voldtekt og overgrep er, burde vi som unge og opplyste mennesker, forstå at moraliteten vår er viktigere enn rett lovføring.
Ifølge AU-medlem Åse Vigdisdatter Nytrø, vil NMBU få en forbedret nettside i den nære fremtiden. Sammen med denne endringen, vil AU og journalisten på denne artikkelen sikre at rapportering av seksuelle overgrep blir enklere og mer proaktivt. Det skal innføres en lett tilgjengelig, direkte portal som fører rett til kontaktpersoner som øyeblikkelig vil ta opp saken. I tillegg vil portalen sikre at en får lett tak i ressurser studenter kan ta nytte av, dersom noe skulle skje på Ås eller i nærområdet. Campus burde også få større forståelse av hva samtykke er. Dette betyr at en må ha seminar for nye studenter og foreningsmedlemmer, ressurser om dette emnet og nulltoleranse mot dårlig oppførsel.
Å behandle roten av saken
NMBU burde gå til roten av saken, ikke bare symptomene. Dette betyr at en må ta seksuell trakassering på alvor, og tillate rom for ubehagelige samtaler og konfrontasjon om hva en selv tror, og hvordan ens handlinger kan påvirke folkene rundt deg. Sist, men ikke minst, dersom du er usikker på om du trakasserer noen: Dersom du ikke får en ‘Fuck yes!’ som svar fra personen du er med, er svaret heller ‘Fuck no!’
Her er noen nyttige ressurser du kan bruke dersom du ser eller opplever seksuell trakassering, eller overgrep:
Politiet: 112
Legevakt: 116 117
Vold- og overgreplinjen: 116 006
Hjelpetelefon mental helse: 116 123
Krise- og incestsenteret i Follo: 64 97 23 00, post@kisif.no, Langbakken 9, Ås Overgrepmottaket ved Legevakten i Oslo (open 24/7): 23 48 70 90, Storgata 40, Oslo.
Oslo Krisesenter: 22 48 03 80, postmaster@oslokrisesenter.no
NMBU (midlertidig): Besøk siden ‘varsling av kritikkverdige forhold’ og bruk linken til anmeldingsportalen (den tredje lenken til høyre).
Dersom du er usikker på hvem du burde snakke med om situasjonen, kontakt AU: studenttinget@nmbu.no, U118, eller NMBU-ansatte som Iben Andersen (lederen av Studentinformasjonssenteret), 97103845, iben.andersen@nmbu. no, og Bodil Nordreval (saksbehandler i Studieavdelingen og sekretær i Læringsmiljøutvalget), 97179673, bodil.nordreval@nmbu.no.
