Statsbudsjettet 2023 –

Studieavgift for internasjonale studenter

6. oktober kom regjeringen med statsbudsjettet, hvor de foreslår å kutte i støtten til høyere utdanning. Som løsning mener de institusjonene selv kan tjene disse pengene ved å kreve studieavgift fra internasjonale studenter. Dette har skapt stor debatt i utdannings-Norge, og vi har snakket med flere aktuelle aktører ved NMBU om saken for å høre deres meninger.

Journalist: Othelie Eliassen

Fotograf: Emilie Reistad

Hva er egentlig forslaget?

Regjeringens nye forslag om å be internasjonale studenter betale går imot lovnadene i Hurdals Plattformen angående prinsippet om gratis utdanning for alle. Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel opplyser i et intervju med NRK 11. oktober at de estimerer at studenter fra utenfor EU, EØS og Sveits vil måtte betale rundt 130 000 kroner selv per år for å studere i Norge hvis forslaget går gjennom.

I etterkant har SV gått ut og sagt de er imot forslaget. De akter likevel ikke å stille ultimatum på saken i forhandlingene.

Studenttingets bekymring

En av de Tuntreet har intervjuet om saken er Jens Bartnes, president for studenttinget ved NMBU, som har gått tydelig ut med at de er imot forslaget, og jobber aktivt for at budsjettet ikke skal godkjennes.

«En av mine største bekymringer er kvaliteten på høyere utdanning i Norge,» forteller Bartnes. «Internasjonale studenter tar med seg nye perspektiver og innsikt. Jeg vet fra egen erfaring at å ha internasjonale rundt seg i klasserommet, og i det sosiale, lærer deg mye verdifullt. Hvis mangfoldet blir mindre, vil kvalitet på alle sin undervisning bli redusert. Systemet vi har nå gjør at det er de mest kvalifiserte som får studieplass og ikke de rikeste. »

Vi spurte også hva Bartnes tror NMBU kan miste hvis forslaget skulle gå igjennom. «For NMBU er det mest kritisk for det akademiske miljøet på NORAGRIC. Der er det veldig mange internasjonale, og flere fra utenfor EU. De utfører viktig forskning, tar doktorgrader og flere kommer tilbake som professorer. Fagmiljøet her er veldig viktig, og er svært anerkjent internasjonalt.»

Avsluttende setter Bartnes ord på tankene sine om det regjeringen nå har satt i gang,

«Jeg vil bare si at jeg er veldig skuffet over regjeringen som bryter løftene sine på denne måten. Både AP og SP sa i Hurdalsplattformen at gratisprinsippet skulle bestå, men nå bryter de det allerede. Jeg tror dette vil føre til et klasseskille i høyere utdanning. Jeg forventet ikke dette fra denne regjeringen.»

ISU sine tanker

Fra organisasjonen International Student Union (ISU) har Tuntreet snakket med både president Nisha Jha og visepresident Muhammad Osama Ali. De er begge internasjonale studenter ved NMBU, og jobber gjennom ISU for å stoppe forslaget. Både Jha og Ali er tydelige i sine bekymringer om hvem forslaget vil ramme hardest.

«Jeg frykter at studenter som prøver å ta høyere utdanning fordi de ønsker å forbedre livene sine og hjemplassen sin ikke lenger vil ha mulighetene til det,» forteller Jha. «Det vil gå utover studenter med lav inntekt. De trenger pengene til alt som er livsviktig, og har ikke råd til å bruke det på utdanning. Forslaget vil føre til at kun de som har god råd får utdanning, og ikke de som trenger det.»

Dette støttes av Ali, som også påpeker konsekvensene det vil ha på undervisningen. «Studenter fra land i det globale sør vil ha lavere sjanse for å få studieplass. Det vil føre til redusert kvalitet på undervisningen og variasjonen av mennesker som får muligheten vil bli begrenset.»

Vil dette åpne opp studieplasser og boliger for norske studenter?

Både Ali og Jha er klare på at de ikke er enige i regjeringens påstand om at forslaget vil åpne opp studieplasser og lette trykket på boligmarkedet. «Utdanningsministeren sier dette er en måte å øke budsjettet og gjøre presset på leiemarkedet mindre, men forslaget om skolepenger er ikke løsningen.» forklarer Jha. Ali påpeker videre: «Når man står i en boligkrise, er ikke svaret å minimere populasjonen.»

Hva kan bli gjort?

«Vi prøver å nå ut til så mange som mulig for å gi saken oppmerksomhet. Spesielt de som har en stemme, altså SV, AP og SP. Vi vil vise dem at å bryte med det en har lovet vil føre til at tilliten vi har dem til svekkes. Hvis vi ikke kan stole på at de opprettholder gratisprinsippet i skolen, hvordan kan vi stole på dem for andre ting?» forteller Ali.

