Tuntreet tiår for tiår: 10-tallet
Tuntreet tiår for tiår: 10-tallet
Etter en turbulent start på det nye årtusenet, både i form av layout og saker, har vi nådd 2010-tallet. Et pendelstiår. Der det oppstår en reaksjon, finnes alltid en motreaksjon. For hver redaktør som vil gjøre en endring, så kommer en annen som vil gjøre det motsatte. Når noen skal gjøre det proft, vil noen andre gjøre det fjollete. La oss ta en nærmere kikk.
Journalist: Tord Kristian F. Andersen
Tuntremagasinet
Jeg nevnte i forrige utgave at Tuntreet fikk et større magasinpreg gjennom 2000-tallet. Dette blir enda mer bokstavelig på 10-tallet. Fra førsteutgaven i 2011 endres layouten nok en gang. Denne gang er det understreket at inspirasjonen kommer fra Magasinet til Dagbladet. Senere i 2014 tas det i større grad inspirasjon fra A-magasinet.
Foreninger
På tidlig 10-tallet var universitetet i en vekstperiode. Foreningene som eksisterte var mest eksklusive stiftelser og kor. Få ble tatt opp i foreninger som prosent av studentmassen. Foreningene fokuserte og på nisjer som ikke var så interessante for alle. I prat med redaktør for 12/13, Åse Lund Bøe, forteller hun at dette kunne virke noe ekskluderende. Hun var derfor med i 2012 å starte opp Koneklubben Freidig. Våren 2013 var det også mye fokus på foreninger, både nye og gamle. Ja, det er ikke å komme foruten at foreninger tok mye plass på denne tiden, både i Tuntreet og utad.
Sosiale medier
Tuntreet bar en stund preg av å fungere som «festreferat». Det ble derfor i større og større grad gjort forsøk på å gjøre avisa proffere. Mye av festinnholdet fant veien til internett og sosiale medier i stedet. Facebook og Instagram gjorde sitt inntog, og Tuntreet laget selvfølgelig begge deler. Tuntreet begynte for øvrig å publisere Instagramposter med #tuntreet i bladet (fortsatt mulig å bruke taggen!).
Et tredelt blad
Når jeg først snakker om å gjøre avisa proffere kan det nevnes at i 2014 ble det igangsatt en tredeling av bladet. Disse tre seksjonene var Fokus, Kultur og Samfunn. Fokus kan sammenliknes med de gamle temautgavene på 80-tallet, men opptok en mindre andel av bladet. Kultur omhandlet mer det kulturelle på Samfunnet, som revyanmeldelser. Samfunn, beskriver daværende redaktør Tord Eirik Feldt Enger som "gamle Tuntreet", med andre ord, det Tuntreet hadde vært opp til den nye strukturen fant sted. På denne tiden var layouten minimal, med mye plass brukt på store bilder.
Historikk
I 2014 ble Studentsamfunnet 150 år. I sammenheng med dette ble det laget et bind II til Ås-studenter i 100 år, nemlig Ås-studenter i 150 år. I forbindelse med utgivelsen ble det gitt ut mange historiske artikler og tidslinjer i Tuntreet. I tillegg til dette hadde Tuntreet 70-års jubileum i 2016, og Tuntreets egne historikk ble vektlagt i større grad. "Fra-arkivet" som man tidligere kun har sett fra tid til annen, ble et mer eller mindre fast innslag i en periode.
Et mer fjollete blad
Tredelingen ble opphevet i 2016, og mye av det seriøse preget forsvinner. Det er ikke å si at sakene som var i tredelingen forsvinner, men den blir mer tilfeldig fordelt. Det var på mange måter et mål om å gjøre bladet mer lett og ledig. De store bildene varer en stund til, men ellers endrer layouten seg fra det stilrene preget til noe mer lekent. Det som ble opplevd som en et ganske seriøst blad får nå en blanding av noe seriøst, og annet superfjollete. Dette er noe den tidvis ble kritisert for, og som svar ble Tun & Tre laget (les mer i TT04).
Et Ås-blad for Åsinger!
En av de mest merkbare forskjellene i dette tiåret er at dekningen er rettet mer innover enn utover. Med internett som plattform er det mulig å nå ut til flere, også utenom Ås, om det man skulle være engasjert i. Dette gjorde at Tuntreet sin rolle i studentengasjementet ble utfordret. Julie Westergaard Karlsen, redaktør i 2018, forteller at dette kan være en grunn til at det ble mange Ås-spesifikke saker. Det har gjort det mulig å snevre inn fokuset, og heller være morsom underholdning på lesesalen. Som det står i kandidaturet til Lars Raaen før han ble valgt som redaktør våren 2015: "Bladet skal i det kommende fremstå som Organ for Studentsamfunnet i Ås og ikke ei universitetsavis!"
Faste innslag
Lag og foreninger-spalta går over til å være en generell innleggsspalte, men på grunn av overveldende mengder foreningsprat blir den i 2015 omdøpt til foreningsprat. Erotiske noveller blir over tid et vanlig innslag som den dag i dag dukker opp med jevne mellomrom. I 2017 dukker TT tabu opp for første gang. Dette er en sak over flere sider som tar et dypdykk i ting det kanskje ikke snakkes så mye om, men mange kan ha tenkt på. TT tabu ble hyppig brukt fram til 2020, og har siden kommet noe sjeldnere.
(Student)politikk
Mye i studentpolitikken tas opp. I større grad enn før kommer korte referat fra Studenttingsmøtene. Studentdemokratiet ble lagt ned og gjenstiftet samme kveld i november 2013, denne gang med strukturendringer og VET med på laget. Studentstyret ble for eksempel Studenttingets Arbeidsutvalg (AU). Studentene selv deltar likevel sjeldent i de studentpolitiske debattene. I de bredere horisonter kan man nevne at klimadebatten vil oppta studentene i stor grad. Enn så lenge uten «vegonorm» på Samfunnet.
Engelsk utgave
Tidligere har nedkortete versjoner av artikler blitt oversatt, og publisert på egne sider. Det har også vært journalister som har skrevet på engelsk. Mot slutten av tiåret bygges dette på kraftig. Høsten 2017 startet et pilotprosjekt om å oversette hele bladet. Daværende ansvarlige redaktør Margit Fausko kan fortelle at første gangen dette ble gjennomført, ble en veldig sein layouthelg. Etter at all layout ble ferdig til den norske utgaven, måtte all tekst byttes ut med engelsk. Dette gjorde at de var oppe til rundt 7 på morgenen før begge versjoner var sendt til trykk. Siden har engelskutgaven blitt satt sammen dagen etter. Pilotprosjektet var en suksess, Tuntreet fikk økt sin støtte fra NMBU, og siden 2018 har hver utgave av Tuntreet blitt oversatt.
Og der var vi på mange måter gjennom hele Tuntreets historie. Vi er kun to år inn i det nåværende tiåret, så man kan på mange måter påstå at det ikke er vits å dekke disse årene. Jeg gjør likevel et forsøk på å dekke denne siste resten: Tuntreets historie under korona. Følg med neste gang, for siste gang.
