NMBU kan miste råderetten over egne bygninger

NMBU og andre institusjoner for høyere utdanning i Norge står i fare for å miste retten til å drifte og eie egne bygninger, hvor selskaper som Statsbygg kan ta over ansvaret. Dette har ført til debatt på høyt politisk nivå.

Journalist: Vegard Høgi Olsen
Fotograf: Hanna Bruun Tørnby

Politisk slagsmål
I 2018 gjennomførte Finansdepartementet (FIN) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) en områdegjennomgang av bygninger og eiendommer i den statlige sektoren. De fremmet forslag om å avvikle ordningen hvor statlige virksomheter eier og drifter egne bygninger. Målet er å spare penger. Dette betyr at universiteter i Norge, deriblant NMBU, må overlate eierskapet og den daglige driften til forvaltningsorganer som Statsbygg. Dermed kan det bli en ordning hvor NMBU må leie universitetsbygningene av Statsbygg for å kunne drive med forskning og utdanning.

Forslaget fra FIN og KMD kan bli problematisk på flere områder. Som leietaker har NMBU mindre fleksibilitet med tanke på oppussing og bruk av universitetsbyggene. Ledelsen ved de ulike universitetene har uttalt at eiendomsfullmakt er viktig for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag, altså være en institusjon for undervisning, forskning og innovasjon. Ledelsen har også fått gjennomført eksterne vurderinger fra Multiconsult og Oslo Economics. Disse konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i forslaget fra departementene. Med bakgrunn i dette har en rekke stortingsrepresentanter fremmet forslag om å ikke endre på dagens ordning, hvor universiteter og høyskoler fortsatt eier og drifter egne bygg og eiendommer. Forslaget fra stortingsrepresentantene var på høring 5. mars 2020 i Stortingets Komitéhus.

I et høringsnotat på vegne av Studentdemokratiene ved NTNU, UIO, UIB og NMBU, med Tord Hauge i spissen, uttalte de seg om hvorfor de støtter representantforslaget og fraråder en eventuell overdragelse av forvaltningen av bygg og eiendommer til Statsbygg. "Som student er bygg og eiendommer sentrale faktorer som spiller inn i studiehverdagen, både i positiv og negativ forstand. Bygg ved universiteter er ikke bare tak over hodet, men først og fremst viktige instrumenter for å skape læringsarenaer der studenter kan lære og tilegne seg ny kunnskap. I tillegg er universitetenes eiendommer helt vesentlige for studentaktivitet og studentkultur. Denne aktiviteten er avhengig av en fleksibel forvaltning hvor studentene lokalt er med i beslutningene. Det er i utgangspunktet ikke viktig for oss hvem som forvalter byggene studentene ferdes i, men forvaltningsmodellen må sikre fleksibilitet, tilrettelegging og god studentmedvirkning i alle prosesser. På bakgrunn av de framlagte rapportene mener vi dagens modell er et viktig premiss for kvaliteten på utdanningen vår og den beste modellen for studentene."

Situasjonen slik den er i dag, med hensyn på vern
I dag kan en argumentere for at NMBU allerede har en innskrenket råderett over sine egne bygninger, med tanke på vern. Mange av NMBUs bygninger er vernet i verneklasse 1 eller 2. Verneklasse 1 omhandler fredning, som er den strengeste form for vern. Dette innebærer at endringer eller inngrep, utover vanlig vask og vedlikehold, må godkjennes av myndighetene. Bakgrunnen for fredning av et kulturminne baserer seg på en vurdering gjort av myndighetene, hvor for eksempel et kulturminne kan ha så stor verdi at det burde bevares for all fremtid. Fredning forankres gjennom kulturminneloven. Verneklasse 2 dreier seg om bevaring. Gjennom bevaring sikrer myndigheten verneinteresser, gjennom regulering av spesialområder ved plan- og bygningsloven.

**Cirkus**
Cirkus sto ferdig i 1859 og var hovedbygningen for Aas Høiere Landbrugsskole. Bygningen er tegnet av Peter H. Holtermann, i en kombinasjon av sveitser- og nyrenessansestil i mur. Cirkus var opprinnelig leiligheter, elevrom og forsamlingssal. Bygget ble utvidet etter tegninger av Ole Sverre i 1902, men funksjonen var fortsatt den samme. I dag er Cirkus kontorer og møterom for NMBUs administrasjon. Bygget er vernet i verneklasse 1, fredning. Formålet med fredningen er å bevare og vise NMBUs bygningshistorie og arkitekturen av Holtermann og Sverre.

**Damsgård**
Damsgård ble oppført i 1899 etter tegninger av Ole Sverre. Huset ble opprinnelig bygget som en tomannsbolig for to professorfamilier. Det ble tegnet i en blanding av sveitserstil og dragestil. I dag er huset delvis ute av bruk. Bygget er vernet i verneklasse 1, fredning. Damsgård er fredet for å bevare og vise NMBUs bygningshistorie og for å minne om den store boligoppreisingen rundt 1900 ment for lærere og professorer.

**Aud. Max.**
Auditorium Maximum ble innviet i 1970. Bygningen ble finansiert i felleskap av Norges Landbrukshøyskole (i dag NMBU) og studentsamskipnaden. Det var arkitekt og professor ved NMBU, Leif Olav Moen, som vant arkitekturkonkurransen om å få utforme bygningen. Aud Max ble slått sammen med Studentsamfunnet i 1980. I dag er bygget eid av NMBU og er i verneklasse 2, bevaring. Bygget er vernet for å bevare et karakteristisk eksempel på modernismen fra 1960 – 1970-tallet og viser denne delen av NMBUs bygningshistorie.