Ans.Red.

Hverdagsheltene på Campus: Ett glimt inn i livet til en SiÅs-vaktmester

Ans.Red.
Hverdagsheltene på Campus: Ett glimt inn i livet til en  SiÅs-vaktmester

Hverdagsheltene på Campus:

Ett glimt inn i livet til en SiÅs-vaktmester

De fleste studentene kan ikke navnene deres, men de kjenner våre kjøkken, avløp og ødelagte lyspærer bedre enn vi gjør. Med få trykk på telefonen, så dukker de opp på dørene våre for å fikse det som har stoppet å funke. Men hvem er SiÅs-vaktmestrene, og hva gjør de egentlig?

Journalist: Zoë Ballon
Oversetter: Helene Edith Nylehn
Fotograf: Jørgen Berg Yndestad


SiÅs er studentvelferdsforeningen ansvarlig for bolig, kafeteriaer, idrettsanlegg og Boksmia. Totalt har de 32 ansatte som jobber rundt på Campus. På kontoret på Pentagon alene jobber 6 vaktmestere og 2 renholdere daglig. Blant dem er Lars Brekke, den offisielle driftslederen. Vivian Bolstad, også en vaktmester, hjalp til med å oversette deler av intervjuet.

En jobb han elsker

Da han ble spurt om å beskrive jobben sin på to setninger sa Lars enkelt: “Jeg er veldig fornøyd med jobben min”. Det satte tonen for resten av intervjuet: noe språklig forvirring her og der, men fremfor alt, en mann genuint tilfreds med hva han gjør.

Hvordan dagen deres begynner

Dagen hans starter klokken 7 med å sjekke systemet for nye vedlikeholds forespørsler – ofte femten til tjue per dag, og enda flere om sommeren når studenter flytter inn og ut. Teamet sorterer forespørsler etter prioritet og fordeler dem, med hjelp av deres egen snekker, rørlegger og elektriker.

Men de banker aldri på studentene sine dører før klokken er 9, “ellers sover studentene fortsatt”, sier Lars. Jeg hadde aldri tenkt meg at vår kollektive studentlatskap skulle forme noen andres arbeidsdag.

Utover reparasjonene

Arbeidet deres strekker seg langt utover å fikse ødelagte apparater. Om sommeren vedlikeholder de utendørsarealer og kommunale områder, som holder Campus funksjonerende og hyggelig.

Siden august har SiÅs også lansert en utleietjeneste for sengetøy. For 100kr i måneden kan studenter bytte ut sengetøyet sitt, for rene når enn de vil. For mange er lykken av å sove i rent sengetøy uten å gjøre klesvask verdt hver krone.

Noen problemer oppstår igjen og igjen. Det vanligste? Tett avløp på kjøkken og i dusjen, og ødelagte lyspærer – akkurat de to tingene jeg har spurt SiÅs om å hjelpe meg med før.

Overraskende nok er ikke gamle bygninger nødvendigvis verre enn nye. Ifølge Lars går elektroniske apparater i stykker overalt: kjøleskap, ovner, og støvsugere. “De gjorde veldig bra arbeid i gamle dager”, sier han. Noen ting kan hjelpe med å gjøre jobben hans lettere: “Ikke hell matrester i vasken”. Og kanskje, legger han til, “De kunne vært bedre på å flytte på søppelet”.

Fortsatt insisterer han på at studentene generelt er veldig renslige. “Det er mange studenter her, og 90% er renslige. Vi har hatt noen trøbbel, men ingen store problemer”. En betryggende tanke for oss alle.

Når ting går galt

Selv om de fleste dagene involverer små reparasjoner, skjer det større hendelser et par ganger i året. Noen ting går helt i stykker, et system feiler, eller en student forårsaker en tilfeldig katastrofe. Hele rom blir av og til oversvømt. I slike tilfeller tilkalles eksterne selskaper, men heldigvis er slike hendelser sjeldne.

Har snø noen gang kommet i veien for arbeidet? Lars bare ler. “Nei! Vi får snøen ut av veien”. Optimismen hans virker uendelig; ikke noe problem virker for stort.

Å vinne i lotto

Spør Lars hva han trives best med, og svaret er umiddelbart; kollegaene hans. Å jobbe tett sammen skaper vennskap og variasjonen i arbeidet holder det interessant. For tre år siden byttet han karriere – han pleide å være snekker – og søkte på denne stillingen etter å ha sett utlysningen på Finn. Han har ikke angret det en eneste gang. “Det er som å vinne i lotto”, sier han.

Når han blir spurt om den verste delen av jobben svarer han enkelt: “Ingenting”.

Studenter småprater ofte med han når han jobber og han føler seg velkommen hvor enn han går. Han liker spesielt godt øyeblikkene når han kan fikse noe ekstra eller vise noen en enklere måte å gjøre noe på. “Da blir de veldig fornøyd”, sier han.

Å se fremover

Jeg var også nysgjerrig på byggearbeidet som foregår rundt på Campus. Hva tenker Lars? “Jeg ser frem til det”, sier han. “Det er en spennende periode. Flere studenter vil komme og vi vil få mer å gjøre nå”. Positiviteten hans er forfriskende – han ser på mer arbeid som flere muligheter til å hjelpe og gjøre folk glade.

De gjenværende mysteriene

Før jeg avsluttet intervjuet var det et spørsmål jeg måtte spørre: er det en stor forskjell på renslighet fra leilighet til leilighet? Svaret hans: “Ja.” Jeg prøvde å få mer – litt sladder, noe hint til grusomhetene de må ha sett – men han ville ikke røpe noen ting. Om det er språkbarrieren eller bare profesjonalitet, så gir ikke Lars vekk hemmeligheter, rot eller samtaler han har møtt på. Det er en del av jobben – og en del av mysteriet.

De beveger seg stille gjennom kjøkkenene og rommene våre, løser problemer som vi skaper. Og selv etter dette lille glimtet bak scenen, gjenstår en sannhet: de følger studentlivene våre mye nærmere enn vi noensinne vil følge deres.