TO SHOT OR NOT?

TO SHOT OR NOT?
Shot! Mest kjent som det lille glasset med noe brennende i, mindre kjent som Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse (og middels kjent som tittelen på sangen av LMFAO, samt et annet ord for fotografi, sprøyteinjeksjon, skudd og/eller forsøk). Hvert fjerde år gjennomfører Folkehelseinstituttet en kartlegging av studenters liv og helse, og i den anledning har Tuntréet foretatt seg en lignende liten undersøkelse med fokus på studentenes drikkevaner. Funnene var ikke sjokkerende, og helt i tråd med de nasjonale resultatene, men vi tar en gjennomgang likevel!
Skribent: Laura Wanvik
Illustratør: Ine Høe Kvame
Det er ingen hemmelighet at studenter drikker mer enn folk flest, men på Ås er hemmeligheten muligens enda dårligere bevart enn ellers. Dette skyldes mest sannsynlig at man bare har ett utested å dra til: Det SagnomSuste Samfunnet (SSS). Med flere arrangementer i uken som bodega, quiz, festkvelder og konserter, skorter det ikke akkurat på anledninger til å drikke om dette skulle friste. Ifølge resultatene fra spørreundersøkelsen vår, anskaffet fra et potensielt representativt og definitivt tilfeldig utvalg på 154 studenter, oppgir hele 73% at de drikker minst én gang i uken, og 28% av disse opptil 3 ganger i uken.
Hvor ofte drikker du?
Ås-boblens omriss kan vokse seg nokså tykk i løpet av semesteret, og som bedugget blir sikten som kjent enda dårligere. Det er med andre ord ganske lett å glemme hvordan den Vanlige Voksne Verden (VVV) ser ut, og særlig det gjennomsnittlige alkoholinntak. Ifølge kostholdsrådene fra FHI skal man egentlig ALDRI drikke, så det skal ikke så mye til før man har usunne alkoholvaner. Definisjonen på alkoholavhengighet derimot, inkluderer blant annet toleranseutvikling, sterk lyst til å drikke, problemer med å kontrollere inntak og å fortsette drikkingen selv om man kjenner til de skadelige konsekvensene. Igjen er terskelen kanskje lavere enn man skulle trodd for å oppfylle en del av disse kriteriene.
Samtidig vitner mange av svarene fra TT-undersøkelsen om en bevissthet rundt kontrasten mellom studentboble og virkelighet, og man kan få inntrykk av at den kollektive bevisstheten rundt at studenter drikker mye gjør at studentene drikker enda mer. På spørsmålet om man er fornøyd med egne drikkevaner, svares det blant annet:
Den observante leser vil finne at det implisitt i noen av disse svarene ligger en logikk om at studentliv = alkohol. Denne ligningen er kanskje en av hovedkildene til normaliseringen av overstadig drikking som mange studenter beskriver i undersøkelsen. Hvis denne innstillingen er en realitet blant studentene, melder spørsmålet seg: er hele drikkekulturen vår bygget på ett eneste stort gruppepress? Alle-drikker-mye-fordi-man-tror-alle-andre-drikker-mer typ? Og dersom studentliv = alkohol, er alkoholikeren den ultimate student? Vi spurte om folk opplevde drikkepress på Ås, og svarene lød som følger:
Opplever du drikkepress?
Hvilket format dette drikkepresset kom i varierte blant studentene:
En god del press var altså å finne. Men! Som motvekt har vi samtidig mange studenter som beskriver en aktiv, inkluderende og uproblematisk kultur. På spørsmålet om hvordan de vil beskrive drikkekulturen på Ås, renner det inn et mangfoldig utvalg. Kjært barn har nok en gang mange navn:
Saken er med andre ord verken løst eller entydig, og ett ord er muligens ikke nok til å favne den mangfoldige og tradisjonsrike drikkingen vår. Det hele koker kanskje ned til et spørsmål om den enkeltes arv og miljø i møte med studenttilværelsen, men behovet for mer utfyllende svar meldte seg likevel. Sivert Aarflot (25), tidligere Markedsføringssjef på Samfunnet, stilte til (skriftlig) intervju for å gi oss sitt syn på saken:
Hvilke positive sider ser du ved dagens drikkekultur på Ås?
“I utgangspunktet er det vanskelig å argumentere for positive sider ved alkohol, derimot mener jeg at det er naivt å neglisjere alkohol sin plass i hverdagen og den delen av ‘hverdagskulturen’ den har og har hatt”, innleder Sivert. “På Ås mener jeg, selv om drikkekulturen er stor og tydelig, at den ikke promoteres på skadelig måte. Mye av drikkekulturen går ut på at de fleste liker å møtes, ha fest og bruke tid på sosiale arrangementer, hvor alkohol heller blir en naturlig del av eventet”, skriver han videre.
