Dolket i ryggen

En jente ligger død på Kjerringjordet. En turgåer finner henne sent på kvelden. Ingen har sett noe. Ingen har hørt noe. En kniv stikker ut av den kjolekledde ryggen hennes. Stor. Skarp. Et dyrt merke. Perfekt for finhakking, filetering og mord. Politiet identifiserer henne raskt; Anne-Marie Guttormsen – veterinærstudent, frivillig på Samfunnet, fotballspiller. Venner beskriver henne som omtenksom, seriøs og smart. Ingen av dem kan skjønne hvem som kunne gjort noe sånt mot henne. Eller nesten ingen. Noen navn begynner å gå igjen. Først forsiktig, så litt mer bestemt: kjæresten Brage, eksen Jonas og bestevennen Sofie. Alle i Anne-Maries nærmeste krets. Alle med grunner til å hate henne.

Krimforfatter: Isabelle Damhaug

Illustratør: Marwa Nader

Brage

I begynnelsen var forholdet deres perfekt. De møttes på fest i Oslo og knyttet bånd over sin felles kjærlighet for matlaging. Brage var utdannet kokk og drømte om å åpne sin egen restaurant, og Anne-Marie hadde en TikTok-konto der hun delte oppskrifter med en liten følgerskare. De forelsket seg raskt, og forholdet utviklet seg fort. Det tok ikke lang tid før hun hadde fått ham til å flytte inn med henne i en liten parbolig i Ås. Han jobbet sene kvelder på en restaurant i Oslo, men pendlingen plaget ham ikke, og dessuten likte han den landlige kommunen han nå bodde i. Det eneste han ikke likte var Jonas – Anne-Maries eks og første kjærlighet. Det skal litt til å møte på noen man vil unngå i Oslo, men i Ås trenger man ikke prøve engang. Hvor enn han og Anne-Marie gikk, følte Brage at de støtte på Jonas. På matbutikken, på treningssenteret, i skogen. Til og med når de dro på date på Bistroen kunne han finne på å dukke opp. Og det som virkelig plaget ham var hvor vennlig Anne-Marie var mot Jonas. De stoppet alltid og slo av en prat. Smilte og lo. Mimret om gamle dager. Noen ganger følte Brage at hun glemte at han var der. Han hadde ikke lyst til å være den sjalu kjæresten, men han ble det. Han ville alltid vite hvor hun hadde vært, hvem hun hadde vært med, hva de hadde gjort – og det gikk utover forholdet. Anne-Marie trakk seg lenger og lenger vekk, tilbrakte mindre tid hjemme og ble mer vag på hvor hun skulle. Brage kunne ikke bevise det, men innerst inne visste han hvor hun var

Jonas

Det var tre år siden hun slo opp med ham, men han tenkte på henne hver dag. Smilet, øynene, følelsen. Han trodde bruddet var det tyngste han noen gang kom til å gå gjennom, men det stemte ikke. For da han fant ut at Anne-Marie hadde fått seg ny kjæreste, og at de i tillegg allerede hadde flyttet sammen, fikk han lyst til å dø. Eller å drepe noen. Hvem var liksom denne nye fyren? En taper fra Oslo som tilbrakte hele dagen på et kjøkken – det motsatte av hva en mann burde gjøre, om du spurte Jonas. Han tilbrakte mye tid på nettet for tiden. Leste forum etter forum om hvordan en ekte mann skal oppføre seg, hvordan han kan bli uimotståelig for det motsatte kjønn, og hvordan han aldri skulle bli ydmyket på den måten igjen. Dumpet som om det var ingenting. Han som hadde vært den perfekte kjæresten; gitt henne blomster, spandert middag, kjøpt smykker. Han kjente en storm inne i seg når han tenkte på det. På henne. Han var alltid vennlig når han møtte dem. Stort smil og klem. “Alt er bra med meg, ja.” “Jeg trives fortsatt, ja.” “Det var gode minner, ja.” Men sekundet de snudde ryggen til, føltes det som om noen hadde slått ham i trynet. Og han ville slå noen tilbake.

Sofie

Så lenge hun kunne huske hadde Sofie vært sjalu på Anne-Marie. Hun tilbrakte mye tid i parboligen sammen med kjæresteparet – et tredje hjul på en vogn som stadig prøvde å forsikre henne om at hun var velkommen. Hun følte seg alltid litt patetisk når hun krasjet middagene deres, bare satt der og så på turtelduene lage mat: Brage som ekspertmessig kuttet opp ingredienser med de dyre knivene sine, mens Anne-Marie filmet til TikTok. Men hun hadde ingen andre å være med, og uansett hvor kvalm hun kunne bli av det perfekte paret, var det bedre enn å være alene. Hun og Anne-Marie hadde alltid vært gode venner, bestevenner til og med, men Sofie ble aldri kvitt følelsen av at hun var litt dårligere, litt styggere, litt mindre interessant. Av og til ble Sofie kvalm av hvor mye hun skulle ønske de to kunne bytte liv, og det ble ikke bedre da Anne-Marie kom inn på Sofies drømme-studie – veterinær – mens hun selv akkurat ikke hadde høyt nok snitt og måtte vente et år. Men hun pleide å være glad i henne også. Uansett hvor mindreverdig hun følte seg hadde venninna alltid vært der for henne, og Anne-Marie hadde aldri vist tegn til å ense denne ubalansen i vennskapet deres. Men med én dråpe kan et beger renne over, og for Sofie var denne dråpen Jonas. Hun var stormforelsket i ham fra sekundet de møttes på Samfunnet, og hun skulle aldri ha introdusert ham til Anne-Marie, som også hadde vakt den kvelden. Men det gjorde hun, og de forelsket seg. Eller Jonas forelsket seg. Sofie var aldri overbevist om at Anne-Marie faktisk likte ham – hun likte bare oppmerksomheten han ga henne. For Jonas var besatt av Anne-Marie. Selv år etter at de slo opp var hun alt for ham, mens Sofie ikke eksisterte, ikke på den måten hun så inderlig ønsket. Hvis hun bare kunne få ham til å slutte å tenke på Anne-Marie. Da ville alt bli perfekt.

Hvem drepte Anne-Marie – og hvorfor? Del din teori om både morder og motiv på ‘Har du hørt at?’! Svaret får du i neste utgave av Tuntréet.