Geomatikk-Ivar er NMBUs Sherlock Holmes

Tun&Tre har fått til et eksklusivt intervju med ingen ringere enn Ivar Maalen-Johansen. Han er en joker for politiet når de trenger hjelp til å løse vanskelige krimsaker! Det hele starta med en av norgeshistoriens verste seriemordere.

Tekst og foto: Simen Walbækken Tangen

Seriemorderen i Tistedalen
Tistedalen er ei lita bygd ikke langt utenfor Halden. På starten av 90-tallet ble landet vitne til en voldsom seriemorder som herja i den ellers uskyldige bygda. Det startet i 1991, et søskenpar i 70-årene ble funnet brutalt knivdrept i sitt eget hus som var endevendt etter penger, og 60 000 kroner er fortsatt borte. Politiet kalte inn 700 til vitneavhør, men ingen spor førte noen vei. Etterforskningen gikk i stå.
Et år etter ble en 71 år gammel mann meldt savnet, en rifle var borte og bilen hans ble funnet ved et skogholt. Politiet klassifiserte det som en forsvinningssak, men kom ikke i gang med etterforskningen. Det gikk syv måneder før mannen ble funnet av noen nabogutter som lette etter en fotball de hadde mista. Han ble funnet drept med kniv og dumpa i sin egen komposthaug.
På samme tidspunkt som forsvinningssaken ble Glenne sparebank, sirka 5km fra Tistedal, ranet med ei hagle. Der var det gode filmopptak og lydopptak fra banklokalet, som skulle vise seg å bli viktig.

Lille juleaften 1992 ble så en 54 år gammel kjøpmann i dagligvarebutikken i Tistedal skutt i ryggen. Det viste seg å være et ran, men raneren tok med seg feil pose og fikk ikke med seg kassebeholdningen på 79 000 kroner, men 2 liter melk og pinnekjøtt. Sakene ble etter hvert sett i sammenheng med de tidligere drapssakene, og kripos ble koblet inn. Når lydopptakene fra bankranet ble spilt av på NRK, fikk politiet inn mange tips om at det kunne være Roger Haglund som sto bak ranet.

Det er her Ivar kommer inn i historien vår. Ivars daværende sjef Øystein Andersen kom til Ivar (som var forholdsvis ny på NLH(som det het den gang)). Med seg hadde han en rapport fra geomatikkfirmaet Metimur fra Gøteborg som sa at ransmannen i Tistedalen var 12 cm høyere enn Roger Haglund, som var politiets klare hovedmistenkt. Ivar og Øystein gikk så til verks, og Ivar forteller energisk om hvordan de fakset resultatet til politiet. Den nye høyden matchet Roger Haglund, og 20 minutter senere blir han arrestert. Etter en lengre rettsak ble han dømt til lovens strengeste straff på 21 års fengsel og forvaring.

Ivar var plutselig blitt en joker i politiets kortstokk. De neste ti årene får han over 30 ranssaker å jobbe med.

Metoden
Så hvordan fungerer egentlig denne enkle metoden? Ivar får tilsendt en video med ranet, som han går igjennom og ser om det er mulig å måle høyden til raneren. Så drar han til banken(som forhåpentligvis ikke har flyttet på kameraet), med seg har han en 2-meters lang nivellementstang. Så tar han et nytt VHS-opptak hvor han setter 2-meters stanga på samme stedet som raneren har stått. Nå kan han sammenligne bildene og lese av pikselkoordinatene i bildet av raneren. Ved å bruke de samme pikselkoordinatene i bildet han har tatt med 2-meters stanga kan han lese av hvor høy raneren er. Ivar forklarer lurt at «Hele poenget med geomatikk er at én måling er ingen måling», derfor tar han alltid flere bilder og kan etter hvert danne et 95% konfidensintervall for hvor høy raneren er.

Det kommer tydelig frem at når Ivar jobbet med ranssakene var teknologien gammeldags selv for 90-tallet. Ifølge han var de fleste kamerasystemene montert en gang på 60-tallet og VHS-kassettene var spilt så mange ganger over seg selv at de hadde lav kvalitet. Dessuten er ikke VHS et pikselformat som vi kjenner fra digitalkamera i dag. VHS er lagret på magnetbånd, derfor gikk mye av tiden til å overføre bildene fra VHS til en PC hvor Ivar kunne sammenligne bildene. Ivar var i perioder en del i kontakt med sikkerhetsselskaper som jobbet med kamerasystemer slik at kvaliteten kunne bli bedre. Man kan spørre seg om videokvaliteten er blitt noe bedre når man ser bilder fra nyere saker. Det dukker jo tross alt opp memes over hvor dårlige overvåkingsbildene er, i forhold til bilder fra Mars.

