Dopaminfasten
Dopaminfasten
Netflix, Spotify, sosiale medier, push-varsler, likes. Det kan virke som at menneskeheten går hodestups ned i et allerhelvetes dopaminmisbruk som fører oss dypere og dypere ned i et inferno av kortvarige gleder og fatal uoppfinnsomhet. Noen må føre kampen mot dopaminkaskaden, og vi, beboerne av “Vakttårnet” på Brønnerud, tok oppdraget.
Journalist: Benjamin Alexander Faulkner
Fotograf: Åsne Sørlie-Nordnes
Medvirkende: Åsmund Godal Tunheim, Ole Holthusen og Josterin Fyrvik
Dopamin – vår kjæreste rus
For å sikre vår arts overlevelse må vi spise, drikke og ha sex. En metode hjernen benytter for å få oss til å gjennomføre disse oppgavene, er hormonet dopamin. Mange stoffer, som kaffe eller kokain, påvirker dopaminnivået. Årsaken til at vi får ølbriller og tilsynelatende kan forsyne oss av hva som helst som ambulerer på to bein, er fordi alkohol øker nivået av hormonet i lystsenteret. Vi er alle forelsket i hverandre når vi er på spriten, og det er en vakker tanke. Problemet er at når vi får dette rushet vil vi – som med alt annet gøy - bare ha mer av det, og kjedes av øyeblikk vi før kanskje kunne oppleve som svært artige.
En faste
Hypotesen for forsøket er: hvis man aktivt unngår overflødige kilder til dopamin vil terskelen for å oppnå en dopaminrus synke, og selv kjedelige ting kan oppleves som morsomme. Husker du, under de verste koronatidene, da det var vill fest bare fordi to personer kom på besøk? Lik raske og trege karbohydrater unngår vi de raske gledene, og skal bare nyte de langsomme: bøker, tankevekkende filmer, gode sosiale interaksjoner, matkunst – ting man vokser på og som har substans. Den gylne gral i dette pseudovitenskapelige forsøket er at skolearbeid endelig skal bli artig – at man transcenderer til det akademiske supermennesket som sikler etter teoriartikler og jubler orgiastisk når man får en ny skoleoppgave.
Avrusningen
Det er ironisk at vi, i en tid hvor samfunnsrestriksjonene ble opphevet, påførte enda verre restriksjoner på våre egne kropper og sinn. Etter litt leting på nettet fant vi ut at det allerede fantes en lang rekke oppskrifter på dopaminfaste, som oftest varer i 24 timer. Dette er jo bare en morsom skrøne - ikke et forslag til livsstil. Vi fant på vår egne:
§ 1. Alt av rusmidler er forbudt.
§ 2. Ingen væske er i utgangspunktet tillat unntatt vann.
§ 2.1. Te er tillatt til medisinsk bruk.
§ 2.2. Det velges fire sorter som alle kan drikke én enhet av om dagen. Dette er for å opprettholde en relativt oppegående mentalitet.
Benjamin: Grønn té
Åsmund: Kullsyrevann
Ole: “Svensk multivitamin fruchtdryck”
Jostein: Sukkerfri saft
§ 3. Ikke noe søtsaker, potetgull er eller annet snask som kan nytes. Kjøtt er for godt og må derfor forbys.
§ 4. Bakgrunnsmusikk er ulovlig. Musikk skal utelukkende lyttes til, danses til eller synges til.
§ 5. Man kan bare se på underholdning på skjerm i lag med andre.
§ 6. Interagerende berøring av egne og andres intimsoner er forbudt.
§ 7. Pornografi er forbudt.
§ 8. Alle sosiale medier er forbudt med unntak av Facebook til kommunikasjon.
§ 9. Det skal aldri være dugg på baderomsspeilet. Dusj kaldt.
Løpende vurderinger
Hele kollektivet falt under ljåen til omikron, også kjent som Svartesnufsen, da vi satte ut på vår indre ekspedisjon. Derfor gjorde vi et unntak og tillot ubegrensede mengder med te for «medisinsk bruk». Underveis ble fellesmiddagen den eneste kilden til ubegrenset dopaminrush, noe som resulterte i en burlesk kabaret av kjøtt og flesk kvelden den 24. februar. Etter dette innså vi at det ble altfor mye dopamin i omløp. Derfor vedtok vi å forby kjøtt fullstendig, og utforsket andre måter å lage god mat på.
Det gode liv
Gjennom den andre uken, når vi hadde kastet fra oss mange av vanene våre, opplevde vi en forunderlig fredsommelighet. Før ble man revet mellom den ene gleden og den andre, men vi levde akkurat det samme gamle livet – bare uten ting vi før hadde tatt for gitt. Selv det daglige inntaket av Munkholm eller kaffe, som så lenge har vært en integrert del av vår kollektivkultur, savnet vi ikke. Det må nevnes at det å være klinkende edru på Samfunnet er en opplevelse i seg selv!
Syndefallet
Gjennom fasten lærte vi mye om oss selv, som for eksempel hva vi egentlig vil nyte her i livet, og hvordan man kan oppnå det på andre måter. Målet var å bli hyperstudenter, men skole ble ikke morsommere – bare noe vi gjorde i mangel av noe annet. Vi levde som fromme munker, og skrev ned våre synder på kjøleskapet. På søndagen, den siste dagen av vår faste, snudde vi tvert om: her skulle syndene florere. Hvor mye dopamin har kroppen til rådighet? Vi åt, drakk og danset som keiser Caligula til klokka var tre. I etterkant var dette dopaminrushet ikke annet enn en varm sydlig bris: god når den er der, men så er den borte.
Tilbakeblikk
To tolvpakker Tuborg, to flasker schnapps, fire kilo godteri, potetgull og multebærlikør i pisket krem skapte ikke noe særlig varig inntrykk i livet, for da vi våknet dagen etterpå var tilværelsen akkurat som før. Det er kanskje den aller største lærdommen: før du tar en fyllekule eller et annet ekstravagant og påkostet nytelsesprosjekt, husk at det bare vil forbli som et vagt minne. Men det er nettopp disse minnene som danner grunnlaget for våre liv og for hvem vi er. Vær ved godt mot, omgi deg med gode ritualer og vaner, og nyt livet på din måte. Men lov meg én ting: aldri ta det gode liv for gitt, særlig i denne stormfulle verdenstiden. Skål!
