Annlaug Pijfers

Demokratisering av SiÅs

Annlaug Pijfers
Demokratisering av SiÅs

Demokratisering av SiÅs 

Noen aktivister har gått sammen med et mål om å demokratisere SiÅs. De syns studentsamskipnaden mangler åpenhet, og ønsker generalforsamlinger der studentene kan ytre meninger og få innblikk i budsjettet. 

 Journalist: Hedda Jørgensen
Fotograf: Simen Walbækken Tangen

Siås driver Boksmia, alle kantinene på campus, Eika og eier studentboligene der de fleste studentene bor, men hva er egentlig SiÅs? Noen engasjert studenter begynte å stille dette spørsmålet til seg selv og andre, og fant ut at veldig få er klare over hva SiÅs er og holder på med. De har prøvd å finne ut av spørsmålet på egenhånd, men savner transparens og ønsker derfor et forum hvor slikt kan tas opp. 

Jørgen Narvestad Anda, Frøya Torvik, Magnus Flåten Nickelsen og Anneli Rystad Aune.

Jørgen Narvestad Anda, Frøya Torvik, Magnus Flåten Nickelsen og Anneli Rystad Aune.

De fire studentene Frøya Torvik, Anneli Rystad Aune, Magnus Flåten Nickelsen, og Jørgen Narvestad Anda er aktivister fra ulike organisasjoner. Sammen med en større gjeng har de gått sammen om et mål om å skape et mer demokratisk SiÅs. «Vi er mange studenter som er uenige i måten SiÅs styres på, vi føler ikke vi blir hørt og synes at studenter burde bli mer involvert og ha innflytelse på studentsamskipnaden,»  sier Anneli. De har lyst til å bruke samme modell som Samfunnet, der medlemmene kan komme på generalforsamlinger og være med på å ta viktige beslutninger og si sin mening. I en slik setting vil alle studentene få innsikt i hvordan SiÅs styres, og kunne være med på å ta beslutninger. «Alle som studerer ved NMBU betaler semesteravgift, som går til SiÅs. Derfor mener vi at alle studenter ved universitetet bør ha en stemmerett.» 

Selv om aktivistene er kritiske til måten SiÅs drives, syns de at det er fantastisk at vi har en studentsamskipnad som selv sier at de setter studenten i sentrum og gjør sitt beste for at hverdagen til studentene skal være så god som mulig.  «Grunnen til at vi gjør dette er ikke for at vi vil ha bort SiÅs, SiÅs er kjempebra, vi vil bare at det skal bli enda bedre. Siden det er eid av studentene bør det også være styrt av studentene,» mener Frøya. Hun ønsker å problematisere den manglende åpenheten og informasjonsflyten fra SiÅs og ut til studentene. På en generalforsamling får man et forum der budsjettet kan presenteres på en forståelig måte for alle studenter. «I fjor gikk SiÅs med 25,3 millioner i overskudd der 150 000 gikk til velferdsmidler til studentene og resten gikk til egenkapital. Umiddelbart høres det ut som en total skjevfordeling, men det handler om manglende informasjon om hva de 25,15 millionene gikk til. Vi vil forstå hvordan disse pengene brukes,» fortsetter Frøya. «Vi har prøvd å se på årsregnskapet flere år tilbake, og sliter med å forstå. Jeg syns ikke det skal være et krav at vi skal være økonomer for å forstå hva som skjer med studentsamskipnaden vår. Det er først når man forstår regnskapet at man kan forstå om for eksempel de leieprisene som settes av studentsamskipnaden er rettferdige. 

SiÅs har en bygningsmasse til en verdi av 2,7 milliarder kroner.

SiÅs har en bygningsmasse til en verdi av 2,7 milliarder kroner.

Som svar på forslaget om en åpen budsjettering på generalforsamling svarer Einride Berg, leder i SiÅs: «Styrets medlemmer står personlig ansvarlig for økonomien i SiÅs. Styrets medlemmer kan gjøres personlig økonomisk ansvarlig for alle disposisjoner. Dette framkommer av aksjeloven og av skadeserstatningsloven. SiÅs har en bygningsmasse til en verdi av 2,7 milliarder kroner med en gjeld på 1 milliard kroner (banklån og langsiktige forpliktelser). Det vil være helt meningsløst om eks. GF skal bestemme husleien, mens styrets medlemmer personlig skal sitte igjen med hele ansvaret om det går galt. Det er ingen som er villig til å påta seg et slikt ansvar.» 

Per nå stiger husleia hos studentskipnaden etter konsumprisindeksen, og dette er mer enn økningen i stipend. Dette gir i praksis studentene dårlige kjøpekraft. Under koronanedstengingen i våres gikk kommunen ut med oppfordring til utleierne om å senke leieprisene, men SiÅs valgte allikevel å skru den opp over sommeren. En stor andel av studentene dro hjem da pandemien slo til, som medfører at strømforbruket er redusert fra en tilsvarende periode i et vanlig år. Med dette skulle man trodd at SiÅs hadde mulighet til å skru ned leieprisen, eller i alle fall la være å skru den opp. 

Kommentaren fra SiÅs: «Det er ingen sammenheng mellom stipend og husleie, verken i studentboliger eller i private boliger (der de aller fleste studenter bor). SiÅs justerer husleien i takt med prisstigningen. – Og som sagt: SiÅs har blant de aller laveste husleier i Norge (ca kr 750,- lavere enn SiO pr. måned)!» 

