Tun & Tre: Tiår for tiår

Hele verdens favorittsladderblad har i år blitt hele femten år gammel (eller var det bare seks?) Bli med meg å undersøke det viktigste NLH UMB NMBU-tilknyttede bladet gjennom tidene: Tun & Tre, tiår for tiår!

Tekst: Tord Kristian F. Andersen

Forløperen til Tun & Tre, Tuntreet, hadde fra 70-tallet et økende fokus på enkelttemaer. Dette kunne for eksempel være 10 sider dedikert til forskjellige sider av et tema. Dette økte utover 80-tallet, hvor man begynte å få rendyrkede temautgaver. Her var et tema i fokus, med annet stoff på siden. Temaene endret likevel ikke bladet i noen spesiell grad, annet enn at tekstene var skrevet for å belyse en ting. Temautgaver slik vi kjenner dem i dag er mye mer komplette, og endrer ikke bare innholdet, men også tonen.

Fra forside til gjennomført
For å trekke fram noen eksempler har det blitt produsert forsideparodier av Magasinet, Donald Duck & Co., og National Geographic. En jubileumsutgave med uttrykk som på 40-tallet ble produsert i 2016. Tuntreet Geographic, ble oppgradert til en gjennomført utgave i 2019. En imponerende variant er klipp-og-lim-utgaven, med helanalog layout. Verdt å nevne er også spesialutgavene Sladrespeilet og Odelskatalogen. Den eneste tilbakevendende temautgaven er likevel Tun & Tre.

I skrivende stund finnes det åtte utgaver, der den siste er den du leser i akkurat nå. Det er likevel greit å nevne at de første tre utgavene av Tun & Tre ikke var faktiske, gjennomførte utgaver, men heller forsider med et ekstra malingsstrøk, slik de første ovennevnte. Av disse forsidespesialene kom første i 2006, med neste i 2008, og siste i 2011. Øystein Heggdal var journalistredaktør i 2006, noe som betydde at han var ansvarlig for form og innhold. Han forteller at den første utgaven var så karikert at enkelte ikke skjønte det var Tuntreet og kastet bladet i søpla. Det kom til å gå enda fire år til den første ordentlige utgaven kom til verden i 2015.

Du synes Tuntreet er useriøst? Jeg skal vise deg useriøst!
Lars Raaen var journalistredaktør under denne første ordentlige utgaven. Han forteller meg at å lage en "Se og Hør" utgave var, utenom å være gøy i seg selv, en veldig bevisst kommentar til kritiske røster om hva Tuntreet skrev om. Jeg finner tråder tilbake til 1983 i Tunrapp (Tuntreets debattbilag). Her blir det debattert frem og tilbake hvorvidt en spalte kalt "Tunpampen" er usaklig persondyrkelse. Mye av diskusjonen har siden gått på hvorvidt Tuntreet fokuserte på feil ting, og for dagligdagse ting. Da er det bare en ting å gjøre, fylle bladet med portrettintervjuer og annet sladder.

Videre kom det utgaver i 2016, 2017 og 2019, fylt med motepoliti, dopskandaler, homosexcruise, nakenhet, påkjørsler, «Ås dogging», og hjemme-hos reportasjer. Jeg kan forestille meg at, avhengig hvem du spør, så er Tun & Tre, Tuntreet på sitt beste eller verste. Enn så lenge er dette med intensjon. Inkludert utgaven du holder i, har Tun Tre strukket seg over tre tiår, siden det dukket opp som kødd en januardag i 2006. Da er hvert fall en ting klar. Den har kommet for å bli.