To brune med Julie Westergaard Karlsen: «Du kan få til veldig mye gøy basert på en løgn»

Vi møter Julie på en benk nedenfor Hunkattloftet. Som en erfaren journalist har hun med seg to kalde pils som nytes i vårsola. Jeg er klar til å lære om livet til Julie på agrarmetropolen og hvor god hun er på rulleskøyter.

Journalist: Simen Walbækken Tangen
Fotograf: Margreta Brunborg

Skogfag
Da Julie startet på NMBU var målet egentlig å bli byggingeniør. Hun hadde lyst til å bruke realfagene hun hadde tatt på videregående, og miljøfokuset på Ås var fristende. Det viste seg at snittet gikk opp og det ble istedenfor landskapsarkitektur. Det ble ikke helt slik hun hadde sett for seg. Når Julie var utplassert på et arkitektfirma hvor hun merka av hvilke trær som ikke skulle hogges fikk hun lyst til å bytte studie. Semesteret etter begynte hun å ta noen skogfag, og 2 året bytta hun offisielt til skogfag. Julie beskriver det som et av hennes mest vilkårlige valg. Ikke hadde hun så mye kunnskap om skog før hun starta, men det virket viktig for klimaet og framtidsretta. Mulighet til å jobbe ute er noe som Julie beskriver som deilig så lenge det ikke er for kaldt.

Fra nonneloft til Hunkattloft
Da Julie startet i 3 klasse følte hun at det var nesten litt seint å bli med i forening, men mange av venninnene fra landskapsarkitektur dro på utveksling. Derfor ble hun med i Hunkattene, som uten tvil har litt mindre guttastemning enn skogfagklassen. I høst flytta hun opp på Hunkattloftet, noe som på en måte er slutten på en rundtur for Julie. I førsteklasse bodde hun på nonneloftet, kollektivet ved siden av. Når vi seinere går opp på Hunkattloftet for å ta bilder, ser vi døra Julie og venninnene malte mens de bodde på nonneloftet. Resten av malingen gikk med på å male hankatthuset midt på natta, men under forsøket kom det en securitasvakt. Julie og venninnene som da gikk i førsteklasse var overbevist at de hadde gjort noe ulovlig og gjemte seg godt. Heldigvis var securitasvakten klar over den lange malingstradisjonen ved andedammen, og Julie slapp å havne i securitasfengsel.

Kontorguden
Julie utrykker at hun er veldig glad koronaen traff nå på slutten av studieløpet hennes. Når det ikke skjer mye, slipper hun å unnskylde seg for at hun ikke kan være med på en fest med at hun må studere. På Hunkattloftet har også korona vært lettere å håndtere. De hadde i tidligere i vår en bar til bar (rom til rom) runde, og de ble rimelig fulle. Julies portrett havnet opphengt på kontoret(toalettet), ingen veit eller vil innrømme at de flyttet på bildet. Uenigheten om hvem som kåret Julie som kontorguden er fortsatt stor, og ble fort et diskusjonstema når vi besøkte Hunkattloftet.

Rulleskøyter
En av favorittaktivitetene til Julie under korona har vært å stå på rulleskøyter. Mens resten av Ås dro til skogsdammen, Årungen eller utafor Eika for å stå på vanlige skøyter, dansa Hunkattene på rulleskøyter i Inferno. «Hadde det ikke vært for korona hadde Hunkattene hatt en revy med tidenes rulleskøytenummer», forteller Julie energisk. Rulleskøytene hennes har til og med vært på festkveld på Samfunnet. Der ble de ikke godt mottatt, hun fikk streng beskjed om at det ikke var lov å gå på rulleskøyter på Samfunnet og ble kasta ut. Julie føler seg ganske snytt, for seinere satt hun i kjernestyret (nå «Hus og finans»), da fant hun ut at det ikke finnes noen regler mot rulleskøyter på Samfunnet. Julie er mer forsiktig etter hun fikk et blåmerke forma som et vikingskip, og får låne et par håndleddsbeskyttere når hun skal vise rulleskøytekunsten sin. «Det er ikke så lenge sia ei på loftet brakk begge håndleddene», sier Julie som ikke vil få de samme skadene og gir rådet «Ikke drikk og gå på rulleskøyter».

Tuntreet
Julie syns det var ganske kult at folk skreiv og lagde studentavis, men hadde ikke skrevet så mye før. Da Redaktøren Hauk spurte om hun hadde lyst til å bli med så slo hun til med en prøveperiode som seinere ble fast. En av de største grunnene for Julie for å være med er å ha en unnskyldning til å grave i andres saker, og ikke minst så få en god oversikt over alt som skjer i Åsbobla. En av de første sakene hun dekka var om Studfadd. En fadderordning for studenter som ville være faddere til flyktningbarn som var kommet til Ås. Etter saken ble Julie med som markedsføringsansvarlig og ble sittende i to år. «Etter et år hadde jeg tenkt til å gi meg, men ingen andre visste hvordan man booka rom så jeg ble værende», forteller Julie sarkastisk om sine IT-kunnskaper.

Under UKA 2018 var Julie redaksjonssjef for ukemagasinet. Spesielt godt trekker hun fram forsiden som hun mener er den beste forsida til Ukemagasinet noensinne. Julie følte seg litt korrupt da hun var redaksjonssjef for ukemagasinet, alle sakene hun skrev til Tuntreet den perioden handla om UKA. På GF samme høst var planen å benke ei venninne til redaktørvervet i Tuntreet, men hun hadde dessverre gått. Istedenfor ble Julie benka, og etter en tale hvor hun lovet at det skulle komme en ny odelskatalog, ble hun valgt inn.

