To brune med Kristian Haraldsen

To brune med Kristian Haraldsen

Den offisielle tittelen som tuntreets «jordeple» (potet på nynorsk) forteller så vidt om Kristian Haraldsens engasjement i Tuntreet. Selv om han har vært med i redaksjonen uavbrutt siden sitt første år på Ås, viser det seg at dette er det første to brune intervjuet for både Kristian og meg. Vi slår oss ned i cafeklubben, der fotoutstillinga han har vært med å arrangere henger, og jeg får høre om et sterkt engasjement for tuntreet, fotoklubben og andre kreative ideer og initiativ.  

Kristian startet her på NMBU som by- og regionsplanleggingsstudent, men allerede etter et halvår byttet han over til maskin, prosess- og produktutvikling. Han savnet å ha mer matte, og etter litt dytting fra kompisen Tord ordnet det seg. Nå skriver han master og kan se tilbake på ei tid på Ås fylt med mye kreativitet og engasjement. Han har ikke vært aktiv i forening, men har vært en stor bidragsyter til blant annet Tuntreet og fotoklubben.  

Tuntreet

Offisielt ble Kristian med i tuntreet i sitt andre semester på Ås, men skrev sin første artikkel for tuntreet allerede høsten før. Dette ble bestemt under et tuntreet-vors, og selv om vi alle vet at «gode avtaler» blir gjort i slike situasjoner, gjennomførte han det. Semesteret etter ble han offisielt med som fotograf og journalist. Etter ei stund ble det tid for valg av ny redaktør. Han fikk spørsmål om han ville stille til valg, og sa først nei. Men, da noen kommenterte at «ja, du er kanskje ikke rette personen for dette», ombestemte han seg. «Da måtte jeg jo bare stille!» sier han ivrig. Som sagt så gjort, og jammen ble han valgt også!  

«Det å føle bladet, og hva man har skapt, er fantastisk!», sier Kristian når jeg spør om det er noe han vil trekke frem ved det å være redaktør. «Jeg liker friheten i Tuntreet til å bestemme litt som du vil, det skaper motivasjon, og enda større glede over sluttresultatet.» Som redaktør ble han engasjert i layout, og fortsatte der etter at han var ferdig som redaktør. Han ønsket også å innføre mer moro i bladet, og lagde sammen med medredaktør Lars Raaen den første komplette utgaven av Tun og Tre. Kristian ville også dokumentere foreningslivet og de arrangementene som er her på Ås. Han dekket flere arrangement til TT-TV, og de ligger enda ute på YouTube på kanalen «Tuntreet studentavis».   

Kristian tok også initiativ til spillsiden. Egentlig ville han fikse det selv, men å være redaktør er travelt, og i starten var det spillforeningen Både Kort og Bredt som fikset det. Da spillforeningen gikk lei, og Kristian var ferdig som redaktør tok han over posten selv. «Det har blitt litt sinte leserbrev når det er feil i quiz eller kryssord, men sånt synes jeg er gøy! Det viser bare at noen bryr seg.» Han mener spillsiden er viktig fordi det kan skape et lyspunkt i dagen for slitne studenter. Han ser for seg studenter som sitter der og tenker, «Kanskje får jeg ikke til denne oppgaven, men jeg kan i alle fall plukke opp Tuntreet og løse dette kryssordet!» Men spillsiden står nå i fare! Siden dette er Kristians siste semester, og han for øyeblikket er eneste med ansvar for sida, trengs det noen til å ta over. «Jeg ser for meg en 10-15stk kanskje, så er de noen til å dele byrden», sier han med glimt i øyet. «Neida, det trengs nok ikke så mange, men jeg ønsker virkelig at noen vil ta over.» Hvordan han lager de forskjellige spillene vil han riktignok ikke dele med meg. «Det er ytterst hemmelig!»  

Utveksling og utekino 

Selv på utveksling lot han ikke tuntreet ligge igjen hjemme. Han så for seg å være utenrikskorrespondent for tuntreet, men det ble med at spillsiden fikk et amerikansk preg. «Tida gikk fryktelig fort! Det var som en liten ferietur». De vennene han fikk der møter han årlig på blant annet Oktoberfest i München og på nasjonaldagen til Nederland. Nylig var de også på besøk her i Norge, og fikk se det Ås har å by på, blant annet «utekino» arrangert av Kristian selv.  

«Utekino kom etter et innfall for å kjøpe projektor» forteller han om bakgrunnen til arrangementet. Lerretet snekret og sydde han selv. Det ble arrangert for tredje gang i vår, og har blitt en sosial tradisjon med kollektivet. «Ei utfordring er jo klimaet her i Norge. I november snødde det noe helt forferdelig, så vi viste «jul i Flåklypa», noe som passa bra ettersom det også snødde mer og mer i filmen. Det ble som en 4D opplevelse», smiler han.  