Sakkyndig vitne i retten
Ivar forteller at han som regel kun sendte en rapport med sannsynlig høyde til politiet. Ransmiljøet på 90- og 2000-tallet var så hardkokt at politiet hadde en egen short-list med ranere, Ivars rapport luka ut mange med høyden. Rapporten kom godt med mens politiets etterforskning var i startfasen og de ikke hadde snevret inn de mistenkte enda.

I noen tilfeller måtte Ivar møte i retten, og da gjaldt det å være mer seriøs enn slik Ivar beskriver seg selv; som en som kan komme med spøk i tide og utide. Spesielt godt husker han da han ble preppa av aktoratet før en rettsak hvor den kjente stjerneadvokaten John Christian Elden var forsvarer for den tiltalte raneren. Ivar fikk streng beskjed å ikke svare på noe annet enn det han hadde faglig bakgrunn i. Hvis han utalte seg om noe annet, ville Elden trekke i tvil om høydeberegningen hans også stemte. Ivar ble ikke lurt i noen felle av Elden, men på vei til en annen rettsak skar det seg.

Ivar hadde vært en tur på jobben på TF før han skulle innover til Oslo i retten, men plutselig nærmet tidspunktet han skulle vitne i retten seg fort. Beslutningen Ivar tok om å råkjøre innover til Tigerstaden funket fint helt til en UP-bil blinka med lysa. Ivar synes det var teit å bortforklare seg, men måtte si at han prøvde å rekke en rettsak han skulle vitne i. Heldigvis for Ivar kjørte han akkurat ikke for fort til å miste lappen på stedet. Skuffelsen ble dessverre stor da han kom fram og rettsbetjenten sa at rettsaken var forsinka, og at Ivar ikke trengte å komme inn i rettsalen før om to timer.

Cash money flow
Ivar har jobba med mange saker opp igjennom tida. Under åpningsseremonien til Lillehammer-OL 1994, var Pål Enger enkelt og greit ute med en stige foran nasjonalgalleriet. Han stjal med seg Skrik mens politiet var opptatt med åpningsseremonien. Tyveriet skal visstnok ha gjort at Skrik fikk mye medieoppmerksomhet og ble langt mer kjent. Her forteller Ivar at han beregna en høyde av mannen som sto i stigen. «Det var relativt dårlige bilder, men jeg fikk han i helfigur så det var mulig å få en grei beregning av høyden».

En av de tingene som forundrer meg når jeg intervjuer Ivar er hvor mange ran det var på 90-tallet og starten av 2000-tallet. Ivar forklarer dette ved at alle postkontorer og banker hadde mye mer penger i omløp. Kontaktkortet som så si alle bruker i dag, var det få som brukte. Dermed samlet handelsstanden inn mye kontanter etter endt stengetid. Når pengene så ble fraktet til banker eller mellom to banker var det plutselig mye kontanter på ett sted. Med nyere tider og færre kontanter i omløp, så har det blitt færre bankran av den sorten som var tidligere.

Ivar forklarer at han også fikk tilsendt film fra det fatale NOKAS-ranet i Stavanger. Ranet var veldig proft utført, og de 5-6 ranerne som var inne i lokalet var alle kledd likt og umulige å skille. Dermed var det vanskelig å finne høyden på ranerne. Ivar måtte takke nei til saken, han ville ikke klare å finne høyden med god nok sikkerhet.

Dette skulle vise seg å bli den siste ranssaken Ivar involvert i. Han har derimot vært med å løse noen grensetvister og en sak om et lavtflyvende helikopter de siste par årene.

Kidnappingen
Når vi noen dager seinere møtes for å ta bilder til saken, har Ivar kommet på at han har jo bistått politiet i den fortsatt pågående Lørenskog-forsvinningen. Anne-Elisabeth Hagen forsvant 31.oktober 2018 og har enda ikke kommet til rette. Siden har mannen hennes Tom Hagen blitt sikta for drap eller medvirkning til drap, men en endelig løsning ser ikke ut til å komme enda. I de aller fleste sakene kunne han ha lært opp politiet til å gjøre det samme som han, men politiet ville ha han som et uavhengig vitne. Ivar fikk oversendt en rapport hvor politiet hadde prøvd å bestemme høyden til mulig gjerningsperson ved hjelp av noen kornete bilder .«De hadde cropa bildene» sier Ivar som tydeligvis ikke er imponert over teknikken til politiet. Han har nå også forsøkt å få målt ut en høyde, men det spørs om det stemmer, så kornete som bildene er. Så da gjenstår det å se om vi får se Ivar vitne i Lørenskogsaken.