To Coca Cola med Ben Børilden
To Coca Cola med Ben Børilden
Du hører ham før du ser ham - en kraftig vestlandsdialekt som bærer gjennom rommet med et hint av en amerikansk aksent. Dette er en kar med et uforglemmelig smil og som gjerne prater mye om hva enn som er interessant, men understreker selv at han er ingen ekstrovert. Vi tar turen til fotokomiteens kontor på Samfunnet for å bli bedre kjent med selveste Ben Børilden.
Journalist: Li Li Than Winn
Fotograf: Håvard R. Magelssen
Skulle holde en lavt profil
Høsten 2020 begynte Ben på en bachelor i Kjemi og dette førte han til fakultetet KBM (kjemi, bioteknologi og matvitenskap). Han forteller at det var nesten bare damer under hans første samling med fakultetet, og at det bare var om gjøre å finne fram til de få karene så raskt som mulig. Her ble Ben kjent med Isak Høiby og helt siden den gang har de vært bestekompiser. På samme tid var hans studiestart preget av koronapandemiens rammer, der en-meterne måtte holdes, hjemmeeksamener ble den nye normalen og ikke minst da det ble lite sosiale happeninger. Han forteller at det ble «en skikkelig klein fadderuke», likevel var det å bo med femten andre mennesker en god kur mot den kjedelige koronaen. Ben forteller at han ikke kunne vært i en bedre posisjon under pandemien. Som han forteller, fikk de «bonda skikkeleg mykje og fant på masse greier saman».
Dette var også året da de nye studentboligene i Skogveien skulle stå ferdig, men dette skjedde ikke før i september. På grunn av dette måtte Ben finne seg et annet sted å bo hele august, noe som ble en Airbnb i Vestby. Utrolig nok har han bodd på det samme rommet i Skogveien helt siden han fikk flyttet inn i 2020. Altså er han den eneste som har bodd på rommet og kan ikke skylde på noen andre når han en gang skal flytte ut.
Det første året var planen til Ben egentlig å holde en lav profil, men han skjønte fort at det var vanskelig når man er rundt to meter høy og bærer på en kraftig stemme. Dermed ble han fort fysen på å engasjere seg i studentmiljøet. Det startet med å være studentkontakt for NITO, før det ballet på seg med totalt tre styreverv og en deltidsjobb i perioden 2021-2022. For Ben var det lett å både stille og takke ja til nye verv, fordi han mente det kom med en del fordeler – så hvorfor ikke. Vi så oss nødt til å spørre hvordan han har klart å sjonglere alt, og han svarer enkelt med «Jævlig bra spørsmål – har ikkje peiling.».
Fra Eikangervåg til livet på Ås
Før Ben fant seg til rette i Ås, bodde han på Eikangervåg, ei lita bygd ved enden av en fjord rundt én time fra Bergen, der alle kjenner alle. Fra terrassen ved barndomshuset brukte han å sitte med en kikkert og se ned på alle som tuslet på andre siden av fjorden, og hilse høyt til de han kjente. Dette var en gøy og koselig ting han likte å gjøre med stefaren sin. Her vokste han opp som yngstemann av seks søsken, med en amerikansk mor og en norsk far. Som femåring mistet han faren sin, og fra da av har moren hans hatt stor innflytelse på oppveksten hans. Gjennom oppveksten hans forteller Ben at stefaren hans, Lars, alltid har vært der for ham; «Lars er ikkje pappaen min, men han er faren min».
Underveis nevner Ben at faren hans var kjemiker, og man kan jo tenke seg at dette er grunnen til at Ben ble interessert i å utforske kjemiverden. Fra ung alder var Ben allerede bestemt på at han ønsket å bli forsker en dag. Med dette som mål sto valget mellom UIO, NTNU og NMBU, men frykt for å bo i by valgte han bort UIO og NTNU. Kjemilæreren hans anbefalte å studere på NMBU fordi de kunne tilby et mer forskningsrettet studie med mer lab enn de gjør på NTNU. Ben legger til at dette kanskje ikke stemmer helt, men at det førte ham til åpen dag på NMBU. Rett før alt stengte i 2020 fikk Ben anledningen til å besøke universitetet og fikk en fantastisk opplevelse, og følte at energien på de folkene han møtte samsvarte med ham.
En dag med Ben
Siden september 2024 har Ben jobbet med masteroppgaven sin. Kort fortalt handler masteroppgaven hans om å få mest mulig protein ut av øl-rester, altså å lage proteinpulver av mask. Som de aller fleste masterstudenter satser han på å bli ferdig til mai. Derfor starter en vanlig dag for Ben foreløpig på lab rundt klokken 09:15, hvor han holder på i åtte timer utover dagen.
Han forteller at det han liker med livet som forsker er å kunne være «en herre over egen timeplan», og ikke minst det å få lov til å bruke de kule analyseinstrumentene.
Nå skriver Ben masteren sin for Nofima, som er matforskningsinstituttet. Dette har også ført til at det er en god stund siden han har laget mat hjemme selv. Det tilbys både gratis frokost og en lunsjbuffet til en svært billig pris, og dermed får han dekt dagsbehovet sitt der med å spise middag til lunsj og lunsj til middag. Etter rundt en åtte timers dag hos Nofima drar han ofte til Samfunnet for å drive med det en komitésjef for foto gjør. Stillingen hans består i stor grad av administrativt arbeid, som å planlegge sosiale samlinger, opplæringer av nye komitémedlemmer, og ikke minst det å passe på at det er nok brus i kjøleskapet. Om han ikke skulle ta turen til Samfunnet, drar han hjem og slapper av – for eksempel med å finne seg en god animeserie å se på eller å lese Manga.
