Livet mitt ble redda av Nokia 2660
Livet mitt ble redda av Nokia 2660
Skribent: Marie Tjelta
Illustratør: Linnea Santi Moe
“Livet mitt e redda av Nokia 105, eg ska aldri kasta bort livet på mobilen igjen”. Slik går en av sangene til bandet TØFL, som jeg har hørt på i en del år nå. Budskapet har alltid skint klart: Få øynene opp fra mobilen og vær i øyeblikket – skaff deg en gammel Nokia! Jeg har likevel alltid tenkt: “særlig, det hadde jeg aldri klart”. Livet er blitt for sammenvevd med smarttelefonen, det er for upraktisk med en Nokia, og jeg liker jo til og med å være på mobilen – ikke sant? Lite visste jeg at denne sangen satte liv i en tanke som sakte men sikkert ville få meg til å endre livet mitt drastisk.
Kunsten å kjede seg
Smarttelefonen og den digitale verden har tatt over de fleste aspekter av livene våre. Fra å dele øyeblikk i bilder, til å betale, signere og skrive for oss. Oppstandelsen av den digitale verdenen har på mange måter gjort livene våre bedre. Men det har også kostet oss noe. Stilheten. Det å kunne sitte om morgenen med en rykende kopp kaffe og bare være, betrakte soloppgangen alene med bare deg selv og tankene dine. Uten å ta opp mobilen, sjekke nyhetene, se hva venner la ut på story i går, eller sette på en YouTube-video om noe influenser-drama. Å kunne være til stede uten verdens tyngde på skuldrene.
Den konstante underholdningen som stimulerer oss og som på magisk vis jager bort kjedsomheten, har malt stillhet som noe som helst bør unngås. Har du noen gang måttet sitte alene og vente – kanskje på et venterom, på bussen eller under spaserturen hjem – og prøvd å la være å ta frem mobilen? Det er vanskelig. Og ikke bare det; hva om negative, ubehagelige tanker og følelser kommer snikende? Noe dumt som skjedde, eller noe du bør få gjort? Da kan ofte hånden automatisk famle etter mobilen for å disrahere oss fra dette ubehaget. Likevel, dersom vi ikke bearbeider følelsene våre og våger å sitte i stillheten, risikerer vi mer enn vi tror.
Nøkkelen til kreativitet
Stillhet er viktig fordi det fostrer kreativitet og skapelse. Mange tenker ofte at de var mye mer kreative som barn enn de er som voksne, men at dette bare er sånn det er. Likevel vokste vår generasjon opp i takt med iPhonen som tok opp fler og fler av disse kjedelige øyeblikkene mens vi ble eldre. Kan du huske hvor kjedelig livet var som barn – livet før sosiale medier? Man måtte gå den lange veien hjem fra barneskolen uten å scrolle på TikTok eller ha musikk fra Spotify på øret. Man gikk de drøye 20 minuttene i stillhet. Sansene ble skrudd på. Kanskje man kjente den friske brisen som rufset til håret, eller duften av nyklippet gress? Kjente at det var på vei mot vår eller høst i lufta. Så noen kule blader på et tre man røsket med seg og studerte. Undret seg over om det kanskje bodde alver i det tréet? Slik underholdt man seg selv, og både lærte og fikk idéer av å være til stede i omverdenen. I dag har vi mistet dette. Ikke bare fordi vi mistet barndommen, men fordi hele samfunnet mistet stillheten i den voksende støyen fra sosiale medier.
Flere timer i døgnet
Personlig ble jeg lei av alt maset fra mediene, og savnet stillhet og tilstedeværelse. Løsningen? Jeg skaffet meg en Nokia 2660 Flip. Jeg håpet at den ville gjøre endringer i livet mitt, men var uvitende om akkurat hvor drastiske disse endringene faktisk kom til å bli. Idet jeg kom hjem med den nye mobilen fikk jeg panikk, og prøvde å finne ut om jeg kunne levere den tilbake. Var jeg dum? Selvfølgelig kunne jeg ikke ha en Nokia – samfunnet er ikke lagt opp for det lenger. Tilnærmet alt er basert på apper i dag; hva med Vy, Vipps og BankID? Men da jeg låste opp flip-telefonen og hørte den nostalgiske Nokia-tonen begynte jeg sakte men sikkert å varme opp til den. Det tok ikke lang tid før jeg elsket den.
Telefonen kunne ringes med, det var det viktigste, jeg trengte faktisk ikke noe annet. Det første jeg merket i ukene etter var hvor mange flere timer i døgnet jeg fikk. Plutselig hadde jeg tid. Jeg hadde tid til å lese, hekle, gå tur, rydde, jobbe med skole – alt uten at det føltes sammenklemt. Det gikk opp for meg hvor mange timer jeg faktisk kastet bort på sosiale medier. Mesteparten av tidsbruken var ren prokastinering. Man sitter og skroller – vet man må få gjort noe, men klarer ikke å løsrive de klistrede øynene fra skjermen. Jeg skrollet ikke fordi det var noe jeg likte så godt heller. Jeg skrollet fordi det distraherte meg fra maset i hverdagen. Maset mobilen ironisk nok skapte.
Å gå over til en mer primitiv telefon har gitt meg flere aspekter ved livet tilbake. Jeg har tatt tilbake stillheten – og det er skikkelig digg.
