«Hvordan ikke gjøre det om man vil ha gode karakterer på skolen»

en historie om Eva Braathe

Fra en gård i Moss til Samfunnet i Ås, og samfunnet i Ås er et sted Eva har tilbrakt mye tid. Akkurat nå er hun KS for revylyd på heltid og student på deltid, men i fremtiden drømmer hun om å drive med innovasjon. Eva er en Ås-entusiast av de sjeldne!

Journalist: Nora Helgeland
Fotograf: Åsne Sørlie-Nordnes

Steinerbarn
Eva vokste opp på en gård i Moss hvor hun også fullførte tretten år på steinerskolen. Derfor var det litt av et sjokk da hun møtte opp på første skoledag ved NMBU. Ikke at omgivelsene var så annerledes, Ås er jo ganske landlig, men siste året på steinerskolen var de fire i klassen, og nå skulle hun sitte i en forelesningssal med 200 stykker. Det å flytte fra en familie på seks til et kollektiv med syv andre var riktig nok ikke en like stor sak. Likevel drar hun ofte hjem for å gjøre noe hun liker godt, nemlig å jobbe på gården.

Overgangen fra steinerskole til universitet var stor. Istedenfor å levere inn en mappe med alt man har lært i slutten av semesteret skulle hun nå ha en eksamen hvor man rent ofte må ty til skippertak. Eva forklarer at når man i tretten år har lært ting gjennom kreativ frihet og dybdeforståelse, så tar det litt tid før man kommer inn i konseptet «pugging».

Steinerskolen er kjent for å gi rom til å utfolde seg, og å virkelig være akkurat så sær man vil, noe Eva kjenner seg igjen i. «Vet du hva Eurytmi er?», spør Eva før hun forklarer at det er en type dans hvor man danser bokstaver. Ifølge Eva har ikke eurytmi resultert i så mye mer enn et veldig bra partytriks. «Hvis man vil få i gang litt mer liv på festen, så er det bare å begynne å lære folk eurytmi», sier Eva. Det kan likevel bli litt mye når folk som har lært eurytmi fra andre steinerbarn kommer bort og sier «Eva! Se, jeg kan stave mitt eget navn!»

En engasjert «student»
Hvis livet til Eva skulle blitt filmatisert skulle tittelen vært «Hvordan ikke gjøre det om man vil ha gode karakterer på skolen». Engasjementet på Samfunnet, i Studenttinget, i Skogbrukerforeningen og i Start har nemlig ført til en liten nedprioritering av skolearbeidet. Eva er derfor på sitt femte år på Ås. For henne har det rett og slett bare vært alt for mye gøy å gjøre, og hun har alltid hatt et eller annet verv. Eva går bachelor i skogbruk, men da jeg spurte henne om hvilket år hun går på, svarte hun med ett stort smil: «Alle». Hun bruker dette året til å ta opp fag for å forbedre karakteren sine.

Noe av det som har tatt mye av tiden til Eva de siste ni semestrene er lyd. Og da spesielt lyden på Samfunnet. Nå er hun til og med KS for revylyd, noe som kan klassifiseres som en fulltidsjobb. Hun kan avsløre at å være KS og å prøve å forbedre karakteren sine ikke er den beste kombinasjonen. Likevel angrer hun ikke, ettersom hun har blitt kjent med «utrolig kule folk», og hun får drevet med noe hun synes er utrolig gøy. Når Eva står foran lydbordet med alle knappene som lyser i neonfarger, ser hun ut som en romskipkaptein. «Hva alle knappene gjør, er det vel egentlig ingen som vet», ler hun.