Magnus har tidligere studert ved Universitet i København og på Blindern, der kunne han låne pensumbøkene han trengte helt gratis på biblioteket. Da han forsøkte å gjøre det samme her fikk han beskjed om at bibliotekene på NMBU ikke tar inn nok pensumbøker for utlån til alle studenter. Grunnen til dette er at bibliotekene mangler penger, og da jeg nevnte saken til bibliotekaren på Sørhellinga sa hun: «Kjemp i Stundentting for mer penger, for vi vil gjerne låne ut pensumbøker til alle.» Det er ikke bærekraftig, hverken økonomisk eller miljømessig at alle studentene kjøper nye pensumbøker hvert semester. Aktivistene etterspør en mulighet til å låne eller leie pensumbøker. Eventuelt kunne Boksmia hatt en panteordning på brukte bøker og leid dem ut. På denne måten vil studentene slippe å kjøpe nye bøker hvert semester. I dag finnes det facebookgrupper for kjøp og salg av brukte pensumbøker, som vil si at markedet allerede eksisterer. 

Til dette kommenterer SiÅs «Boksmia er en bokhandel, ikke et bibliotek. Det koster ca. 7,5 mill. kroner i året å drive bokhandelen (bokinnkjøp, lønn m.v.). Hvem andre enn studentene selv skal betale dette hvis Boksmia bare skal leie ut bøkene? Hvordan skulle vi finansiere dette? Ved å tredoble semesteravgiften? For øvrig ville Boksmia miste alle rabatter fra forlagene hvis vi skulle begynne med utleie av bøker. Dette ville nok betydd kroken på døren.» 

Du har kanskje sett taggingen på asfalten rundt omkring på campus der det står «Din gjeld, SiÅs profitt»? Det har i hvert fall jeg og de fleste jeg har snakket med, men ingen vet hvem som står bak. Taggerne pirker jo i det samme problemet som aktivi…

Du har kanskje sett taggingen på asfalten rundt omkring på campus der det står «Din gjeld, SiÅs profitt»? Det har i hvert fall jeg og de fleste jeg har snakket med, men ingen vet hvem som står bak. Taggerne pirker jo i det samme problemet som aktivistene i saken her, men disse er helt uavhengige av hverandre. Det hadde vært gøy om taggerne selv, eller noen som vet hvem de er, kunne kontaktet enten Tuntreet eller noen i gruppa.

Gjengen syns det er på høy tid at noen kommer med slike forslag. De ønsker å etablere et utgangspunkt og forhåpentligvis starte en viktig dialog. Om noen er uenige, eller kommer med andre forslag er det bare positivt, fordi det skaper engasjement, og er en mulighet til å videreutvikle ideen. Målet er et mer åpent og demokratisk SiÅs der studentene føler seg både sett og hørt. Dette gjør de i flere kanaler, og Magnus som sitter i studentrådet for BioVit har begynt å ta det opp der også. «På neste studentrådsmøte vil vi ha med en studentrepresentant fra SiÅs-styret som snakker om dette og få dem til å forklare hva som er greia» 

Boksmia 2 -.jpg

Til slutt er det en kommentar fra Astrid Lunde, som er styreleder i Studensamskipnaden i Ås: 
«SiÅs er et særlovsselskap. Det betyr at vi er et selskap som ligger mellom et offentlig og et privat selskap, der noen faktorer i driften lener seg mer mot det private mens andre lener seg mer mot det offentlige. Administrerende direktør (AD) sin lønn burde istedenfor sammenlignes med direktørlønninger hos universitetet, noe vi har gjort i flere år. En stortingsrepresentant er valgt for en periode, mens en AD er ansatt for å drive den daglige driften til en bedrift. Lønnen AD får er fast selv om arbeidstimene ikke er det. Det er ingen overtidsbetaling for sene kvelder eller ugunstige arbeidsdager. Styret har gitt vår AD en lønn som reflekter arbeidet og det daglige ansvaret som legges ned hver eneste dag. 

Hvis dagens studenter skal ha rimeligere husleie, hvem skal dekke vedlikeholdet som kommer om noen år? Skal studentene som begynner her om 5 år ha en vesentlig høyere husleie for å dekke vedlikeholdet som må til for skadene dagens studenter forårsaket? SiÅs har en politikk om dette: Dagens studenter skal ikke betale for gårsdagens studenter, og fremtidens studenter skal ikke betale for meg/oss. Fra vårt perspektiv er dette et viktig poeng for studentvelferden at tilbud opprettholdes med en forutsigbarhet for utviklingen av leiepriser i årene fremover, og derfor skal alle studenter som bor i våre boliger dele på vedlikeholdet for at noen studenter skal slippe å betale for hele summen. Det årlige utbytte med likvider (altså faktiske penger) benyttes til lønninger og videre investeringer for å bedre studentvelferden videre. Utbyttet går tilbake til studentene! Senker vi husleia nå for dagens studenter, så vil vi ikke ha økonomisk styrke til å bygge nye og flere studenthybler for fremtidens studenter. SiÅs har ansvaret for studentenes velferdsbehov i dag og i fremtiden, og det er en løpende diskusjon i styret på hvordan vi kan sikre velferden på best mulig måte for dagens og fremtidens studenter.» 

 

 Oppsummering av aktivistenes agenda:

 - Alle studenter ved NMBU bør ha stemmerett i SiÅs 

- Kantinene bør ikke ha ulik prising basert på kjøpekraft 

- Et alternativ i Boksmia med utleie/utlån av pendsumbøker 

- Åpen budsjettering fra SiÅs 

- Vi ønsker ikke at leder skal ha en årslønn på 1,3 millioner kroner 

- Redusere husleia når ikke stipendet øker tilsvarende (i prosent?)