Kjærestegaranti på Ås?

Kjærestegaranti på Ås?
Er det virkelig kjærestegaranti på Ås? Tuntréet har snakket med tre par og undersøkt hvorfor kjærligheten ser ut til å blomstre på Agrarmetropolen.
Journalist: Ida Bjerke Lote
Fotograf: Anna Lovise Reinfjord
Helle og Jens
På Ås er det ikke bare planter som gror. Også kjærligheten ser ut til å ha gode vekstvilkår. Det snakkes nemlig om en uoffisiell kjærestegaranti ved NMBU. Om garantien følger med tilbudet fra Samordna opptak er heller tvilsomt, men en tur gjennom campus kan gi inntrykk av at halve studentmassen allerede har funnet sin bedre halvdel.
Men ligger det egentlig noe i den såkalte kjærestegarantien? Og hva er det i så fall med Ås som gjør at kjærligheten ser ut til å blomstre?
For å komme til bunns i saken har Tuntréet snakket med tre par på ulike stadier i kjærlighetslivet.
Håkon og Vishnu har vært sammen i fem år, er forlovet og har allerede kjøpt leilighet. Helle og Jens har vært kjærester i tre måneder etter å ha møttes gjennom en felles venn. Det ferskeste paret er Gabriel og Lisa, som fant tonen i studentforeningen Eclipse gjennom en felles interesse for verdensrommet. Den norske studenten og den tyske utvekslingsstudenten har foreløpig bare vært sammen i tre uker.
Tre ganske forskjellige kjærlighetshistorier, men alle med en tilknytning til Ås. Kan de fortelle oss noe om hvorfor så mange tilsynelatende finner kjærligheten på Agrarmetropolen?
Bygdefolk og etableringsvilje
NMBU er ikke et hvilket som helst universitet. Med fagområder som landbruk, husdyrvitenskap og skogfag er det naturlig å tenke seg at universitetet tiltrekker seg studenter med tilknytning til distriktene. Kanskje tar de også med seg en litt annen tilnærming til kjærlighetslivet?
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser geografiske forskjeller i når nordmenn etablerer seg i samboerskap. Folk fra distriktene har i flere undersøkelser vist seg å etablere seg tidligere enn folk fra storbyene.
Blant parene Tuntréet har snakket med, har Håkon og Vishnu kommet lengst i etableringsprosessen. Etter fem år sammen har de både forlovet seg og kjøpt leilighet. Om det er studentlivet på Ås som har bidratt til dette, er vanskelig å si.
Kanskje er det ikke Ås som gjør studentene mer etableringsvillige, men de etableringsvillige som søker seg til Ås?
Hvem blir med hjem til gården?
For enkelte NMBU-studenter kan fremtidig bosted ha vært bestemt lenge før de fant kjærligheten. For studenter med odel kan det nemlig ligge en familiegård som venter et sted i Distrikts-Norge.
Selv om det ikke finnes offisiell statistikk, er det en utbredt oppfatning at NMBU har flere odelsstudenter enn noe annet universitet i Norge. Med røtter som Norges landbrukshøgskole er det kanskje ikke så overraskende. Odelskulturen står så sterkt at Tuntréet til og med har en egen odelskatalog, der single (og usingle) odelsstudenter presenteres for datingmarkedet.
For disse studentene er kanskje ikke spørsmålet bare hvem de vil dele livet med, men også hvem som kunne tenke seg å dele det med en traktor, noen hundre mål jord og svigerfamilien på nabogården.
Kanskje gjør tydelige fremtidsplaner det mer naturlig å lete etter en partner å etablere seg med. Men om odel faktisk er en fordel på datingmarkedet, gjenstår å se.
Håkon og Vishnu
Kjærlighet ved syvende blikk
En annen forklaring kan være at Ås rett og slett er et vanskelig sted å unngå folk.
Personen du møter på Samfunnet fredag kveld, står kanskje bak deg i køen på Rema på mandag og dukker opp på vors igjen helgen etter.
Innen sosialpsykologien finnes et fenomen som kalles the mere-exposure effect. Fenomenet innebærer at vi ofte utvikler en mer positiv holdning til noe eller noen vi eksponeres for gjentatte ganger.
Det betyr naturligvis ikke at man automatisk forelsker seg i alle man møter ofte. Men på Ås trenger man kanskje ikke kjærlighet ved første blikk når man har muligheten til kjærlighet ved syvende blikk på Samfunnet.
Håkon og Vishnu valgte begge å studere anvendt robotikk ved NMBU og kjenner godt til hvordan det lille studentmiljøet på Ås fungerer. Vishnu er allerede ferdig utdannet, mens Håkon har ett år igjen. De har også engasjert seg i studentforeningslivet. Vishnu er tidligere Hunkatt og Håkon er medlem av PB.
