To brune med Hedda Hedda Mejlænder-Larsen

Jeg møter Hedda i Klubben. Hun fikk velge hvor vi skulle møtes, basert på hvor hun føler seg mest «seg selv».

På den grønne genseren hennes lyser logoen til samfunnet opp. De smilende øynene kikker igjennom brilleglasset. Vi er klare for to øl og en god, lang samtale.

Journalist: Silje Bie Helgesen

Fotograf: Astrid Moltu

Introverten som ble ekstrovert   

Hun klør seg i det korte, rufsete håret i det jeg ber henne fortelle om hvem Hedda Mejlænder-Larsen egentlig er. Hun innrømmer at hun ikke er særlig god på å prate om seg selv. Hedda tenker litt før hun sier at hun pleide å være en tilbakeholden person, noe som står til stor kontrast hvordan vi fleste kjenner henne. Hun følte at hun ikke passet helt inn i Bærum, og at det var vanskelig å finne plassen sin.    «I ungdomstiden når alle ville være så konforme som mulig, så tråkket jeg på fortauet mens alle andre gikk midt i veien».   

Hedda fant sin egen vei, og brydde seg ikke om noen fulgte etter stien hennes. Det var derfor en befriende følelse når hun kom til Ås, og så at alle tråkket sin egen sti.   

Farmor og havet   

Hedda vokste opp i en storfamilie i Bærum, nært til farmor og farfar.    «Hver lørdag åpnet farmor og farfar huset, og lagde rundstykker og lunsj for hele familien. Det har vært et holdepunkt i barndommen min». Farmor har vært viktig i livet. Hedda forteller at hun satt og holdt henne i hånden hele dagen før hun gikk bort.   

Hun smiler og forteller om sommeridyll på Sørlandet hvor storfamilien har flere hytter på samme tomt. Hedda beskriver det som en slags feriekoloni med sine tretten søskenbarn. I havgapet føler Hedda seg hjemme, med det klare saltvannet som viser vei rett ut til Danmark.   «Jeg er oppvokst med båtliv og havet, lukten av hav og salt er best. Ås hadde vært perfekt hvis det lå ved havet».   

Veien til Ås  

Hedda startet studietiden sin et helt annet sted enn i Ås. Hun forteller at hun startet på juss i Stavanger etter videregående skole, hvor hun studerte i hele to år før studievalget ble snudd om. «Jeg fant tilbake til røttene ved matten og fysikken, da både mamma og pappa er sivilingeniører». Hvor kunne man studere industriell økonomi? Etter mye frem og tilbake valgte Hedda Ås, noe som hun aldri kommer til å angre på. Hun sier at det er rart å tenke på hvilken versjon av seg selv hun hadde blitt i Trondheim, som var andrevalget.  

Fant seg selv   

Som 20åring kom Hedda til Ås. På et nytt sted, med helt nytt studie og nytt studiemiljø ville hun ta steget inn med et nytt tankesett.   «Det viktigste valget jeg tok var å bestemme meg for å hoppe i alt jeg fikk muligheten til å gjøre, uansett om jeg var usikker. Nå skulle jeg blomstre».   

Hedda hadde erfart følelsen av å ikke passe inn, og nå ville hun endre på det. Fra fadderuken av gikk hun inn i ordensvernkomiteen på Samfunnet. Der hadde hun én vakt før UKA 2018 braket løs, hvor hun var funkis. Videre takket hun ja til å være sosialutvalgsleder for indøk´s linjeforening. I tillegg var hun klassetillitsvalgt. Dette var vervene Hedda takket ja til første semester, og det satt standarden for de kommende årene hun hadde i vente.    «Jeg vil heller angre på de tingene jeg gjorde, enn de tingene jeg ikke gjorde når jeg blir gammel og grå. Det har blitt mitt livsmotto», sier hun.   Hedda sier at hun ikke har noen drømmer, heller ingen eksakte planer på hvordan hun ønsker at livet skal se ut.  «Jeg vil ikke drømme om et konkret liv, jeg vil basere livet mitt på det jeg har her og nå», forteller hun.   