Fotoklubben 

Symaskina har også blitt satt i sving i andre sammenhenger. Fotoklubben her ved Ås holdt på å bli lagt ned i 2017, men han og noen kompiser tok ansvar og initiativ og fikk den på beina igjen. Nå er det rundt 80 medlemmer og det har blitt arrangert fotoutstilling for tredje semester på rad. På den siste var det 30 bidragsytere. Kristian har hatt ansvaret for fotoutstillingene, og ønsker å skape litt blest rundt det. «Det er fint å bringe ut fotointeressen her på Ås, og gi litt kulturinnslag.» Til den nyeste utstillinga sydde han selv bakteppene til bildene, og arrangerte en stor åpning. Det var champagne og DJ, og publikum kunne stemme frem det bildet de likte best.  

Fotointeressen er noe av det som har satt seg best hos Kristian. Han forteller at han har vært med på og engasjert seg i mye forskjellig, men foto, det er noe han vil fortsette med. Før han kom til Ås var han et år på folkehøyskole i Oslo der han gikk foto og video. Han hadde aldri drevet med det før han kom dit, men bare kjøpte et kamera og flyttet til hovedstaden.  

Mørkerommet 

Etter at han kom til Ås økte interessen for analoge kamera. Nå tilbringer han hver mandag i mørkerommet, de kaller det «mørkeromsmandag», i kjelleren til Inferno, og fremkaller bilder. Han forteller det alltid er flere folk med, og at for han gir det litt ekstra glede når man fremkaller analoge bilder. «Man har det gøy når man tar bildene, når man fremkaller dem, og når man spent får se sluttresultatet og man kan vise dem frem til venner.»  

Kristians store engasjement her ved Ås har satt sitt preg på det han har vært med på. Han har vært med på å utvikle Tuntreet som fotograf, journalist, layoutmedarbeider, videofotograf, spillsidemaker og redaktør. Fotoklubben har blomstret og spredd kultur og fotoglede. Kristian håper at noen vil fortsette på det han har startet, og legger spesielt vekt på spillsiden i Tuntreet. «Kanskje lage en egen komité? Opptaket er i mai!», spøker han før vi avslutter.  

Journalist: Guro Størdal

Hilsen fra redaktørene

Kristian Haraldsen er et unikum av en bidragsyter i Tuntreet. Det er ikke mange som kan skilte med ei fartstid som den stillferdige karen fra Herøyholmen i avisa. Måten Kristian har satt sitt preg på Tuntreet gjennom mer enn en hel studentgenerasjon, fortjener langt mer oppmerksomhet og avtakking enn hva gubben sjøl er komfortabel med. Der andre har bretta seg ut over scena i all verdens glitrende paljetter og heva stemmen til et nivå som ellers krever hørselvern, sprengkåte på oppmerksomhet, har Haraldsen flittig stått bakom linsa og notatblokka. Kveld etter kveld, år etter år, og UKE etter UKE. 

Det var en sann glede å samarbeide med en feinschmecker som Kristian. Gjennom veganske homosex-cruise og de hardeste fester TT-redaksjonen har opplevd, skapte vi aller første, virkelige utgave av hit’en “Tun & Tre”. Om journalistikken skulle vise seg å være en sti å vandre videre på i arbeidslivet, får du slå på tråden! 

Hilsen din medredaktør Lars Raaen. 

Kristian legger merke til alle detaljer, og har alltid spennende ideer på lur. Han er flink til å inkludere alle nye i redaksjonen, og deler gjerne av sine mangfoldige erfaringer. Takk for gjennomsolid innsats i Tuntreet i alle dine år.  

Stor klem fra Jardar.  

Hilsen fra venner

Flaks for oss at du begynte på feil studie. Vi hadde tross alt ikke blitt kjent med noen som går maskin.  

Vi digger deg for at du er en sånn type som arrangerer kinokvelder med nystekte vafler, vintage mokkamaster-kaffe, egetbygget kinolerret og Huawei-reklamer. Makan til filmopplevelse! Selv om du synes det er gøy å stelle i stand, ser vi at du også er opptatt av at vi andre føler oss underholdt og i godt selskap. 

Kristian, du er en rolig type som stiller opp for vennene dine. Du stilte gladelig opp og snakket foran hele GF da Tord bestemte seg som grønn førsteklassing å stille til valg. Selv ble du redaktør året etter. Hva hadde Tuntreet de siste årene vært uten din innsats? 

Rolig type til tross, vi har tørket spy og lekkasjevann fra knuste dasser. Og siden det er deg gjør vi det gladelig igjen om anledningen byr seg. Væsker, fotorom og fyll, er det en sammenheng her? 

Bra fyr! Kom deg til Oslo, så får vi sett deg litt oftere. 
 

Mathilde og Tord Eirik