For fire og et halvt år siden begynte Eva i lydkomiteen på Samfunnet. I løpet av den tiden har hun møtt utallige artister, og kan konkludere med at DDE var de kuleste. «Vi løp rundt som hodeløse høns». Dette var nemlig helt i starten av Eva sin lydkarriere, men DDE tok det hele med godt humør. En annen fordel med å jobbe bak scenen er at man får et godt innblikk i de ulike foreningene. Eva kan avsløre at på en skala fra mest til minst surrete, så er Hankattforeningen og Sangkoret Lærken på en side av skalaen, og Collegium Alfa på den andre siden. Og man kan jo selv tenke seg hvilke sider de er på. I lydkomiteen føler Eva seg hjemme. Det er mange «karakterer» der, som hun sier, og «alle har en særegen humor», smiler Eva.

Innovasjon
Da Eva tok et studentbedriftsfag ved NMBU oppdaget hun en lidenskap for innovasjon. Studentbedriften skulle bekjempe brunsnegler, og de deltok i en konkurranse for studentbedrifter som Start arrangerte. Siden den gang har Eva vært engasjert i Start, og nå er hun leder for START NMBU. Start jobber med å løfte frem studenter som har lyst til å drive med innovasjon. Eva sin jobb er å stille kritiske spørsmål for å få studenten til å reflektere rundt sine egne ideer, og å gi tips og råd til hvordan starte en studentbedrift. Eva mener at med en gang man kommer ut i arbeidslivet må man begynne å tilpasse seg allerede etablerte ideer og konsepter. Eva forklarer at ettersom studenter ikke er farga av bedriftenes tanker, kan de komme med helt nye ting som kan hjelpe samfunnet fremover, spesielt innenfor det grønne skiftet.

I fremtiden har Eva lyst til å jobbe med innovasjon selv. Hennes drøm er å effektivisere skognæringen. «Akkurat nå er det ingen som tjener noe», sier Eva, og mener økt profitt kan både øke og bedre produksjonen, noe hun håper kan bidra i det grønne skiftet.

Først blir det nok master ved NMBU, og kanskje utveksling til Canada, «fordi jeg har lyst til å se på hockey-kamp», ler Eva. Hun påpeker at det også er andre ting som virker spennende med Canada, som pannekaker med lønnesirup. Hun har derimot en dårlig matopplevelse fra en gang hun spiste noe hun trodde var pasta på Cuba. «Det var ikke pasta. Det var vassen blekksprut. Det var ikke godt, og det var ikke pasta. Det er noe av det rareste jeg har spist!»

Ås-LOVE
For Eva er Ås-bobla veldig spesiell. Hvis verden hadde adoptert kulturen vi har her tror Eva folk hadde vært mye mindre ensomme. En gang hun var på fest i Oslo prøvde hun å snakke med en tilfeldig person. Hun hadde sett direkte skremt ut, husker Eva, som er takknemlig for at det ikke er sånn på fest i Ås. Likevel mener hun at terskelen burde være lavere for å bare gå på Samfunnet, finne en tilfeldig person, og si «Hei, kan vi prate?». De fleste hadde jo sagt ja.

Eva kan avsløre at hun er som en åpen bok, noe hun også mener er en stor fordel. «Ting blir bedre av å prate om det», smiler Eva. Derfor sverger hun til å klage høyt. Da får hun som regel verdifull input fra folk rundt seg, og «man blir litt mer reflekterte». Hver uke møter Eva vennene sine for å snakke om utfordringer som har oppstått i løpet av uka. Det kan både være små og store ting. «Hvis det verste du har opplevd i livet ditt er at hårstrikken din røyk på feil tidspunkt, så er det en big deal for deg, og da skal man få prate om det», sier Eva. Det skal ikke være en konkurranse om hvem som har det dårligst. På Samfunnet er det rom for at Eva kan komme på jobb og si: «i dag har jeg en shitty dag». Da får man tilbud om å snakke om det, og når det ikke er korona, kanskje en klem. I studietida er det ifølge Eva veldig lett å bli ensom selv om man har utrolig mange mennesker rundt seg. Hennes råd «numero uno» er derfor at vi må passe på hverandre.