TT tar tempen på kunstig intelligens - pookie eller spooky?

TT tar tempen på kunstig intelligens:
Nå som Tuntréet har felt sine blader, kan det bare bety én ting: eksamen nærmer seg! Det kan være fristende å ta seg en lur, eller gå en tur, men det lønner seg å begynne å pugge nå, om man er rålur. Og skulle puggingen føles tung, finnes det alltids en reddende engel: O’ hellige KI! Den loser deg gjennom koding, regning, skriving og alt imellom. Men vent litt, har du tenkt over hva du faktisk deler med KI-en? Tuntréet har tatt tempen på studenters og ansattes forhold til kunstig intelligens og personvern.
Journalist: Brede Haugland
Fotograf: Anna Lovise Reinfjord
Ønsketenkende økonomer?
Første stopp er Tårnbygningen. Inne på det tidligere biblioteket i 1. etg finner vi Frida Gundersen og
Patrik Johnsrud, begge masterstudenter i økonomi og administrasjon. Bryr de seg?
“Nei, egentlig ikke. Jeg deler ganske mye, både av det personlige og faglige.” sier Johnsrud.
“KI hjelper masse, spesielt i å starte på oppgaver. Det gjør studiet mer effektivt og skaper mer fritid også.” legger Johnsrud til.
Begge vurderer å ta et emne om KI i arbeidslivet til våren.
“KI skaper flere muligheter enn begrensninger. Før skrev regnskapsførere på papir, så kom datamaskinene, og nå har vi KI. Man må bare tilpasse seg.” sier Johnsrud.
Oppe i 5. etg møter vi på fire bachelorstudenter i økonomi og administrasjon: Tobias Ugland, Magnus Skaar Dale, Synnøve Holm og Oskar Johan Kjellsbøl Hole. De ser på dagens utvikling som både spennende og utfordrende.
“Spennende! Det bidrar til at vi må tenke på andre måter når vi studerer. At den klassiske ‘se på forelesning og gjøre det foreleser sier’ ikke nødvendigvis er det lureste nå.” sier Hole.
“Jeg tenker det er utfordrende òg. Når du får svar på alt du lurer på med en gang, blir det vanskelig å vite hvor mye du faktisk lærer på lang sikt.” kontrer Dale.
Når det gjelder personvern, er de forsiktige og bruker hovedsakelig KI til faglige spørsmål. Samtidig mener Hole at KI er et verktøy studentene må gjøre seg kjent med.
“Det er et verktøy som er til for å brukes. Hvis ikke vi bruker det, så er det noen andre som gjør det.” sier Hole.
Realistiske realister?
I Veterinærbygget møter vi bachelor-studentene Raymond Bjørgen, som studerer biologi, og Remy A. Busch, som studerer kjemi og bioteknologi. Begge er bekymret for personvern og læringsutbytte.
“Det er i stor grad skremmende, og jeg merker studenter generelt tar i bruk KI-en litt for mye. Det har plutselig blitt en del av hele livet, ikke bare studiet.” sier Bjørgen.
“Selv nekter jeg å ha noe viktig lagret på nettet. Jeg har vurdert å begynne å skrive for hånd.” sier Busch.
Både Bjørgen og Busch mener at hyppigere bruk av muntlig eksamen kan være en løsning for å sikre at studenter faktisk lærer noe.
“Forståelsen min går mye dypere enn det jeg kan artikulere på papir. For meg er det enklere å forklare ting muntlig.” sier Busch.
“Enig, spesielt med tanke på hvor mye som bli sluntret unna ved bruk av KI.” legger Bjørgen til.
TT sin spørreundersøkelse
I forbindelse med saken gjennomførte Tuntréet en spørreundersøkelse som ble publisert i Facebook-gruppen ‘Fest-telegrafen’.
Av de 49 respondentene viser svarene at flertallet er opptatt av personvern på nett. Hele 65 % ga en score på mellom 8 og 10, med en skala fra 1 til 10, der 10 indikerer at de er svært opptatt av personvern. KI-tjenester ble i hovedsak brukt til problemløsning fremfor raske søk. Der kun 4 % brukte KI til raske søk, svarte 50 % at de brukte KI til problemløsning i stedet for søkemotoren Google.
Når det gjaldt deling av personlig informasjon med KI, var de fleste respondentene svært forsiktige. Skepsisen var også tydelig i forbindelse med tillit til amerikanske og kinesiske aktører: 80 % svarte “Stoler ikke på noen av dem”.
Samtidig var interessen stor for en egen KI fra NMBU: 75 % ønsket seg en slik tjeneste og 80 % ville brukt den fremfor utenlandske aktører. Kjennskapen til Sikt KI, en norsk KI-tjeneste for norske utdanningsinstitusjoner, var lav. 63 % av respondentene hadde ikke hørt om tjenesten. Likevel svarte halvparten at de kunne se for seg å bruke den fremfor utenlandske alternativer.
Et universitet i emning
Så hva gjør NMBU for å hjelpe studenter med trygg KI-bruk? Det kan NMBUs seniorrådgiver i KI og akademisk skriving, Niklas Mintorovitch, svare på.
“Det eneste NMBU kan gjøre er å prøve å rådføre både studenter og ansatte til å være varsomme og bruke KI-tjenestene på en smart måte.” sier Mintorovitch.
Mintorovitch forteller at NMBU har avtaler med tre KI-tjenester: Microsoft Copilot, Google (Gemini og NotebookLM) og Sikt KI.
Copilot har grønt sikkerhetsnivå, som innebærer at data deles uten særskilt sikring. Google har gult nivå og kan brukes til informasjon i en forsknings- og utdanningskontekst. Sikt KI har rødt nivå og tilbyr den sterkeste databeskyttelsen. I likhet med KI-løsninger ved andre norske universiteter, lagres dataene på servere i Norge med sikkerhetstiltak og sletterutiner. Til gjengjeld er modellene svakere enn mange av de kommersielle alternativene.
“Når det kommer til Tuntréets spørreundersøkelse om Sikt KI, registrerte jeg at en del studenter så på det som et bra alternativ og kunne tenkt seg å bruke det. Det er godt å høre, men så er jeg alltid usikker på hvordan det utspiller seg i praksis.”
– Vi er alle i samme båt
Mintorovitch forteller videre at han håper at universitetet går over til mer prosessorientert undervisning for å sikre læringsutbytte. En undervisningsform hvor prosessen belønnes med aktiv deltakelse i løpet av semesteret, heller enn kun én sluttkarakter.
Han påpeker derimot at KI har så mange berøringsflater at vi må angripe temaet på samme måte som en annen vitenskapelig tradisjon angriper et problem.
“Til syvende og sist er vi alle i samme båt. Mye av det man lurer på i dag, er det ingen som har klare svar på. Men jo mer vi tenker over KI-bruken vår, jo bedre og mer informerte valg kan vi ta.”