To Brune med Cecilie Augensen Nilsen

To Brune med Cecilie Augensen Nilsen

Cecilie Augensen Nilsen er en av våre ildsjeler her på NMBU som frivillig bruker store deler av hverdagen sin på å gjøre vår enklere. Hun er nå aktuell som leder for Næringslivsutvalget, men du har kanskje også sett Cecilie som hjelpelærer i STAT100, i Samfunnstyret, i foreningslivet og i flere forskjellige styrer ved Handelshøyskolen. Hun har en ganske imponerende CV, men hvem er egentlig jenta bak alle disse vervene? 

Jeg møter Cecilie på NU-kontoret på Samfunnet. Det første som slår meg når jeg kommer inn er at rommet er ganske tomt. Det er kun et par skrivebord skyvet inn mot et hjørne, i tillegg til en ganske tom sofa. En av veggene lyser av fargen dyp blå – fargen til Næringslivsutvalget. Jeg blir fortalt at rommet er nyoppusset, og at de jobber med å fylle det igjen, i tillegg til at veggen brukte å ha en gyselig farge av Hellas-blått. Vi er enig i at det nye fargevalget er for det bedre. 

«Det er så gøy å få lov å være med i Næringslivsutvalget fordi ting endrer seg i en kjempestor fart siden det er så nytt, og jeg får i stor grad være med å påvirke nye endringer». 

Hvor alt begynte 

Cecilie forteller hvordan det var å vokse opp i sommerparadiset Hvaler. Hele ansiktet hennes lyser opp når hun mimrer tilbake til barndommen, hvor mye av fritiden gikk til krabbefisking fra brygga. 

«Det endte alltid opp med at jeg ble helt solbrun på ryggen, mens magen min enda var vinterblek. Jeg brukte å fylle hele bøtta med krabber, som mamma brukte å helle ut igjen når jeg ikke så på. Hun pleide å fortelle meg at de hadde rømt, så jeg fisket jo egentlig de samme krabbene opp igjen for hver dag.» 

Håndballjenta 

Cecilie slår meg som en person som alltid sikter høyere, og allerede på ungdomskolen ville hun utvide horisonten og begynte på ungdomsskole i Fredrikstad. Her deltok hun i et prosjekt som gikk ut på at 2 av ukedagene skulle bestå av idrett. Fokuset lå på handball, som hun har drevet med siden hun var 7 år gammel. Selv om prosjektet ble avviklet etter ett år, fortsatte hun å satse imponerende hardt på håndball både på videregående og universitetet, men har nå måttet ta en liten pause fra sporten på grunn av en skade. 

«Når jeg ser en handballkamp nå så kribler det helt ekstremt i fingrene, og hvis skaden blir bedre har jeg veldig lyst til å spille mitt siste halvår ved NMBU på laget her.» 

Det første møtet med Ås 

Cecilie forteller at når hun skulle velge universitet, var egentlig håpet å dra til en enda større by, nemlig regnbyen Bergen. Hun kom ikke inn der, og følelsene rundt å begynne på Ås var blandede. Med et smil om munnen forteller hun meg om fordommene hun hadde til Ås. 

«Jeg husker første gangen jeg kjørte gjennom Ås, og tenkte bare «Herregud skal jeg bo her?»». 

Hun var bombesikker på at tre år ved NMBU ville være nok, og så skulle hun dra så raskt hun kunne til Bergen.  

«Men så kommer du til det at du forelsker deg helt i Ås da. Det menneskelige preget med Ås er helt unikt. Det er noe her for alle, og man kan liksom finne sin plass her, uansett hvem man var på videregående. For å ikke nevne alt det frivillige arbeidet folk er villig til å gjøre. For eksempel Samfunnet, man får ikke betalt ei krone for arbeidet man gjør, men det er noe med Ås som gjør at man er villig til å legge ned såpass mye jobb for felleskapet her».  

Nye høyder 

Etter et år ved NMBU ble hun med i Collegium Alfa, som har hjulpet med å pushe henne til nye høyder. Alene ville hun aldri turt å gå opp på scenen foran GF, men etter at Collegium Alfa plantet tanken om å stille på GF, så stilte hun seg selv spørsmålet «hvorfor ikke?». Det endte med at hun motet seg opp, gikk på scenen og stilte som økonomisjef i samfunnstyret på GF i 2017. Dette betydde også at hun ikke ble å rømme til Bergen etter endt bachelor, men å ta masteren ved NMBU. 

Når Cecilie forteller om vervene hun har hatt er det nesten som om jeg kan se flammer i øynene hennes – det er ikke tvil at dette er noe som engasjerer henne kraftig. Hun forteller meg om hvor mye hun lærte fra tiden i Samfunnstyret, og hvor mye vervet har gitt henne. Da tiden hennes var ferdig i Samfunnstyret, klarte hun ikke helt å gi slipp, og stilte som leder for Næringslivssutvalget i november og vant. Næringslivsutvalget jobber både med å arrangere Næringslivsdagen i tillegg til Karrieredagen som arrangeres 9. oktober. Målet med disse dagene er at studenter ved NMBU skal ha muligheten for å møte sine potensielle fremtidige arbeidsgivere.  

