Kunst på Campus
Kunst på Campus
Kunst renser vår sjel for hverdagslivets støv, sier Pablo Picasso. Det synes jeg han har rett i. Men hva i alle dager skal den korsfestede bronsekua utenfor Veterinærbygningen bety? Eller piknik-kurven på plenen foran Urbygningen? Den groteske jernvalkyrien utenfor Sørhellinga? For hjernen vår er det noe som ikke stemmer i møte med disse skapningene. Skulpturene er som revet ut av vår materielle sammenheng; vårt lager av referansepunkter som har hjulpet oss med å overleve verden helt siden vi ble født. Kunst løsriver oss fra våre uinspirerende akademiske rutiner og stereotypiske hverdag, og slynger oss ut i en dimensjon der vår menneskehjerne er på sitt beste: der vi undrer og grubler - og ikke helt vet. Hva er vel bedre for en studenthjerne enn kunsten, som tvinger oss til å tenke i nye baner?
Journalist: Benjamin Alexander Faulkner
Fotograf: Margreta Brunborg
Og med disse ordene puttet i seng begir vi oss ut på KOROs nye veileder for kunsten på vår kjære campus. “Kunsten å kunstvandre”, som den så passende heter, er fylt til randen med forunderlige beskrivelser og intellektuelle fjellras. Ikke alle har tid, eller i det hele tatt lyst til å gå hele sjelereisen, så med alpelue på hodet og skjerf rundt halsen går Tuntreet kunsten i møte, og gir deg en smakebit av noen av artighetene som finnes på campus!
Nr. 2 Steinar Haga Kristensen. The Study, 2020.
Dette vesenet dukket plutselig opp ved Ås gård i 2020. Den er enigmatisk der den ligger utilgjengelig oppi krattet. Det menneskelige hodet ser ut til å være fastlåst i et intimt møte med en uspesifisert form. Dette må være en skildring av vårt møte med abstraksjoner og idéer. Gå opp til skulpturen og la deg beundre av denne interaksjonen mellom hodet og den konfronterende formen.
Nr 4. Todelt. Maren Dagny Juell. Tutorial#14 The Party, video, 2021 og The Party, 3D-printede plastflasker på stålstenger, 2021.
Akkurat før vi kom ut av Nordskogen, fikk vi øye på vårt mål. Et par steg inn i skogen skimtet vi en samling av flasker som, ved første øyekast, så ut til å henge i luften. De var i alle slags farger, og var særdeles underlige i denne skogssammenhengen. Som studenter i denne syndens samfunn er vi vant med å se flasker ligge på bakken, men her står de nærmest transcendente. “Her er vi”, sier de. “Vi er ikke som de andre.” Og det har de rett i. Dette er nedbrytbare flasker, og om et par ti år vil de kanskje ha falmet fullstendig vekk.
Ved kanten av Arboretveien fikk vi øye på kunstinstallasjonens andre halvdel. Det var en enorm skjerm, som da vi kom, akkurat var ferdig med rulleteksten. Det var bare én ting å gjøre - og det var å se den. Det gjorde vi, og selv om noen vage eksistensialistiske utsagn og semierotiske skildringer av oppbevaringsgjenstander brant seg fast i hjernebarken som brunost i peisovn ble vi ikke særlig mye klokere. Filmen handler om en slags futuristisk samfunn hvor noen unge kvinner har bestilt en slags transcendental “tupperware”-opplevelse. Det var i bunn og grunn en god gammeldags kritikk av menneskeartens fascinasjon for plastikkbeholdere. Verdt å få med seg hvis du har ti minutter til overs!
Nr 11. Fritz Røed. Veterinær på karneval i Venezia, ca 1990.
Denne skulpturen har vakt oppsikt hos mange. En rustning; et kuhode; en susp med brodder; stylter; lite aerodynamiske vinger; voldelige dragepigger og en søt, avvæpnende blomst på kneet. Betrakt dette beistet av et kunstverk: Veterinær på karneval i Venezia, skapt av Fritz Røed og støpt i bronse. Hva dets oppgave foran veterinærbygningen er kan alltids undre seg over. Jeg kan rett og slett ikke komme på mer å si om det. På sin mer seriøse side har Fritz Røed produsert kunstverket “Sverd i fjell” ved Hafrsfjord.
