Annlaug Pijfers

Historien vi passerer

Annlaug Pijfers
Historien vi passerer

Historien vi passerer

På NMBUs nettside finner man en liste over statuer og minnesmerker på campus. Disse er reist til minne om viktige personer i historien til landbruksundervisningen. Likevel er mange av oss uvitende om hvem disse personene er. Tuntreet bestemte seg derfor for å ta et lite byks ut på det store vide internettet og finne litt mer ut hva de er kjent for. Et lite sammendrag presenteres her. 

Journalist: Martine Hana Løken
Fotograf: Simen Walbækken Tangen

Sverdrupbysten 1.jpg

Sverdrupbysten

Jacob Liv Borch Sverdrup (1775-1841) ble født i Nærøy. Han ble en banebryter for driftsformer i landbruket, og kjøpte i 1825 en gård han konverterte til landbruksskole. Gården var Nedre Semb i Borre, og dette ble Norges første landbruksskole. Denne drev han til statsstøtten i 1936 ble inndratt.

Falsenstøtta 3.jpg

Falsenstøtta

Denne støtta står på stedet hvor gården Vollebekk lå. Gården ble på anbefaling av Dahl kjøpt av landbrukshøyskolen på dens grunnleggelse. Vollebekk var hjemmet til Christian Magnus Falsen (1782 - 1830), sorenskriver i Follo. Her bodde han, og forfattet blant annet sitt utkast til grunnloven. Falsen var norsk, og er ofte referert til som Grunnlovens Far. Så hver gang du passerer Falsenstøtta nå, husk at du vandrer på grunnen som Grunnlovens Far kalte hjem.

Dalhstøtta 1.jpg

Dahlstøtta

Landbruksskolene vokste frem etter unionsoppløsningen. Det fantes derimot ikke mange kvalifiserte lærere, så tanker om å etablere en høyere landbruksutdanning vokste frem. Det er her den svenske Frederik August Dahl (1818-1890), som støtta er til minne for, kommer inn i bildet. Dahl ble hyret inn som rådgiver ved etableringen av den høyere landbruksutdanningen. Med erfaring som styrer av en stor landbrukseiendom og lærer ved Ultuna Landbruksinstitutt i Sverige var han et logisk valg. Dahl ble skolens første direktør, fra 1858-1880. Undervisningen startet 1. oktober 1859.



Kollerbautaen 1.jpg

Kollerbautaen

Carl Theodor Fredrik Koller (1827-1897) ble født i Fredrikstad. Han studerte først landbruk i Norge og Danmark, og var fra 1857 ansatt som styrer ved Opplands landbruksskole. I 1880 tok han over som direktør for Ås landbrukshøyskole. Han holdt denne stillingen frem til 1895. I sin tid som direktør sørget han for bedre undervisning og enklere drift av skolen.

Bergstrømbautaen 2.jpg

Bergstrømbautaen

Abel Oscar Theodor Bergstrøm (1834-1920) var også svensk. Utdannet gartner fikk han ansvar å legge planene for hagebruksutdannelsen, og han er også kreditert med å bygge opp planteskolen, parkanlegget og frukthagen. I 1840 fikk han et gartneri i Sverige, og lærte her gartnerjobben. Videre erfaring i jobben fikk han ved noen års arbeid på et handelsgartneri i Stockholm, og deretter et par års jobb ved Örbyhus slott. Dahl kom i kontakt med Bergstrøm under en reise i Sverige, og tilbød ham gartnerjobben ved den daværende høyskolen. Bergstrøm kom til Ås i 1860, og jobbet ved høyskolen frem til 1901.

Hirschstatuen 3.jpg

Hirschstatuen

Johan Leuthäuser Hirsch (1843-1923) ble født i Ringsaker, men familien flyttet deretter til Ryfylke og så videre til Sogn. Han begynte med å jobbe på farsgården, og gikk deretter på landbruksskole før han så begynte på landbrukshøyskolen i Ås. Som Ås-alumn av 1865 begynte Hirsch i jobben som lærer ved Mo landbruksskole, og deretter hadde han en rekke andre landbruks- og undervisningsrelaterte jobber. I 1895 ble han ansatt som direktør ved Ås landbrukshøyskole. Hirsch var fokusert på å få mer teoretiske fag inn i de yrkesfaglige utdanningene for å kunne konkurrere med folkehøyskolene. Gjennom dette arbeidet ble Norges Landbruksskole oppgradert til vitenskapelig høyskole i 1897.

Larsenbysten 1.jpg

Larsenbysten

Bastian Reinhold Larsen (1856-1919) var professor og direktør ved Norges landbrukshøyskole fra 1913 til 1918. Mer interessant er derimot hans vitenskapelige bidrag. Larsen var en pioner innen planteforskning. Han er kjent for å ha grunnlagt frøkontrollen i Norge, men også for å være først ut med organisert forskning på dyrking her i landet. Larsen utviklet mange forskningsmetoder som til dags dato er i bruk, i en tid hvor landbruksrelatert forskningsteknikk og -metodikk var svært mangelfull. Han innså rask betydningen av frøkvalitet, og dedikerte hele livet sitt til forskningen. I 1909 ble han utnevnt ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sine bidrag til landbruksforskning.

Skjervoldstøtta 1.jpg

Skjervoldstøtta

Harald Skjervold (1917-1995) er en av de få norske stemmene innen landbruksforskning som har fått gjennomslag internasjonalt. Hans tanker og metoder fungerte svært bra i praksis, og det er mye hans fortjeneste at norsk husdyravl var såpass fremgangsrik i siste halvdel av 1900-tallet. Skjervold vokste opp på en gård i et bondemiljø, og var alumn av Norges landbrukshøyskole årgang 1943. I 1965 ble han ansatt som forsøksleder og professor på Institutt for husdyravl, NLH, og jobber her resten av livet. Han begynte her med bruk av laks som forsøksdyr, men innså at oppavl av fisk kunne bli en verdifull næring i seg selv. Han bidro slik til utviklingen av fiskeoppdrett i Norge.