Handelshøyskolen 

Cecilie brenner for Handelshøyskolen ved NMBU. Hun har gladelig sittet i flere år i diverse styrer for fakultetet. Hun mener at Handelshøyskolen har et veldig stort potensial i forhold til konkurrentene, med tanke på at den er på et universitet, i tillegg til at NMBU har et miljøfokus som er blitt veldig viktig for mange i dag. Hun tviler ikke på at fakultetet hennes en dag vil kunne konkurrere med hennes tidligere drøm: Handelshøyskolen i Bergen. Det er tross alt en grunn til at hun ble på Ås. 

Klar for nye utfordringer 

Jeg avslutter intervjuet med å spørre Cecilie om hun er klar for å avslutte tiden sin her ved NMBU. Jeg blir ikke overrasket av at svaret er at hun er klar for det neste steget inn i arbeidslivet med nye utfordringer, selv om hun selvfølgelig kommer til å savne studietiden og de fantastiske folkene på Ås. 

Journalist: Tilde Dalberg 

Fra venner og bekjente

Kjære Cecilie,  

Det er mange prominente kvinnfolk som har satt sitt preg på verden slik vi kjenner den i dag. Av dem kjenner vi «bare» deg. Jernkvinnen, dama som får til alt og som vi faktisk er ille glad i! 

Gjennom tre år har vårt vesle, østfoldske kollektiv holdt styr på økonomien til Samfunnet. Med en enkel fellesnevner. Deg, Cecilie. Midtpunktet blant tre økonomisjefer på rad – fra Østfold!  

Cecilie står opp når hanen galer. Utelukkende for å trene før resten av verden i det heletatt har tenkt på å dra seg opp av senga. Mildt sagt irriterende. Men når det er sagt så står alltid verdens beste gave klar til oss andre tre sånn to timer senere. Nytraktet kaffe. Og der er du en engel.  

Som den perfekte dama du er, klarer du jammen meg å rote det til noen ganger også. Som for eksempel dårlige erfaringer med NSB, nachspiel med dårlige utfall og sikringsskap som slår seg vrange. Da hjelper det lite at du så gjerne vil lekesloss, men ender opp på gulvet hver gang. 

For oss er Cecilie den enkeltstående faktoren som er bestanddel i alt vi gjør. Fra Samfunnet, til foreninger, skole og hjemme i vår ringe bolig. Hva vår ærekjære Herre tenkte da han satte sammen de beste egenskaper til det vakre konglomeratet av et menneske du er, vites ikke. Men vi setter utrolig stor pris på å dele studietid, flasker, dårlige vitser og vennskap med deg.  

Klem fra verdens beste kollektiv; Andrea, Inger Marie & Fredrik! 
(PS: Dropp å vær så show off med ordensbånd hele tia’ æ!) 

Kjære Cec, 

Du er den mest målrettede av oss. Vi ser deg for oss i stilige dresser og skjørt, spradende bortover Barcode med vesken i den ene hånden og kaffen i den andre. Man skulle tro at en som er så målrettet som deg brøyter seg fram med spisse albuer, men i stedet løfter du med deg alle på din vei - selv om du kan være litt streng på veien.  

Vi kaller deg stadig mamma, ikke uten grunn. Du passer på oss, om det er at vi må få i oss nok mat, at vi trener eller får oss nok frisk luft gjennom søndagsturer. Råd og hjelp til store og små problemer har du alltid tid til, selv om google-kalenderen er stappfull. Kapasiteten og omsorgen du har er noe av det mest beundringsverdige ved deg. 

Selv om du er seriøs og flink, så er det den Cecilie som må bæres i seng etter konsernmiddag, Cecinando som blir med å shotte tequila eller fernet på en tirsdag og Cec som bare vil chille i sofaen og se på modern family (igjen) - som har den største plassen i våre hjerter. Vi er så takknemlige for rekemiddager på hvaler og alle de andre turene med deg, samt alt annet vi har fått oppleve med deg gjennom tiden vår på Ås. 

Klem fra Gjengen: Ingrid, Camilla, Selma og Ane 

Kjære Sukce$$, 

I en gjeng med totalt forskjellige personer og en haug med meninger, skal det både litt til for å holde styr på alt og for at alle skal gå like godt sammen. Du klarer å få til begge deler. Du er både målrettet og ansvarsfull, og fungerer like godt som styrets mor som styrets leder. Noen ganger blir vi litt bekymret for at du ikke tar deg tid til å slappe av, men så ser vi deg med en Fernet i hånda eller på tur i Polen, og skjønner at du tar deg tid når du trenger det. Du er nok den i styret som har livet mest på stell. Derfor tar vi oss friheten til å plage deg litt ekstra, særlig hvis det er noe feil med møteinnkallingene dine. Du har et hjerte av gull og et hode skarpere enn kniven. Ingen kunne ledet oss bedre eller morsommere gjennom dette året. Vi setter utrolig stor pris på deg! 

Masse hilsener fra 

NU-styret ditt