Han forteller også at en av hobbyene hans er å game, og det spillet han har brukt mest tid på er League of Legends. Ben forteller at han har et elsk-hat-forhold til spillet, for selv om det er dritt noen dager, kommer han alltid på en eller annen måte tilbake til det. Han har til og med vært blant de 20 000 beste spillerne i Europa. Videre utdyper Ben at han er glad i single-player spill og liker når spillene bringer fram den kompetitive siden av han.
En kar med ambisjoner
Etter å ha selv gjennomgått en trasig fadderuke, følte han på et ansvar om å forbedre opplegget, med det ble han selv fadder, deretter faddersjef, og til slutt faddergeneral i 2023. Han følte rett og slett på trengselen for å ta tak i det som ikke funket, og sa: «Fuck it, nå fikser me på sakene». Ben hadde lyst til å vise at han er en kar som både tar initiativ og vil påvirke det som omgir ham. Et av tiltakene han gjorde var å innføre fargekoder på faddersjefene. De skulle ha på seg rød farge for å både være ekstra synlige og skille seg ut fra resten av fadderne.
Gjennom hans tid på NMBU har Ben på en aller annen måte klart å gjøre det bra på skolen, styre med ulike verv, og jobbe på deltid samtidig. Likevel forteller han at det å studere, det er han dårlig på. Skippertak er noe han tar lett og enkelt, så dette er kanskje ikke karen man søker studietips fra.
Noe Ben kan veldig godt er å holde seg kjær til vennene sine, og spesielt de han bor med i kollektivet. Han forteller at han hadde planlagt å dra på utveksling våren 2024. Han hadde fått plass og lette etter bolig i Wageningen, men ble etter hvert usikker på om han skulle dra. Han ønsket en grunn for å bli værende, og stillingen som KS Foto ble absolutt grunnen. Ben forteller at han har det ganske komfortabelt her, og at det var vanskelig å reise bort siden både han selv og de rundt ham snart var ferdig med utdanningen sin på NMBU.
Uansett er Ben en person som har mye tips og triks når det kommer til det å være student på Ås. Han understreker blant annet at «du har mer tid enn du tror». I tillegg sier han at det ikke er nødvendig å være med i en forening for å ha det bra, for det har Ben absolutt klart seg helt fint uten.
Hilsener
Kjære Ben. Det har vært en fryd, en gave og en ære å bo med deg i nesten 5 år. Det har vært 5 innholdsrike, og festglade år. I Ben sitt nærvær er det alltid fest og musikk rundt neste sving. Jeg hadde nok aldri lært så mye om kjemi uten dine lange «rants» heller. Enten det er på Tusenfryd, Thanksgiving, julebord eller i firkanten, er Ben der for å lage stemning med soundboksen på ryggen og flaska i hånda. Kollektivet er aldri kjedelig når Ben er hjemme. Utallige historier og minner er en selvfølge med Ben tilstede. Det blir vanskelig å se for seg en hverdag uten Ben, taco, cola, kaker, kamera, labfrakker og erlenmeyerkolber. Med Ben kan man både drikke, spille, bake og filosofere. En kan til og med bli med på en ekstremsport som 3000m øl.
Ås har vært heldige for å ha en mann som Ben her så lenge. Jeg kommer til å savne å bo med deg. Lykke til med Masteren!
Beste hilsener fra Nikolai Dyrseth.
Hei Ben!
Håper denne meldingen finner deg i godt humør! Vi vil sende deg en liten hilsen og si takk for alt du gjør for oss og studentmiljøet. Du er virkelig en inspirasjon med all den energi og dedikasjonen du legger i verv, hobbyer, jobb og alt annet du holder på med. Det er utrolig imponerende hvordan du klarer å balansere alt dette sammen med kjemi-studiene!
Vi setter stor pris på din positive innstilling og alltid gode humør. Du gjør hverdagen vår litt lysere, både på forelesninger, hytteturer og ellers i sosiale sammenhenger. Vi gleder oss til mange flere gode minner sammen, både i og utenfor labben!
Tusen takk for at du er den du er, Ben. Fortsett med det fantastiske arbeidet du gjør!
Vennlig hilsen,
Isak og Kasper
Til vår fantastiske venn Ben!
Fem år med vennskap, utallige minner og en uendelig mengde moro – det er vanskelig å oppsummere alt du betyr for oss på noen få linjer!
Fra vår legendariske tur fra Ås til Bergen, hvor du mente den ekte Bergen-opplevelsen var å snurre oss kvalme på tivoli i stedet for sightseeing. Vi måtte også innom spillehallen, hvor konkurranseinstinktene kom frem
Håper turen kan gjentas, for vi koste oss masse!
Du er en av de mest sosiale menneskene vi kjenner, du får alle til å føle seg velkomne og inkludert. Du har alltid en morsom kommentar på lur eller et godt råd.
Utenom det som er sagt, så snakker bildene for seg selv! Vi setter stor pris på deg og gleder oss til å følge deg inn i voksenlivet med flere gode samtaler og lange kvelder med mye latter.
Store klemmer fra My og Thilde
