Det var et Instagraminnlegg om ledige stillinger som fikk henne til å søke på en stilling hun så på som skreddersydd akkurat for henne, nemlig HR-sjef, en jobb hun nå sier hun elsket. Som HR-sjef var Vilde opptatt av å være synlig, selv om det er veldig mange å forholde seg til og mange å ha ansvar for. Hun forteller at hun var helt avhengig av komitésjefer som kommuniserte komitémedlemmenes og sine egne forhold frem til henne. Hun var opptatt av en lav terskel for å ta opp ting, både fine og kjipe. Resultatet av dette var at hun fikk muligheten til å hjelpe masse folk, nettopp fordi hun klarte å være synlig. Synligheten behøvde ikke nødvendigvis heller være fysisk, men også ved å for eksempel avslutte alle eposter med “husk å si ifra hvis det er noe”.

De fleste på Ås kjenner henne nok først og fremst som den tidligere lederen på Samfunnet; det var hun fra 2022 til 2023. Vilde sitter også, som en av seks personer, i komitéen for etiske retningslinjer. Komitéen utarbeider for tiden de etiske retningslinjene som på sikt skal gjelde for Studentsamfunnet, de skal presenteres på Studentsamfunnets Generalforsamling våren 2024. Vilde har også tidligere vært faddersjef og skal nå i februar til Bergen som studentambassadør for NMBU for å forsøke å overtale videregåendeelever om å søke seg hit. Det har med andre ord blitt en god del ulike verv og jobber for Vilde. Felles for dem alle at de forutsetter en viss omsorg.

Omsorg er også et ord hun velger å trekke frem for å beskrive seg selv. Hun har gjennom nesten hele sin tid på Ås hatt ansvar for eller representert studenter. Hun fremstår rett og slett som en person som har overskudd til å legge ned en innsats for folk rundt seg. Hun er veldig blid og smiler gjennom nesten hele intervjuet. Man skulle kanskje tro at hun ville lukket seg litt siden dette er et intervju med fokus utelukkende på henne, men i Vilde sitt tilfelle er det motsatt. Undertegnede er så langt i intervjuet ikke enda viten om at Vilde har en litt annerledes historie enn de fleste bak seg, men dette åpner hun seg også veldig lett om, som det er det mest naturlige av alt.

Da Vilde gikk på videregående tok faren hennes livet sitt etter å ha vært psykisk syk i et par år. Vilde og familien valgte umiddelbart åpenhet, og hun var tilbake på skolen nesten like etter hendelsen. Hun orket rett og slett ikke å bare sitte hjemme i egen sorg. Vilde beskriver jentegjengen på Gjøvik sin støtte som helt essensiell i denne perioden, og overgangen til den vanlige hverdagen. Hjemme hos Vilde hadde de også ‘åpent hus’, slik at folk bare kunne komme innom for en prat og minnes ham de nå hadde mistet. Vilde bruker også litt tid på å minnes faren undervegs i intervjuet, og beskriver ham som en veldig rettferdig person ovenfor andre og som hun tror hadde vært ‘pissed’ på verdensbildet i dag, for eksempel den vestlige ignoransen ovenfor krigene vi ser i dag. Denne rettferdigheten har Vilde tatt med seg.

Da Vilde gikk på videregående tok faren hennes livet sitt etter å ha vært psykisk syk i et par år. Vilde og familien valgte umiddelbart åpenhet, og hun var tilbake på skolen nesten like etter hendelsen. Hun orket rett og slett ikke å bare sitte hjemme i egen sorg. Vilde beskriver jentegjengen på Gjøvik sin støtte som helt essensiell i denne perioden, og overgangen til den vanlige hverdagen. Hjemme hos Vilde hadde de også ‘åpent hus’, slik at folk bare kunne komme innom for en prat og minnes ham de nå hadde mistet. Vilde bruker også litt tid på å minnes faren undervegs i intervjuet, og beskriver ham som en veldig rettferdig person ovenfor andre og som hun tror hadde vært ‘pissed’ på verdensbildet i dag, for eksempel den vestlige ignoransen ovenfor krigene vi ser i dag. Denne rettferdigheten har Vilde tatt med seg.