Med Julie som redaktør ble det flere spesialutgaver. Tun og tre utgaven ble til fordi det var akutt journalistmangel og en tabloid utgave kan fylles med mer eller mindre tull. Det ble også en Tuntreet Geographic er god parodi på National Geographic hvor fotografene fikk slå seg lås. Det var også veldig mange nye i redaksjonen, og Julie så sin mulighet til å lyve at det var normalen å møte opp på de interne Tuntre-arrangementene. Dermed ble det større oppmøte og mer sosialt i redaksjonen enn det tidligere hadde vært. «Du kan få til veldig mye gøy basert på en løgn», utrykker Julie. Etter fem år i tuntreet har Julie blitt avbildet i Blæsten uniform, i kollisjon med rektor, med rulleskøyter på isen og mange andre rare saker. «Jeg bryr meg veldig mye mindre om hva folk syns om åssen jeg ser ut», trekker Julie fram som en bra ting hun har lært i Tuntreet.

Masteren om hvor tidlig de hogger skogen i Rogaland er snart i mål. Jobb i NORSKOG venter og planene er å flytte inn i et kollektiv for å spare masse penger. Julie er veldig klar for å flytte til Oslo etter mange år på Ås, men «Det fine med å bo i Oslo er at det ikke er langt tilbake til Ås og jeg kan dra på semesterkickoff eller bursdager».

Hilsener til Julie

Kjære Julie, Edelkatt og 304

Vi traff deg alle en sen kveld/ tidlig morgen med en rød silkesløyfe på hodet, striesekk på kroppen samt Kildebrygg i hånda på Qlturens Høiborg. Siden den gang har vi brukt mange timer her oppe, og du sprer enorme mengder glede, humor og koffein blant oss. Det er jo ikke uten grunn at vi har utviklet en kollektiv separasjonsangst!

Det er ikke sjeldent at du stikker ditt nysgjerrige hode ut av 304. Uansett hva samtalen går i, runger det alltid et “ka så skjer?” fra dørgløtten, spesielt dersom gutter er hovedtema. Du er nemlig ganske opptatt av våre lite spennende kjærlighetsliv, og vil helst vite hvem, hva, hvor og når. Det er veldig fint, for du bryr deg genuint om de rundt deg.

Når det er sagt, så er du en liten satan med mye skam på rommet! Å diskutere med deg er en seig affære da du alltid har et lurt svar som du avleverer med et glimt i øyet. Dessuten er det fort gjort å bli lurt av Karlsen.

Noe av det vi liker best med deg er at du alltid med på det som skjer, enten det er promillehårklipp, falske giftemål, ørepiercing med sikkerhetsnål, bodgalla, fyllekjøring på rulleskøyter, latinellaften, eller slå bursdagen ut av bursdagsbarnet med bursdagspinnen. Uavhengig av hva vi finner på er det uansett “dårlig planlagt, ekstremt dårlig planlagt” - men du er alltid med! Loftet er kjempeglade i deg og du kommer aldri til å finne noen som er like morsomme å bo med som oss, hihi <3

Vi minner deg ofte på at ikke alt handler om deg, selv om du selv er STERKT uenig. Så nyt ordene du nettopp har lest, for de handler KUN om deg!

Mange klemmer fra dine Loftsbeboere: Mette x2, Erika, Maren og Ingrid

Kjære Julie.

Sidan fyrste møte i 2017, skilde du deg ut frå dei andre journalistane i Tuntreet. Samtalene gjekk av seg sjølv, og slik skulle dei òg fortsette. «Det er WordArt som er tingen!» påstod du opptil fleire gongar gjennom redaktørskapet, og etter. Ditt store engasjement og kreativitet har vore ein stor inspirasjon. Noko som byrja som eit redaktørskap, viste seg å vere byrjinga på eit nydeleg venskap. Du har påverka Ås med ditt store engasjement og din skarpe penn. Ja, det skulle være skarpt, noko som blant anna resulterte i ein stor diskusjon kring bannord i avisa. Resultat, du stod på ditt, og banne-orda vart med. Du strekk deg også langt i di nyskapning, dette resulterte i ei ny grein under Tuntreet, nemleg Tuntreet Geographic, samt endå ein utgåve av båe odelskatalogen og Tun & Tre. Som medredaktørar vil me takke deg for eit godt og lærerikt samarbeid

Stor og god klem frå Jardar og Anne Tove <3

Da vi først møtte deg var du ei ung jente ferskt ute av bibelbeltet, som drakk solbærvin fra flaska og rødma når vi nevnte pupp. Til tross for at dette var svært sjarmerende, er vi glade for at vi fikk følge transformasjonen din til ei sterk og uredd studine. For det blei du!! Med begge beina planta godt i bakken som ei gran (eller furu?) finnes det vel knapt noken som kan sammenlignes med deg når det kommer til moralsk kompass, klar tale, stå-på-vilje og JA-holdning. Vil du vere med å lage regler til en ny drikkeleik? Ja! Vil du vere redaktør for Tuntreet? Ja! Dette kulminerer altså i et sånt elskverdig menneske som stadig drar dei rundt seg med på ugagn. Heldige er vi som fikk oppleve studietida med deg.

Dette er en avskjedshilsen fra gjengen din på Ås - du forlater jo den trygge vugga ganske snart - men dette er i samme slengen en velkomst inn i den store verden. Heldigvis for deg venter vi jo her ute ;)

Mange gode klemmer på 1 meters avstand

fra det beste bordet <3