Annlaug Pijfers

De skjulte korona-ofrene – Tyve-Ronja og Pøbel-Pernille snakker ut! 

Annlaug Pijfers
De skjulte korona-ofrene – Tyve-Ronja og Pøbel-Pernille snakker ut! 

De skjulte korona-ofrene – Tyve-Ronja og Pøbel-Pernille snakker ut! 

«Bare stig på», sier Tyve-Ronja muntert, og inviterer oss inn i en bakgate. Kollegaene – men først og fremst venninnene,  Tyve-Ronja og Pøbel-Pernille har vært så hyggelige at de inviterer oss med “hjem”, til kontoret – et slurvete smug ikke langt fra Pentagon. «Dette er favorittsmuget mitt! Det er noe med graffitien som inspirerer meg, det har et veldig kriminelt uttrykk», forteller Pernille. Undertegnede trer villig inn i smuget, som har et hjemmekoselig, pøbelaktig preg. Ingenting sier farlig kriminell som penis-kunst og banneord. 

Tekst: Julie Westergaard Karlsen 
Foto: Lina Grünbeck

DSCF7016.jpg

STERKT PÅVIRKET AV PANDEMIEN 
Selv om Tyve-Ronja og Pøbel-Pernille virker ubekymret, er det langt fra sant. Som de fleste andre, er også de sterkt berørt av pandemien. «Alle er jo hjemme hele tiden! Det er helt umulig å stjele no’», sier Tyve-Ronja oppgitt. «Attpå til så har mange utviklet søvnproblemer, så det nytter ikke å bryte seg inn på natta heller!» legger Pøbel-Pernille til. 

DSCF6965.jpg

Problemene til de to står i kø. Nå som studentene er fattigere enn før, er det vanskeligere å stjele fra dem. Selv sykkeltyverier har det blitt vanskelig å utføre. «Syklene står heldigvis utendørs, men det er helt umulig å få solgt dem, nå som grensa til Sverige er stengt. Og det er heller ingen som spriter ned syklene sine!» 

Hva DU kan gjøre for å hjelpe 
- Klapp for kriminelle fra balkonger 
- Oppbevar elektronikk og bunad utendørs 
- Sprit ned verdisakene dine 
- Send din egen sykkel til Sverige 
- Dra på Vazelina-konsert – et godt tips uansett  
- Sjekk søppelposten din for svindelforsøk 

JOBBER HJEMMEFRA 
Tyve-Ronja har på ingen måte ligget på latsiden. Som de fleste andre, har hun hatt hjemmekontor. «I begynnelsen utga jeg meg for en afrikansk prins, med masse arv som skulle gis bort. Men så påpekte Pøbel-Pernille at jeg bygde under på skadelige stereotypier, så jeg ga meg med det. Nå annonserer jeg for falske Vazelina-konserter på Facebook. På den måten kan jeg nå den samme målgruppa som før (red.anm. NMBU-studentene). Men det er vanskelig å få folk til å stole på seg, med et navn som mitt. Det er ikke lett å være døpt Tyve-Ronja, ass.» 

DSCF6869.jpg

FØLER SEG SVIKTET AV KOMMUNEN 
Til tross for godt entreprenørskap, sliter de begge to økonomisk. I likhet med oss studenter, får de ikke noen kompensasjon for tapt lønnsinntekt. De får heller ikke mulighet til å ta opp masse ekstra lån som må tilbakebetales. «Jeg kunne alltid stole på det offentlige før. Kommunen har alltid backa meg og ga blaffen i sykkeltyveriene på Pentagon i en årrekke,» forteller Tyve-Ronja. «Men nå er det annerledes.» 

For Pøbel-Pernille er det mangelen på annerkjennelse som er verst. «Ås avis og kommuneoverlegen har jo gitt fullstendig blaffen i min situasjon, de fokuserer bare på studentene.» Pøbel-Pernille sukker. «At kommuneoverlegen stempler samtlige 5000 studenter ved NMBU som pøbler, men ikke meg, er hardt. Jeg legger utrolig mye arbeid ned i pøbelstrekene mine, men ingen bryr seg. Jeg føler meg helt usynlig.» 

Tun & Tre’s journalist spør om følelsen av å være usynlig kanskje kan ha noe med antrekket å gjøre – kriminelt sort hettegenser og finlandshette – men får en ølboks kastet etter seg, og intervjuet avbrytes.