De beste benkeforslagene

Å benke eller ikke benke: dette spørsmålet har du kanskje stilt deg under Studentsamfunnets GF, men hva med på en tørr og varm sensommerdag i september? Utsendt reporter (meg) har tatt på seg ansvaret for å komme med de beste benkeforslagene Ås har å by på – så kan du velge og vrake i valget om hvor du vil hvile din bedre bakdel. Bare hyggelig!

Fotojournalist: Trygve Bø Kongsbakk

Planteskolen

Det er ikke overveldende mange tradisjonelle benker å finne på Planteskolens område oppe på høyden ved Ås kirke. Til gjengjeld er det en betydelig mengde stoler. Setter man flere av dem sammen kan man simulere benkefølelsen på snedig vis. I Planteskolens tilfelle vil dette være vel verdt bryet. Det er blomster og busker og trær i alskens former og farger. Utsikt er det også. Herfra kan man se campus og omlandet fra en kant man ikke ser det fra til daglig. Kanskje kan det åpne for nye perspektiver på livet ellers også? Sannsynligvis kan det ikke det, men gi det gjerne et forsøk likevel.

Ekornskogen

Chabby chic. Et raskt Google-søk bekrefter at det er noe som heter det. En interiørstil nærmere bestemt. Om det er en treffende begrepsbruk for eksteriøret som benkene er en del av i Ekornskogen, er jeg derimot usikker på – men uansett om man tiltrekkes av sigarettsneiper og bordflater fulle av innriss og tusjstreker eller ei, så kan utsikten være noe for alle. Til tross for sin sentrale plassering mellom Storebrand og sentrum ligger benkene nokså skjermet til. Med en fotballøkke som nærmeste nabo kan dette være stedet både for de som søker skogens ro og de som fortsatt ber på den draumen om å bli den neste Tore André Flo.

Randi Helseth-benken

For den forsmådde eks eller andre med gode (eller mindre gode) grunner til å ville overvåke hovedfartsårene mellom universitetet og sentrum/togstasjonen, er Randi Helseth-benken et glimrende utgangspunkt. Også den uforsmådde eks og andre sjeler uten sterke overvåkingsdrifter vil kunne finne glede i benken. Hvis det skulle være noe folkeliv i sentrum kan du stort sett observere det herfra. Du må dessverre være foruten siktlinjer til det som skjer på boulebanen, men man kan ikke få alt her i livet. Til gjengjeld kan det for eksempel hende du får se en strålende glad toåring som demonstrerer at hun kan rulle både nedover OG oppover gresskråningen. Det er rikdom i det.

Blåfjellet

Det er lett å glemme for oss som bor her i vest, men det finnes faktisk et Ås også øst for jernbanen. Der oppe i skråningen ligger enebolig- og rekkehus-Ås, og en plass der inne i suburbia-idyllen står det en benk. Besøker man den før den årlige slåttedagen, som arrangeres av Dyster-Eldor velforening, kan man sitte omgitt av en frodig, blomstrende eng. Ellers på året tilbyr benken litt avstand fra studentlivet, eventuelt bare en tur i nye omgivelser. Det er heller ikke å forakte.

Årungen

Det var først etter tre år på Ås at jeg ble bevisst på at det går en sti langs Årungen. Oppdag den gjerne før det har gått så lang tid. Turen langs innsjøen er en fin avveksling fra turer i den tettvokste skogen og langs de mange jordene vi har her. Legger man ruten forbi forsøksgården i beitesesongen kan man si hei til dyrene på veien dit. Nede ved vannkanten ligger det en gapahuk og noen benker hvor man kan ta seg en pause fra hverdagen eller en bålkveld med venner. Fortsetter man langs vannet sørover kommer man etter litt til en vei som fører deg i retning veterinærbygget og hjem. Har man sett dokumentaren “Listers: A Glimpse Into Extreme Birdwatching” nylig og fått øynene opp for fugletitting, kan man se etter fugler i samme slengen. Både turen, benkene og dokumentaren kan anbefales.

Andedammen

Benkene rundt Andedammen er populære av en grunn. De er kjent for sine kvaliteter som godværsbenker, men her vil jeg slå et slag for deres kvalitet som regnværsbenker. Man vil som regel ikke sitte på benk når det regner, men av og til – særlig når man er i det melankolske hjørnet – kan det være fint å sitte på en benk i regnvær. Samtidig vil man helst ikke bli for våt. En våt benkesitter er sjelden en glad benkesitter. En melankolsk benkesitter blir fort en jeg-hater-livet-benkesitter når det regner, og det er ikke i det humøret man vil være når man sitter på benk. Der man derfor vil være, er under de tettvokste bartrærne som henger over stien langs den ene siden av dammen. Der kan man sitte skjermet og litt mindre våt, mens man ser på den flotte hengepilen og spillet av regndråper på vannoverflaten. En slik stund i stillhet må nesten være bra for sjelen.