Eksamensstress med Erik Bertrand Larssen

Eksamen nærmer seg med stormskritt. Kanskje du har øvd mye, eller kanskje du ikke har åpnet boka. Når du tenker på eksamen får du litt vondt i magen, som mageknip. Hvordan skal man håndtere denne perioden med stort press på best måte? Erik Bertrand Larssen har noen gode tips som vi alle har godt av å høre.

Journalist: Silje Bie Helgesen

Illustratør: Anne Trætteberg Reitan

Erik Bertrand Larssen har jobbet med mental trening i 16 år, og har trent noen av Norges, og verdens største idrettsstjerner. For å nevne noen står Casper Ruud, Martin Johnsrud Sundby og Stig-André Berge på listen hans. Som tidligere fallskjermjeger har han opparbeidet en karriere som setter han på topp blant mentaltrenere. I tillegg har han skrevet og gitt ut fire bøker om mental trening.

Nervøsitet

I eksamensperioden kan man føle på mye nervøsitet, men hvorfor det?

“Mennesker har en tendens til å kjenne på frykt når noe er viktig. Når noe står på spill som kan få en følge, kommer frykten”, sier han.

Han forklarer at mennesker synes det er ubehagelig å bli vurdert, og sette seg i en situasjon hvor man kan bli kritisert. Det er nettopp det man gjør når man skal ta en eksamen.

“Det å bli vurdert stammer tilbake til evolusjonen, og man forbinder frykt instinktivt med at man risikerer å bli utestengt fra en gruppe”, sier Bertrand Larssen.

“Hvis jeg hadde skåret av deg armen, hvis du ikke klarte å være rolig i eksamensperioden - hadde du da klart det?”

Å takle nervene

Man bør tenke gjennom hva som kan bidra til en eksamensperiode uten for mye nervøsitet.

“Det er fullt mulig å gjennomføre en eksamensperiode med fullstendig ro, vi mennesker har kapasitet til det”, forteller Erik. Han har sett mange kirurger og idrettsfolk under et enormt stort press, som håndterer situasjonene med beina planta i bakken.

Planlegg og strukturer

“Gjør gode forberedelser, lag en god plan opp mot eksamensperioden hvor man strukturerer når du skal gjøre hva”, sier han.

Mange leser og øver febrilsk den siste tiden før eksamen, og dette er en felle som kan forverre både nerver og kunnskapsmengden.

“Bruk tid på å lage en god tidsplan når det er to til en uke igjen, sett opp timeplan for lesingen. Da vil planen gi ro, dersom man følger den”, forklarer Bertrand Larssen.

Prioriter de viktigste kapitlene, og det som de vanligvis spør om på tidligere eksamener.

Han forteller at studenter kan ha en tendens til å tillate seg å være nervøse, uten å nødvendigvis være villig til å endre på adferden som kan knekke koden.

“Relativt sett så er ikke dette livstruende farlig, og derfor er det mange som ikke utfordrer seg selv til å endre på studiemetoden”, nevner han.

**Erik Bertrand Larssen, mentaltrener.**

Manifestering

“Det man uttaler, manifesterer man. Vær bevisst på hvordan man snakker til seg selv”, sier Erik.

Dropp de negative samtalene om eksamen. Han forteller at man bør si høyt at eksamen skal gå bra, og at man skal ha full kontroll over pensum.

“Det er mange som syter til hverandre for å få en form for støtte, bytt sytingen ut med - dette skal jeg takle, dette skal jeg håndtere”, forklarer han.

Hodet og kroppen

Når man bevisst prater positivt før og i løpet av perioden, kan man visualisere den personen man ønsker å være. Lag en film i hjernen som viser hvordan man ønsker å oppføre seg, og hvor bra man gjør det før og på eksamen. På denne måten trener man hodet til å kopiere det man har spilt av i hodet på forhånd.

Måten man beveger kroppen har også betydning.

“Dersom man ønsker trygghet, så skal man bevege seg med trygghet. Gå sakte og med selvtillit, stå bredbeint og kassa frem”, sier han.

Kort oppsummert bør man forberede seg med en god tidsplan, snakke seg selv opp, manifestere og visualisere, samtidig som man bør går med selvtillit i stegene.

“Alle disse endringene vil forsterke en god eksamensperiode”.

Hva gjør jeg hvis jeg får hjerneteppe?

“Først og fremst, ikke tenk på forhånd at det kan skje. Det er ikke lov å si ord som nervesammenbrudd, angst og hjerneteppe. Jeg bruker ikke sånne ord, det stresser bare hodet”, sier Erik.

Dersom man sitter på eksamen og hodet tappes for kunnskap, skal man trekke pusten og gi oksygen til hjernen.

“Rekalibrer deg selv, sett deg tilbake i stolen og våg å bruke litt ekstra tid”, forklarer han.

Dersom man får en kortslutning, kan man notere og brainstorme på et papir. Dersom man kan stoffet, så vil det komme tilbake.

Vri om trøtt - sliten, til energi + positivitet

Som student kan eksamenene ligge tett opp til hverandre. Kanskje alle tre til fire stykk er satt opp samme uka. Man kan være trøtt og sliten etter første test, men boka til neste eksamen venter i det man kommer hjem. Hvordan skal man dytte hodet opp og fortsette uken?

“Vær så strukturert at man slipper å lese mye i denne uka. Her skal det være mulig å se igjennom hovedpunktene”, forklarer Bertrand Larssen.

Dersom man ikke er forberedt til en slik stressuke, har Erik noen tips:

“Ta pause”

Gjør noe helt annet når du kommer hjem. Svøm, gå tur, vær med venner eller ta en joggetur. Det er en dårlig idé å komme hjem fra eksamen for å gå rett på boka. Hjernen får en form for hvile hvis den endrer fokus og kobler av.

Han sier at det er viktig å ha i bakhodet at man er laget for å tåle stort press, og hjernen tåler å være konsentrert over ganske lang tid.

Det er et privilegium å få lære

“I andre land får barn og kvinner ikke lov til å gå på skole. I Afghanistan slåss vi for demokrati og for at jenter kan gå på skole. Det var derfor rart å komme tilbake til Norge hvor studenter syns det å lære helt frivillig er veldig hardt”, sier han.

Erik ler litt og forteller at det å komme ut i arbeidslivet med store oppdrag og prosjekter, kan få eksamensperioden til å virke som et lite blåbær.