Studentprestene

Studentprestene

Jeg møter Ingrid og Sigurd utenfor Ur. Det er fredag, himmelen står så høyt den klarer i midten av februar. Snørret fryser og tiner mens man puster. Ikke én prestekrage er å se. 

Journalist: Ragne Kyllingstad
Fotograf: Margreta Brunborg

Ingrid har på seg en lang, svart boblejakke og solbriller, og er universitetets nyeste studentprest. Sigurd har vært studentprest ved NMBU i mange år allerede. Han har på seg et par fornuftige Gore-Tex sko, skibukser og en skoggrønn boblejakke. Jeg legger merke til at begge prestene bruker tynne hansker mot mine enorme polvotter, og jeg tar meg selv i å lure på om varme hender er noe man får ved Menighetsfakultetet, eller om de har hatt det hele livet. Vi har sola i ryggen idet vi går inn i Nordskogen. 

Ingrid er datter av misjonærer og ble født i Kamerun, men mesteparten av oppdragelsen fikk hun i ei bygd utenfor Ålesund. En viktig del av oppveksten var religionen. Hun forteller at hun i sin tid mente at bare de som gikk i kirka på søndager var ordentlige kristne. Over årene har religionen blitt mer nyansert, men for Ingrid har Gud alltid tilhørt fellesskapet. Det kommer tydelig fram i hvordan hun har tatt på seg presterollen. Ved spørsmål om hvordan helga hennes så ut, kunne hun fortelle om ungdomsklubb og familiemøter, kirke og konfirmasjonsmøte. Og det i disse sosialt kummerlige tider!  

At eplet ikke faller langt fra stammen er tilfellet for begge prestene. Sigurd har tatt med seg mors religion inn i yrket, men hans religiøse oppvekst var en ganske annen enn Ingrid sin. Han dro aldri i kirka på søndager, moren så på religion som et mer privat anliggende. Det var først mye senere at religionen ble et sosialt forum for denne veldig sosiale presten. Faren til Sigurd var entomolog ved det som senere ble til NIBIO. På ungdomsskolen tok Sigurd farens yrke inn i det som ble en livslang lidenskap og hobby: sommerfugler. I møte med sommerfugler kobler presten helt ut og han kan skryte på seg rundt 20 000 sommerfugler i sin samling hjemme i Ås. Han sammenligner sommerfuglens livsløp med oppstandelsen fra bibelen der sommerfuglen på mange måter oppstår fra støv inne i puppen. «Mennesket kommer fra støv og blir til støv, men er samtidig mer enn støv», sier han. Koblingen mellom religion og natur er viktig for både Sigurd og Ingrid. 

For den eldste presten fremstår Gud tydeligst ute i naturen. «Det å være i naturen er for meg en slags gudstjeneste.» sier han. Sola står i omtrent 45 graders vinkel på himmelen og treffer vår side av stien akkurat slik at trærne lyser opp som på egenhånd. Man blir nesten religiøs av sånt. For Ingrid kommer Gud nærmest når hun ser på solnedgangen. 

Ingrid og Sigurd er begge utdannet ved Menighetsfakultetet i Oslo, bare med tredve års mellomrom. Sigurd forteller om et noe mer restriktiv holdning til alkohol i sine glade studentdager enn det han observerer blant studenter i dag. Nattverdsvinen var kun til nattverd. Men diskusjonene kunne likevel gå hett for seg når teologistudentene møttes etter forelesning og kunne prate mer eller mindre ufiltrert. Han bodde i Ås under studiene og minnes lange diskusjoner med medstudenter på kafé. Ingrid husker også de gode diskusjonene som en viktig del av sine glade studentdager: «jeg har nok minst ti studiepoeng fra kantineologi» ler hun, mens undertegnede lengter tilbake til et åpent Studentsamfunn.   

Seksualitet er et av temaene begge diskuterte med sine respektive medstudenter. Et tema som har utviklet seg enormt i Norge siden 1980-tallet, med kirka litt haltende etter. Som student fikk Sigurd beskjed om å ha et bord mellom hvis han skulle samtale med det andre kjønn. I dag må vi riktignok fortsatt holde en viss avstand mellom hverandre, men det er det ikke kirka som har bestemt. Norge fikk sin første kvinnelige prest i Ingrid Bjerke i 1961, men da Sigurd begynte å studere 14 år senere, var det fortsatt et uvanlig syn ved menighetsfakultetet. På likestillingsfronten har det definitivt skjedd en utvikling. Ingrid er et vandrende eksempel på dèt.  

Praten går i høyt tempo, og volumet øker tilsvarende når Ingrid og Sigurd først begynner å diskutere den sosiale utviklinga i kirken. Tiden flyr den også. Vi er tilbake foran Ur, og det er på tide å runde av samtalen.