Selv om de først ble kjent utenfor Ås, tror Håkon at det er lettere å utvikle relasjoner når man stadig møter de samme menneskene.
“Det er jo lettere å møtes, og man ser jo så å si de samme folkene når man er i de samme kretsene.”
Deres egen kjærlighetshistorie startet med et halvt år på Snapchat, etterfulgt av en Skype-date. Senere møttes de i Oslo, før de begynte å tilbringe mer tid sammen på Ås.
Håkon kjenner også godt til ryktet om kjærestegarantien.
“Man hører at det er kjærestegaranti på Ås.”
Fra verdensrommet til kjærligheten
Gabriel og Lisa
For det ferskeste paret Tuntréet har snakket med, var det studentforeningen Eclipse som førte dem sammen. Det hele begynte med en samtale om en noe uvanlig øredobb.
Lisa, den tyske utvekslingsstudenten, hadde på seg øredobber formet som tjuesidede terninger, kjent fra spillet Dungeons & Dragons. Gabriel svarte med å vise frem sine egne terninger.
Romantikken var i gang.
Etter seks til åtte uker med meldinger på Discord og stadig mer kontakt ble de kjærester. Lisa hadde ikke planlagt å finne kjærligheten under utvekslingsoppholdet i Norge, men noen ganger dukker den tydeligvis opp der man minst venter det.
Hun har også lagt merke til forskjeller mellom norsk og tysk datingkultur. I Tyskland opplever hun at menn oftere tar det første initiativet, mens det i Norge er vanligere at begge kjønn gjør det.
Lisa mener også at nordmenn gjerne begynner med å henge sammen uformelt, mens man i Tyskland oftere gjør det tydelig at man inviterer noen på date.
For dem var det heller ikke helt opplagt hvem som tok det første steget, men Gabriel mener han registrerte noen hint da de var på en “vennskapelig” tur i Oslo.
Det som begynte med en felles interesse for D&D og verdensrommet, utviklet seg altså til noe mer. Kanskje er det nettopp dette som er Ås sin spesialitet: Man melder seg inn i en forening for å dyrke en interesse, og ender opp med å dyrke følelser i stedet.
Lite sted, store følelser
Selv om Ås har et aktivt studentmiljø, er det ingen hemmelighet at tilværelsen skiller seg fra storbylivet.
I Oslo kan en kveld by på et tilsynelatende uendelig utvalg restauranter, barer og arrangementer. På Ås er alternativene noe mer oversiktlige. Man kan dra på Samfunnet, besøke venner eller bli hjemme.
Kanskje gjør nettopp denne oversiktligheten stedet spesielt godt egnet for kjærligheten?
Helle og Jens, som studerer henholdsvis fornybar energi og bioøkonomi, mener at den fleksible studiehverdagen på Ås gjør det enkelt å tilbringe tid sammen som par.
“Studiehverdagen er veldig fleksibel og gjør det enkelt å finne på ting sammen.”
De er likevel ikke helt overbevist om at Ås er spesielt fullt av kjærestepar.
“Mange har kjæreste, men ikke alle er Ås-par, føler vi.”
Det tysk-norske Eclipse-paret mener heller ikke at kjærligheten nødvendigvis blomstrer fordi det er lite annet å gjøre.
“Det handler om hva man gjør det til.” påpeker den tyske utvekslingsstudenten.
Hun understreker at Ås også er et fint sted å være singel. Man trenger tross alt ikke kjæreste for å fylle kalenderen med foreninger, trening og kvelder på Samfunnet.
Hvor klager man hvis garantien ikke innfris?
Før vi utroper Ås til Norges romantiske hovedstad, gjenstår ett vesentlig spørsmål: Er det faktisk flere kjærestepar her enn ved andre universiteter?
Det har vi foreløpig ingen tall som bekrefter.
Kanskje blir parene bare mer synlige i et lite studentmiljø. Eller kanskje gjør kombinasjonen av gjentatte møter, felles interesser og korte avstander det lettere å finne noen.
De tre parene Tuntréet har snakket med, viser i hvert fall at veien til kjærligheten kan gå gjennom både felles venner, Skype og studentforeninger.
Men hva med dem som fullfører fem år på NMBU uten å finne sin bedre halvdel? Hvem kontakter man når kjærestegarantien ikke innfris? Studieadministrasjonen? Studentsamskipnaden? Forbrukerrådet?
Foreløpig ser det ikke ut til å finnes noen egen klageordning.
Men skulle garantien vise seg å være falsk markedsføring, får vi håpe NMBU i det minste tilbyr reklamasjonsrett.