De høyeste gledestopper til de dypeste daler   

Corona kom tett på Hedda som var i Ordensvernkomiteen. Hun tenker tilbake til følelsen av å være skurken som ba folk om å holde én meter avstand, ha på seg munnbind, og be folk sitte på plassen sin hele kvelden.  «Jeg gledet meg så sykt til å stå i køen til Johannes, tett i tett med folk og tenke hvor altfor trangt det er».   

Hun husker tilbake til et allmøte hvor det ble diskutert om de i det hele tatt kunne gjennomføre UKA 2020. Det var derfor ekstremt befriende å fullføre UKA med glans.   «Det å være på åpningskonserten til Klovner i Kamp, under et nedstengt Norge er noe av det sykeste jeg har opplevd», smiler hun.   

Etter fem år har livet bydd på oppturer og nedturer, som sammen har formet den personen Hedda er i dag. I en kald november fikk Hedda sjokkbeskjeden. En kompis i kollektivet hadde tatt selvmord. De hadde vært på hyttetur helgen før, og beskjeden kom som lyn fra klar himmel. «Jeg kom hjem, fikk ikke lov til å gå opp trappen til kollektivet. Etter å ha ventet ute en liten stund, kom den ene politimannen og forklarte hva som hadde skjedd, og hvem som hadde tatt selvmord», sier hun.   

Hedda puster tungt før hun sier at hennes største frykt var å ikke håndtere situasjonen bra. Hun satt igjen med surr i hodet, og mange spørsmål. Hva var det som skillet han og henne?  . «Det var ganger der jeg ikke hadde det så bra med meg selv».   

Hedda sine venner har vært livsviktige, og støttet henne igjennom tøffe tider. Selv om hun har holdt masken i de utallige rollene hun har hatt på samfunnet, har det å kunne prate ut fått henne igjennom vonde tider. «Det viktigste er å snakke om det», forklarer hun. For henne er psykisk helse viktig, og ønsker at alle skal kunne ha et sted å dra til. Hun ønsker å fremme Samfunnet som et slikt sted.   

Samfunnets leder  

Hedda sin egen sti har hatt mange krysninger av ulike mennesker i løpet av fem år i Ås.   «Det fineste med Ås er at man får mulighet til å bli med på ting, uavhengig av hvor man kommer fra, hva man studerer, eller hvilken person man er».    

Hedda sin plan var aldri å bli leder for Samfunnet. I 2021 stilte hun til valg som ukesjef, men tapte valget. Ingen stilte som Samfunnsleder, og Hedda grep sjansen.   «Kanskje det var skjebnen at det utartet seg sånn. En sånn stilling gjorde at jeg fikk bidra til fellesskapet som jeg selv har fått så mye av», sier hun.    Igjennom det siste året har hun lært mye, blant annet å kunne si nei til ting.   

«Alt handler om prioriteringer. Jeg synes ikke vervene mine har vært stress, fordi jeg har satt av tid til det. Studiet har med andre ord havnet nederst på lista noen ganger», smiler Hedda.  Hedda ler og sier at hun på ingen måte kan sitte hjemme i sofaen to dager på rad. Hun drives av ting som er gøy, og setter livet i en rutine for å holde «rytmen». «Jeg vil fylle dagene for å ikke sitte hjemme med grubling og ha det kipt».   

Morgenrutinen  

Klokken seks om morgenen står Bærums-jenta opp for å jogge. Hun hater å trene på treningssenter og vil egentlig at ingen skal se henne løpe. Hun forklarer at treningsutbyttet har ikke så mye å si, så lenge hun greier å dra seg opp av senga og holde rutinen sin. Dersom hun ikke får gjennomført morgenrutinen, kan hele dagen bli ødelagt.   

Hedda sitt tips til nye studenter  

Hedda sier at sangen «studentens kall» beskriver studenttilværelsen.  «Studentens kall er knall og fall i livets karneval´. Studielivet er oppturer og nedturer, men det kan være de beste opplevelsene i livet hvis man gir bare litt av seg selv».  Det har hun levd opp til med sine 12 verv igjennom fem år. Vi tar en siste skål for Hedda sitt enorme bidrag til studentmiljøet, før notatboken klappes igjen.  