Nr 26. Aurora Sander. Løsrivelsen, 2020.
Vil du gå på piknik? Det neste kunstverket er et teppe, dempet av fjærer for å skape en opplevelse av at man sitter på et flyvende teppe. Dette kunstverket kan være en referanse til den legendariske kjølebagen som står foran Tårnbygningen. Herifra kan du også beundre den deilige kjøkkenhagen, men akt deg for maurene!
Nr 27. Daniel Dewar og Grégory Gicquel. The Waste, 2020.
Vi har kommet til en smakfull klump med portugisisk marmor, også kjent som 80-tallets baderomsmarmor; også kjent som mormormarmor. Men det er noe som skurrer. Oppå marmoren ligger det et menneske halvveis smeltet inn i steinen, og ender opp ved en vask. Dette verket heter passende nok The Waste, og stiller spørsmål ved menneskets forhold til avfall. På en helt annen side kan det bli et fint fuglebad.
Nr 28. Siri Bjerke, Des Fleurs V, 2021.
Betrakt denne miniatyrbautaen i tyrkisk basalt med en tiltalende tumor på toppen. Her har noen tatt seg bryet av å risse inn kvadratiske figurer på toppen av den også. Merk deg den taktile opplevelsen av å føle overgangen fra det polerte steinoverflaten på toppen til det grove ubearbeidede lenger nede. Tuntreet takker Multiconsult for deres kontribusjon til NMBU.
Nr 29. Kathrin Schlegel. Feeding from the Tree of Knowledge, 2020.
Ut i fra beskrivelsen har initiativtakeren tatt et stykke lav fra Tuntreet ved Cirkus og Tivoli, satt det under mikroskopet og brukt det som inspirasjon til dette enestående kunstverket. Ut av jorden stiger en eksplosjon av organisk materiale, støpt i bronse - en monumental feiring av universitetets opparbeidelse av kunnskap. Skulpturen er rett og slett fascinerende, så bruk litt tid på å se på de skiftende skyggene og voldsomme bevegelsene i den aldeles råe skulpturen.
Nr 56. Boge Berg. “Frøya”, en fruktbarhetsgudinne, 1982.
Ve deg og betrakt Sørhellingens Skjønnhet, en BDSM-fantasi utenom det vanlige! Her har Frøya tatt en, til dels, utrivelig fysisk form, og den intime kontakten mellom henne og menneskene under henne uttrykker en annen opplevelse av det erotiske; en preget av dominans og frykt. På kroppen hennes har det tilsynelatende festet seg alskens ting og tang. Hun er ikke et bestemt vesen, men hun er det vi vil at hun skal være. Vi sto ikke ved skulpturen altfor lenge. På sett og vis blir den mer og mer vemmelig jo lenger én ser på den.
Nr 64. Carl Nesjar, Helårsfontene, 1971.
Gå til Aud.Max. og ta av deg hatten for dette spektakulære monumentet, skapt av Carl Nesjar! Dets streifende notesystemer vrimler rundt som kulturlivet her på Ås, og globusen på toppen signaliserer Samfunnets status som en ledende internasjonal kulturmakt. Full eller edru, på vei inn på konsert eller sparket ut med fotavtrykk på ræva; skulpturen møter deg uansett med bedugget optimisme.
Kunstvandringen er en fabelaktig søndagsaktivitet! Skulpturer og kunst som står utendørs endrer seg drastisk etter vær og årstider, så gå gjerne flere turer i løpet av skoleåret, også. Takk til KORO, Kunst i offentlige rom, for denne spennende kunstveiledningen. Husk at en beskrivelse bare er et perspektiv fra en annen tilfeldig person. Hvordan du opplever kunst er alltid ytterst subjektivt, så unngå å lese beskrivelser før du har betraktet kunstverket ordentlig. Kos deg!
