Inkluderingssagaen på Ås

For mange studenter er fadderuka en morsom og sosial start på et uforglemmelig semester ved NMBU. Ukens mange arrangementer åpner for å møte medstudenter og introduserer førstiser til Åsbobbla. Men hvor inkluderende er egentlig fadderuka? Føler internasjonale studenter seg velkomne i den sjarmerende bobla på Ås?

Journalist: Iris van Brunschot

Oversetter: Celine Våga

Fotograf: Nathalie Genevive Bjørneby

Illustratør: Oda Braar Wæge

En boble uten fadder

Selv om mange internasjonale studenter ble oppfordret til å melde seg på fadderuka i år så ble mange stående uten faddergruppe den 13 august. Kaos rundt påmeldingsfristen, hvem som kunne melde seg på, samt kohorter på maks 200 studenter, førte til mange av de sene påmeldingene ikke fikk plass. International Student Union (ISU) tok derfor initiativ til å organisere noen siste-liten-aktiviteter for studenter som ikke fikk deltatt på hoveduka.

«Det er skummelt å komme til et nytt land helt alene» sier Rachel Kelly, nestleder i ISU. «Fadderuka er en utrolig viktig sosial hendelse, og uten den sliter mange internasjonale studenter med å sette seg inn i universitetet og studenttilværelsen». Leder av ISU, Beatriz Henna, er enig. «Hovedprioriteten vår er å forhindre dette fra å gjenta seg», sier hun. «Alle studenter burde føle seg velkomne på NMBU, uavhengig av nasjonaliteten deres».

Overveldet av studenter

Iben Andersen, leder av SiT, er opptatt av internasjonalisering og inkludering. «Internasjonale studenter er verdifulle ressurser som gir muligheten for et internasjonalt nettverk, øve språkferdigheter og generelt å få innsyn i andre lands kulturer», sier hun. «De tilfører både NMBU og studentmiljøet viktige verdier».

I henhold til fadderuka forklarer Andersen at de ble overveldet av antall studenter som ønsket å delta «Det er viktig å få frem at mange norske studenter heller ikke fikk plass i fadderuka,» påpeker hun. Hun legger videre vekt på at det har vært vanskelig for alle å arrangere opplegg de siste to årene å grunn av COVID-19, og at det nå er viktig å rette blikket fremover for å se på mulighetene for forbedring.

Handling bak ordene

For å sette handling bak ordene organiserte SiT et åpent møte for internasjonale studenter den 13 oktober. Noen av forslagene for å forbedre inkludering var bedre internasjonal markedsføring av fadderuka, tettere samarbeid med Samfunnet, samt ansetningen av internasjonale studentmentorer. Det ble også gjentatte ganger påpekt at den engelske informasjonen på NMBUs og Samfunnets nettsider bør bli lettere tilgjengelig.

Selv om NMBU i 2018 vedtok en tre-års handlingsplan for å ivareta og øke likestilling, mangfold og inkludering er det altså fremdeles mange utfordringer trenger oppmerksomhet. ISU planlegger derfor å sende inn en formell klage knyttet til generell internasjonal inkludering.

En komité for mangfold og inkludering

Lederen av Arbeidsutvalget Ina Maria Finnerud forsikrer oss om at de kommer til å gjøre sitt for å ytterlige fremme klagen til administrasjonen på NMBU. «Vi er enige i at de internasjonale studentene skulle hatt muligheten til å melde seg på fadderuka tidligere, og vi beklager for følelsene av eksklusjon dette medførte.»

AU-medlem Nisha Jha nevner videre at de planlegger å sette ned en komité for mangfold og inkludering ved NMBU. Komitéen skal se på hvordan universitetet bedre kan inkludere de internasjonale studentene på både høst- og vårsemesteret.

En komfortabel norsk boble

Mange internasjonale studenter har fått med seg at når nordmenn får i seg et par øl så snakker de plutselig flytende engelsk. Neste dag trekker de seg derimot inn i den komfortable norske bobla igjen. Kan disse lukkede norske holdningene være et problem?

Maria Hugues fra Mexico opplever at nordmenns mangel på nysgjerrighet bidrar til å forhindre inkludering. «Det er frustrerende at nordmenn bare snakker engelsk når de er fulle» sier hun. Hugues legger til at hun føler seg inkludert på NMBU og ‘elsker universitetet,’ men at hun av og til føler seg ekskludert fra Samfunnet, som er dyrt og norskorientert. «Oktoberfest er et godt eksempel; selv de billigste billettene er utrolig dyre for mange internasjonale studenter».

Hugues forstår at det er vanskelig å kritisere andre kulturer, og respekterer de ulike holdningene. Likevel tror hun at nordmenn kan gjøre en større innsats for å mingle med internasjonale studenter og dermed bryte eksisterende barrierer.

Så kanskje det er på tide å bli kjent med noen av de internasjonale studentene edru? Ikke blir skremt av skeptiske meninger om brunost og makrell i tomat. Å inkludere internasjonale synspunkt på norsk kultur og akademia kan faktisk være ganske givende. Det er mulig de kommer med noen banebrytende ideer, som den beste rekkefølgen å fylle fredagslefsa på!

En åpen samtale om inkludering

Internasjonale studenter føler seg ofte ekskludert fra Åsbobla på grunn av blant annet språkhindringer og reserverte holdninger. Kaos rundt årets fadderuke hjalp ikke saken. Til tross nevner Nisha Jha at alle jobber veldig hardt for å forhindre at både internasjonale og norske studenter føler seg ekskludert fra studentmiljøet på Ås.

Målet er å inkludere alle i Åsbobla, fordi når man først har kommet seg inn i denne livlige bobla vil man aldri ut igjen. Så her utfordrer Tuntreet deg til å være litt dristig; prøv å snakk engelsk i mer enn to minutter neste gang du møter en internasjonal student. Tenk på de spennende mulighetene som kan åpne seg!