Med tanke på de som ikke drikker, skriver Sivert: “Jeg ser at det er takhøyde for å si nei til alkohol, være avholds eller ta ‘rolige kvelder’. I min erfaring er ikke drikkekulturen like mye fokusert på selve typen og mengden drikke, men heller situasjonene og hendelsene man typisk har med drikke, som det at en burde bli med på fest eller konsert”, konkluderer han.
Tuntréet intervjuet også Synnøve Skårland, en 4.års-student som ikke drikker. Vi møttes for å prate om hvordan hun opplever festkulturen som avholds. Synnøve beskriver drikkekulturen på Ås som ganske splittet: “Det er litt enten eller; enten drikker man ganske mye og har alkohol i sentrum av sosiale arrangementer, som jeg har inntrykk av at mange foreninger har, eller så er man sammen med folk som heller ikke drikker, og finner på egne ting utenom ‘alkoholarrangementer’”
Som medlem i Swing-klubben og Laget føler Synnøve at hun har funnet en omgangskrets som passer henne bra, og hvor hun møter mange likesinnede som heller ikke drikker så mye. Likevel anerkjenner hun at man som student kanskje er mer utsatt for utenforskap hvis man ikke drikker, og at man til dels er avhengig av å finne alternative sosiale arenaer.
“Folk tror gjerne at man ikke har lyst til å bli med på ting hvis man ikke drikker, men det er ikke tilfelle for meg i hvert fall. Jeg liker å dra på fest, og syns det er gøy å dra på Samfunnet som edru”, forteller Synnøve. “Skulle gjerne vært der oftere!”
Med tanke på drikkepress sier Synnøve at hun opplever veldig lite av det. “Når jeg har tatt stilling til det én gang for alle, syns jeg ikke det er vanskelig å si nei. Jeg tror kanskje at de som i utgangspunktet drikker, men ønsker å ta det rolig en kveld, har større utfordringer med drikkepress. For dem er det liksom et alternativ de må si nei til hele kvelden, men for meg er det ikke et egentlig spørsmål”, sier hun.
Her er våre to intervju-objekter samstemte, og Sivert skriver også om drikkekulturen at: “Jeg tror mengden og forventningene til alkohol kommer litt brått på førsteårsstudenter, som ikke har hatt samme forholdet til alkohol tidligere. Det kan komme litt som et sjokk, og det kan være veldig vanskelig å si nei og ta den avholdsposisjonen, om det er noe man egentlig ønsker. Det kan nok også få folk som ønsker å være avholds å unngå flere sosiale situasjoner.”
Synnøve legger også til: “Jeg tror det kan være lett å bli avhengig av alkohol på Ås uten å merke det, fordi man sjeldent drikker alene. Så selv om man drikker på et skadelig nivå, er man som oftest sammen med andre, og da skiller man seg ikke like mye ut”. Dette er også det Folkehelseinstituttet bekymrer seg over i SHoT-undersøkelsen i 2022, da de fant at 4 av 10 studenter har et skadelig eller risikofylt forhold til alkohol. Det gjenstår å se om dette har forandret seg fire år senere, men det er vel uansett litt for mange som sliter.
Så, for å forsøksvis konkludere: Å si noe allment om drikkekulturen på Ås er vanskelig. Alkoholvaner kommer i alle former og fasonger, og til syvende og sist opp til en selv å regulere. Men! Uansett om du drikker eller ikke, mye eller litt, øl eller akevitt – kan vi alle enes om at studenttilværelsen helst skal handle om læring, vennskap og god stemning. Sistnevnte blir nok best besvart om vi tar vare på de rundt oss, lytter til oss selv og hverandre og kanskje lytter litt mindre til FOMO - djevelen på skulderen. Når så mange studenter føler på et visst drikkepress, er det kanskje på tide at vi bryter ut av drikking-er-kultur-luftslottet, og gir hverandre mer rom til å gjøre det som passer oss best. Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort: Det er nok en grunn til at man fremdeles leter etter Aristoteles sin gylne middelvei 2500 år etter den ble påtenkt. Men det er lov å prøve seg, I guess.
Om dette forsøket på å balansere humor og et ganske alvorlig tema ikke har betrygget deg nevneverdig, og du trenger noen å snakke med, kan du kontakte:
RUSinfo (915 08588 / chat)
Kirkens SOS (22 40 00 40 / chat), eller
Mental Helse (116 123) døgnet rundt