Studentenes kjøpekraft blir dårligere –

hva kan SiÅs gjøre?

8. november vedtok studentting 6 en resolusjon om at prisstigningene til SiÅs ikke skal forverre studentenes kjøpekraft. Resolusjonen sier også at SiÅs skal støtte studentenes ønske om å binde studiestøtta til 1,5G og aktivt jobbe for dette sammen med andre studentsamskipnader.

Journalist: Sofie Bergset Janols

Fotograf: Simen Walbækken Tangen

Illustratør: Anne Trætteberg Reitan

Dersom du har bodd noen år hos SiÅs og lever på studiestøtta har du kanskje merket at budsjettet har blitt litt trangere de siste årene.

Fra 2016 til 2020 økte studiestøtta med 8,03%. I samme tidsrom økte leieprisen for et rom i et 16-mannskollektiv på Palisaden med 13,51%. Hadde leieprisen fulgt økningen i studiestøtta, skulle det kostet 4396,80kr å bo på Palisaden i fjor høst. De som bodde på Palisaden i fjor, betalte derimot 4620kr.

“I en vanlig måned høsten 2020 hadde du 203kr mindre enn høsten 2016”, forklarer Jardar Lindaas Bringedal når vi møtes på Klubben noen dager etter Studentting 6. Det er han som står bak matten ovenfor og resolusjonen om SiÅs.

“En resolusjon er en fellesuttalelse som skal sammenfatte hva en organisasjon eller forsamling, i dette tilfellet studentdemokratiet ved NMBU, mener om en sak”

Resolusjon om SiÅs, vedtatt på Studentting 6, 08.11.2021

Studentdemokratiet ved NMBU mener at:

• Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) skal ikke forverre kjøpekraften til studenter gjennom sine prisstigninger innen bolig, mat-tilbud, trening m.m.

• Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) skal støtte studentenes ønske om binding og økning av studiestøtta til 1,5 G, samt jobbe aktivt mot å nå dette målet i samarbeid med resten av landets samskipnader.

Økningen av husleie på Palisaden og studiestøtte siden 2016

Studentenes samskipnader

Jardar så det som nødvendig å fremme resolusjonen fordi selve formålet med SiÅs og studentsamskipnadene er å arbeide for studentvelferd og at alle skal ha lik mulighet til utdanning. Nå som studentene har fått dårligere råd over flere år på rad, er han bekymret for retningen utviklingen tar, og er redd det “kan føre til konsekvenser langt utenfor studentenes budsjetter”.

Selv om resolusjonen retter seg inn mot SiÅs og deres priser, påpeker Jardar at hovedproblemet er studiestøtta. Han syns SiÅs gjør mye bra, men savner at de strekker seg enda litt lengre for studentene. Derfor er en del av resolusjonen at SiÅs skal støtte og hjelpe studentene i kampen om å knytte studiestøtta til 1,5G (1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden). I dag ligger studiestøtta på litt over 1,2G.

Kontroversielt

Prosessen med å få resolusjonen inn på Studentting har tatt tid, forteller Jardar. Den er mer kontroversiell enn andre resolusjoner. Det ble klart på Studentting, da det ble stilt spørsmål om hvordan en slik resolusjon kan påvirke driften til SiÅs. Styreleder i SiÅs, Selma Sollihagen, viste til at inntektene fra SiÅs bolig går til drift og vedlikehold, og at de ikke går mye i pluss. Mens de vil lytte til signalene fra studentene, kommer de ikke til å styre på en måte som medfører risiko for å gå i minus.

Jardar er uenig: “SiÅs kan absolutt gjennomføre dette”. Det er inntrykket han sitter igjen med etter et møte han hadde med AU og styreleder i SiÅs under prosessen med å fremme resolusjonen. Dessuten viser han til en Khrono-artikkel fra 2019, hvor det kom fram at SiÅs var den av studentsamskipnadene som gikk mest i overskudd.

Hvordan settes egentlig prisene til SiÅs?

I ettertid har Tuntreet vært i kontakt med Selma Sollihagen over mail, hvor hun utdyper mer om hvordan SiÅs setter leieprisene sine. Selma forklarer at de nye leieprisene baserer seg på den generelle prisøkningen (KPI) som brukes i statsbudsjettet. Statsbudsjettet legges fram på høsten, SiÅs vedtar budsjett i desember, og de nye prisene blir implementert i juli.

Hun legger til at det kom en ekstra prisøkning i 2020: "Frem til dette tidspunktet bidro NMBU med gratis støtte og support for IT-nett i studentboliger før de ønsket å gå ut av denne avtalen. Vi mener det er essensielt at studenter har tilgang på stabilt nett i sine boliger. Derfor fikk vi etablert eget nett via UNINETT i 2020. Det ble derfor en økning på 80 kr i tillegg til den generelle prisveksten for etablering av trådløst nett i studentboliger for å dekke investerings- og driftskostnadene knyttet til dette.”

På spørsmålet om hvordan resolusjonen kommer til å påvirke prissettingen til SiÅs svarer Selma: “Jeg kan ikke uttale meg om resolusjonens påvirkning da budsjett for neste år ikke er behandlet i styret enda. Dette gjøres i styremøte i desember. Jeg vil likevel si at det resolusjonen etterspør på første punkt er noe vi allerede hensyntar i den grad det er mulig. På punktet om å støtte krav til å binde studiestøtten til 1,5G så er nok ikke dette noe vi vil ha problem med å uttale at vi er enig med studentene.”

Hva skjer videre?

Nå som resolusjonen er vedtatt er det AU sin oppgave å jobbe videre med saken. Tuntreet har spurt AU-leder Ina Maria Finnerud om hvordan de har tenkt til å gjøre det.

“Videre prosess er at vi fortsetter å jobbe med å ha en god relasjon og dialog til både administrasjonen og styret i SiÅs, der vi allerede har lagt frem kravene i resolusjonen til styreleder. Det første vi vil se på er hvordan NMBU også kan hjelpe til å finansiere kantinene i større grad enn det de gjør nå, og være bidragsytere inn i studentenes velferdstilbud i form av samarbeidsavtaler.”, svarer Ina over mail.

AU kommer også til å jobbe med norsk studentorganisasjon (NSO) for å løfte opp saken nasjonalt, og få med studentdemokratiene ved andre universiteter og høgskoler. Hun fortsetter: “Denne resolusjonen oppfatter vi også som et lokalt produkt av en større nasjonal bevegelse, der studenter har blitt samfunnstaperne skvist mellom dårlige støtteordninger og alt for lav studiestøtte. For å nå studentpolitiske gjennomslag må vi samarbeide i større grad på tvers av studentdemokrati, universitet, kommune og samskipnad.”

“En må begynne en plass”

Så, hva betyr det egentlig for studentene at resolusjonen om SiÅs ble vedtatt?

Til dette svarer Ina: “Som med all politikk, så handler alt om prosess. Ting kommer ikke til å endre seg over natta, heller ikke i denne saken, og vil derfor ikke ha en momentan betydning for studentene ved NMBU. Likevel, sender vi et veldig tydelig signal om velferdssituasjonen til studentene, og gir oss i Studenttingets Arbeidsutvalg et mandat å jobbe ut ifra når vi gir innspill og veiledende råd til SiÅs. (…) Studenttinget er arenaen der studentene kan si ifra om ting de ønsker å endre eller forberede aspekter av egen studiehverdag, og dette blir derfor på toppen av vår prioriteringsliste fremover.”

Selv om det nok tar litt tid før vi ser effektene, er Jardar godt fornøyd med at resolusjonen hans er vedtatt på studentting og skal jobbes med videre: “En må begynne en plass”.