Hilsner til Hedda

Kjære Hedda!

Tusen takk for at vi har fått gleden og æren av å ha deg som både leder og venn!
Ditt pågangsmot og initiativ er beundringsverdig, det at du alltid stiller opp, uavhengig av hvor mye som foregår er helt sinnsykt imponerende. Dette er noe vi setter uendelig stor pris på. Det er en trygghet for oss alle at du fortsatt tilbringer mange timer på huset.

Det er umulig å ramse opp alle dine gode egenskaper, for de er det mange av, men noe av det vi har verdsatt spesielt er: kunnskapen din, ditt gode humør og ikke minst evnen til å lage god møtesnacks. Hvis det er noe vi ikke finner ut av er du den første vi spør, og du slår alltid av en hyggelig prat, både seriøse samtaler og bare fjas.

Vi er så glade for det vi har opplevd med deg, alt fra seilbåtnach i Ålesund, sprell i Øltønna og te i Klubben.
Vi er veldig glade i deg, og stolt over å ha hatt deg som leder! (Barnehagen sender en ekstra hilsen)

Mange klemmer fra Samfunnsstyret

Den superengasjerte Hedda Mejlænder-Larsen

Hedda Mejlænder-Larsen, til å være ei Bærumsjente, vil vi si du er et ganske stort avvik fra stereotypiene. En mer jordnær, jovial og inkluderende person enn deg skal man lete lenge etter. En av de første tingene man ofte får høre når man kommer innenfor døra hjemme hos Hedda i Eplehagen er: «vil du ha en GT?». Du er jaggu meg litt av en vertinne, enten det er å by inn til middag, diverse bakst på en casual torsdag, drinkkvelder eller hytteturer. Er det en ting du er god på (utenom å leve det glade liv på Sørlandet om sommeren), så er det å bidra til noe større enn deg selv. Du har blant annet vært bankfunksjonær under UKA i 2018, vært komitésjef for UKA i 2020 som økonomiassistent, vært komitésjef for ordensvern på Samfunnet, og sist men ikke minst leder av Studentsamfunnet året som var. Er det nemlig en som lever og ånder for Studentsamfunnet, er det virkelig deg!

Vi setter utrolig pris på deg som venninne. Du stiller alltid opp når det trengs og sier så å si aldri nei ved forespørsel om å finne på noe sprell. Det har blitt en god del minner sammen de siste årene, både lunsjdater på Vitenparken, gåturer under corona, 17.mai-frokost, spontantur til Edinburgh og utallige sene kvelder. Flere minner skal det også bli! Vi er veldig spente på hvilke veier du vil velge nå som studenttilværelsen nærmer seg slutten, men en ting er sikkert, vi gleder oss i hvert fall veldig til å følge med på alt du vil få til.

Hilsen fra Guro, Emma og Sanne <3

Hedda, du er ett strukturmonster uten like som har mer kontroll på timeplanen min enn meg, selv om vi ikke tar fag sammen lenger. Det er jo sånt som må til når en skal balansere studier med utallige verv, et brennende engasjement for studentkultur og samtidig ha omsorg for de rundt seg. Med en lidenskap for Gin Tonic og generelt glad i en god fest så er du fortsatt den som er uforskamma opplagt på forelesning kl. 08. Du var jo tross alt og jogga kl. 06.

Vi har jo opplevd mye av det som er å oppleve på agrarmetropolen sammen, men ein skigard kan’kje vara evig, snart er det videre til neste fase. Hvor enn ferden går så er jeg sikker på at det blir bra. Du er ikke helt voksen enda, men pampelivet kler deg. Jeg gleder meg til neste gang vi drikker øl i bodegan mens vi gauler stentorsanger!

Skål for minnene vi ikke husker, med vennene vi aldri glemmer!

Johannes Voll