OUR SAMFUNN

Intro leses med hes, britisk Attenborough-stemme:

Siden tidenes morgen har mennesker flyttet på seg, og migrasjon har alltid vært vår viktigste overlevelsesstrategi - om det er for å spise, avle eller finne et nytt hjem. Og av akkurat de samme grunnene har studentene på Ås strømmet til Samfunnet siden opprettelsen i 1934. Flerfoldige studentgenerasjoner har søkt tilflukt fra det truende pensum, slitsomme obliger og voksenansvar i den horisontale funkisbygningen, og etter hvert har vi reist tilbygg for å gi ly til stadig flere asyltrengende. Som blodet i hjertets arterier strømmer vi mellom de mange rommene på Samf, og sikrer dets liv og virke dag etter dag, år etter år.

Men! I årenes løp som Samfunnsborgere blir vi kanskje blinde på detaljene som faktisk utgjør selve bygget Studentlivets Høyborg. Mens vi svinser rundt, mer eller mindre bedugget, er det lett å overse en funksjonalistisk trapp eller to. Det er dermed duket for et lite arkitektonisk dypdykk i Fløya for å lete etter skatter du kanskje har gått glipp av!

Journalist: Laura Wansvik

Fotograf: Jørgen Berg Yndestad

Samfunnsbygningen i rødt og gult ble tegnet av arkitekten Thorleif Jensen og sto som sagt ferdig i 1934. Bygget blir regnet som et av funksjonalismens hovedverk i Norge, og er listet som verneverdig av Riksantikvaren for å bevare sitt historiske særpreg. Funksjonalismen var rådende i Norge på 30-tallet, med den sentrale læresetningen om at form følger funksjon! Funksjonen det var snakk om i Samfunnsbygningens tilfelle var å være et fristed for studenter, hvor studentengasjement og frivillighet skulle blomstre!

Og kanskje er det derfor Thorleif inkluderte en Rosehage i sin opprinnelige plan for bygget? De første 30 årene av sin levetid var nemlig Rosehagen en faktisk rosehage, men på grunn av sviktende lysforhold blomstret det ikke noe særlig her (tenk å glemme å sjekke solforholdene! Amatør). Derfor, da O.G. Samfunnet ble slått sammen med Aud. Max. i 1981, fikk hagen tak over hodet. Den opprinnelige åpne løsningen er likevel ikke vanskelig å spore i dagens Rosehage, da taket har den klassiske pergola-strukturen fra dens tid som hage, med lyset flommende inn fra skråvinduene.

Videre fra Rosehagen finner vi Café Klubben, som tidligere bare het (og som jeg, for å være helt ærlig, trodde fremdeles het) Klubben. Tidligere var Klubben kun åpen for medlemmer av Samfunnet og ble brukt som dagligstue av disse. Det vi i dag kjenner som Korrommet var tidligere en spisesal brukt til “daglig bespisning” til frokost, middag og kvelds, med kjøkkenet i første etasje. Da Klubben ble restaurert i 1996 hadde den gjennomgått mange år med dårlige besøkstall fordi studentene heller lagde sin egen mat i lokalet. Med Snøhettas landskapsarkitekt Lars J. Bjerge i spissen for oppussingen gikk lokalet fra klubb til kafé og fikk et ordentlig løft både i materialkvalitet og forenkling av stiluttrykk. Den opprinnelige stilen er likevel godt bevart, noe man kan se tydelig i bilder fra 70-tallet.

Videre innover i bygget finner vi den erke-funksjonalistiske sirkelen i kvadratet i taket ved inngangen til Festsalen. Vår mann, Funkis-Jensen, var opptatt av kontraster både i farger og fasonger, noe som kommer klart til uttrykk i taket så vel som på fasaden av selve bygningen. “Han sa: Reinkarnasjon, sirkler og kvadrater”, for å sitere Ari Bajgora, eller er det da Vincis vitruviske mann vi skal tenke på når vi står her under? Sirkelen det himmelske og firkanten det jordiske – med Samfunnet et sted midt imellom?

Uansett, om du ønsker deg nærmere himmelen kan du alltids løpe opp Spindeltrappen i samme inngangsparti, som leder opp til Galleriet i Festsalen. Denne er den første i sitt slag i Norge! En spindeltrapp er altså en vindeltrapp hvor alle trinnene er festet til en midtstolpe – spindelen – i korketrekkerformasjon oppover. Denne trappen er på mange måter selve definisjonen på funksjonell arkitektur: estetikk og effektivitet i SKJØNN forening. Denne trappen er alt: plassbesparende, optimal utnyttelse av høyde, fleksibel plassering og et spennende visuelt element. Akkurat som drømmedamen?

Tar vi derimot trappen ned fra Festsalen finner vi vår alles kjære Bodega! Og hallo, visste du at den opprinnelig ble brukt som rotvekstkjeller til kjøkkenet i samme etasje!? Først i 1952 fikk rommet sin funksjon som festlokale, og senere ble det utvidet til dagens størrelse etter en stor studentdugnad i 1974 hvor man la gulv og greier helt selv. Bodegaens lange trebord og lave stoler er unektelig en del av rommets særpreg, og det er vanskelig å forestille seg hva den ville vært uten disse karakteristiske sittearrangementene. Interiørarkitektur er også arkitektur!

Jeg vil herved benytte anledningen til å sitere noen strofer fra Bodegaologen:

Velkommen til en fornyet Bodega,

En kro gedigen som en jomfruelig kollega

Men også erfaren av de forne dager

En glinsende diva i nye komager

Når vi omsider kommer oss til Anton Hjeltnes vei har vi ankommet den nyeste delen av Samfunnet! Aud. Max. sto som kjent ferdig i 1970, og Velferdslokalene som binder denne sammen med O.G. Samfunnet kom snaue 10 år senere, i 1981. Fra den ikke så smale Hjeltnes-sti ankommer vi turens høydepunkt; det hemmelige backstage-rommet, hvor alle UKAs og MiniUKAs artister har tatt inn i forkant av sine opptredener for studentmassen. Mange har prydet veggene med signaturen sin, hvor tidløse Thorvald og Tora utgjør bakgrunnen for det hele. Videre innover til Halvors går vi forbi flaskekork-versjonen av våre to turtelduer, som jeg har gått forbi ukentlig i to år og aldri ordentlig lagt merke til.

Og med det ender vår lille turné gjennom gode gamle Samfunnet, men jakten på skjulte perler slutter aldri! Hold øynene åpne neste gang du drar ut på Samf. så skal du se at flere djevler er å finne i detaljene enn man kanskje skulle tro:)