Det er tydelig at Jha også er klar for å ta opp kampen mot forslaget: «Det er på høy tid at regjeringen får høre hva studentene føler. Vi snakker med aviser, NRK, og har en avtale med studenttinget om at vi skal jobbe sammen for å beskytte studentene fra dette forslaget.» Avsluttende stiller Ali seg spørrende til hvordan løsningen vil fungere på lang sikt, «Hvis du ser på andre land som har utført samme type forslag, så har de støtt på problemer med å få internasjonale studenter. De har måtte begynne å gi ut stipender.» Jha kommer på slutten av sitt intervju med en tydelig oppfordring til regjeringen:

«Hele tiden har jeg sagt det samme. Til alle vi har kontaktet - på universitetsnivå, regionalt nivå eller internasjonalt – vær så snill å ikke la håpet dø. Ikke la håpet til alle studentene som kommer til Norge for å kunne endre sin egen framtid, eller samfunnet sitt hjemme, dø på denne måten.»

Rektors bekymringer

Også rektor Curt Rice er kritisk til forslaget, og forteller at han har hovedsakelig to store bekymringer.

«Det ene handler om mitt ønske om at alle studentene våre skal få gå på et universitet som prøver å forstå verden rundt seg. En del av et slikt tilbud er å ha studenter fra hele verden. Hvis statsbudsjettet går gjennom vil det bety en massiv reduksjon i antallet internasjonale studenter. Jeg mener det er viktig for våre studenter å ha en medstudent i undervisningen som forteller dem: Vet du hva, du må komme deg ut i verden for det du sier nå henger ikke på greip der jeg kommer fra.»

Rice sin andre bekymring handler om Norges posisjon i verden, og signalene vi sender ut som nasjon. «Norge har posisjonert seg som et land opptatt av bistandsarbeid og å dele sin rikdom. Det at studenter fra det globale sør kan komme hit å studere uten å betale studiepenger er en del av det bistandsarbeidet.» Videre påpeker Rice også at påstanden fremstår kynisk. «De legger opp til at vi skal ta penger fra de studentene som kommer fra de fattigste landene. At vi skal tjene på å ta betalt for utdanning mener jeg er helt absurd. Konseptet går ut på at universitet må bestemme en pris og ha en egen administrasjon til det. En konsekvens kan være at vi ikke kan ta opp noen i det hele tatt fordi vi ikke har kapasitet til en slik administrasjon.»

Hva med studentplassene?

Ved spørsmål om forslaget vil fri opp studieplasser svarer Rice med spørsmålet «Hvor er køen?» Han påpeker at utenom veterinær-, medisin- og noen ingeniørstudier er det ikke veldig mange som søker høyere utdanning som ikke blir tatt opp. Han er også svært klar på sin kritikk til påstanden og sier: «Det er ganske usmakelig: «Ut med de internasjonale: Norske universiteter skal være for nordmenn.»»

Hva vil NMBU gjøre?

Rice er klar på at NMBU vil jobbe for å stoppe forslaget, og har allerede satt i gang på flere områder. «Vi samarbeider med andre institusjoner og studentorganisasjoner. Jeg prøver også å si det høyt i media. Det er viktig å gjøre det klart at regjeringen må levere på det de lovet i Hurdalsplattformen.»

Endelige tanker fra rektor

«Det enkleste argumentet jeg hører er at norske studenter må betale i utlandet, og derfor bør andre betale hos oss. Det synes jeg er et ukorrekt argument å bruke. Ikke fordi det ikke er sant, men fordi det svekker en viktig prinsipiell holdning om at alle bør ha tilgang til gratis utdanning.»

Rice er tydelig på at dette handler om hvordan Norge går frem internasjonalt, «Får alle i verden gratis utdanning? Nei. Skal vi derfor også gi det fra oss? Nei. Jeg synes vi bør tviholde på våre prinsipper, og vise verden at det er mulig. Selv om mange land har en dårlig ide, burde ikke vi også slutte oss til det. Det er for trasig.»

Hva mener NSO?

Etter demonstrasjonstoget arrangert av studenttinget og ISO onsdag 26. oktober fikk vi tatt en rask prat med representant fra Norsk Studentorganisasjon (NSO), Simen Tjølsen Oftedahl.

Han er tydelig på at NSO tror at antall internasjonale studenter fra utenfor EU og sveits vil bli redusert med 70 %. De tviler også på at det vil føre til bedre økonomi for universiteter eller høyskoler. «De kutter i basisfinansieringen, og sier at skolene nå får lov å tjene pengene de mister i skolepenger fra internasjonale elever. De 78 millionene som skolene skal tjene vil ikke kunne hentes inn på de 2600 frigitte plassene for studenter fra Norge og EU. Det skal dekkes av studentene fra utenfor EU og Sveits som fortsatt ønsker å komme.»