Åpenheten hun valgte rundt dødsfallet var noe nytt for Vilde. Ettersom hun, mens faren var psykisk syk, gjerne valgte å forklare til venninner at farens problemer var, “stress på jobben”. Hun opplevde det som tabulagt, for seg selv. Når han døde var det ikke noe alternativ. Åpenhet var det mest naturlige, men hun er ærlig på at hun i nyere tid ved flere anledninger har hatt det veldig utfordrende, særlig hver oktober, måneden faren døde. De siste par årene har hun hatt episoder hvor hun har opplevd dissosiasjon, og hatt det tungt, og forteller at det hun har opplevd er å bli retraumatisert. Hun var avhengig av at vennene rundt henne innså hvor ille hun hadde det og at hun burde oppsøke psykolog. Vilde trekker igjen frem venner og venninner på Gjøvik og Ås som helt essensielle for at hun har klart alt dette, og innrømmer at de i ettertid har hatt en veldig stor åpenhet om hvordan man har det.

Vilde trekker frem sin mor som helt enestående. Moren til Vilde er terapeut og det virker som om Vilde har arvet gode egenskaper når det kommer til kommunikasjon om såre temaer. Vilde forteller om en hendelse fra begynnelsen av barneskolen hvor det var en gutt i klassen som kun ville være under pulten sin, han ville ikke være med å leke og var redd for å være ute blant de andre. Dette skjønte ikke hun og venninnen hennes noe av. Vilde fortalte dette til moren sin av nysgjerrighet, og da foreslo moren: “Men kan dere bli med under bordet og leke med ham der?”.Dagen etter gjorde Vilde og venninnen akkurat det moren hadde sagt, og det viste seg å fungere. De tre ble til og med seinere et trekløver. Hun mener derfor at forståelsen rundt andre folks situasjon og nysgjerrighet på dette, er noe hun har fått fra sin mor.

Nysgjerrighet er et ord Vilde identifiserer seg sterkt med, og tror at åpenhet en vei bidrar til åpenhet flere veier. Hun kan spørre folk om de mest direkte ting og er opptatt av at det skal gå an å kunne spørre noen direkte, “har du selvmordstanker?” “Ingen tar selvmord på grunn av spørsmålet”, mener Vilde. Man skulle kanskje tro at en mer terapeutisk rettet utdannelse hadde passet Vilde bedre, men det endte med biologi. På spørsmål om valget av utdannelse svarer hun at hun er veldig opptatt av hvordan biologi henger sammen med psykologi og miljø og vice versa. Allikevel arbeider hun for øyeblikket med hvordan sedimenter påvirker fiskeegg i elver, så hun har definitivt interesse for andre ting enn bare mennesker. Men det faktum at hun studerer biologi, og i tillegg er opptatt av mekanismer og evolusjonsbiologi, vitner om en nysgjerrighet om mennesket og organismer som er enda dypere enn de fleste.

For Vilde nærmer det seg slutten her på Ås, noe hun beskriver som “vemodig”. Innsatsen hun har lagt ned for Samfunnet (også i ordets rette forstand), har helt klart vært enormt viktig, blant annet vil man sannsynligvis se effekten av deler av innsatsen når de etiske retningslinjene for Studentsamfunnet på sikt trer i kraft. Enhver organisasjon behøver noen som skiller seg ut, noen som tør å gå under bordet til den personen som ikke tør å gå noe annet sted. Vilde er en slik person.

Hilsener:

VÅR KJÆRE, KJÆRE, ELSKEDE VILDE,

Vi er så glade for å ha blitt kjent med deg! Du er en tvers igjennom dyktig dame, som vet akkurat hva som skal sies når vi trenger det. Enten det er en skulder å gråte på, en morsom kommentar eller å holde orden på oss under styremøtene. Du er støttende og omsorgsfull, tydelig og morsom! Du ser alle rundt deg, og er utrolig god til å fange opp når noen kanskje trenger litt ekstra støtte og hjelp. Man vet alltid at det bare er å kontakte deg, enten det er for en kaffe i Klubben, siste innspurt til GF-innlegg, eller siste liten oppdrag fra NMBU :)))

Tiden med deg i Samfunnsstyret ville vi ikke vært foruten, og vi gleder oss til alle reunions som kommer! Vi gleder oss til å se hvor livet bringer deg, for du er en dame som vet å sette spor.

Hilsen Samfunnsstyret 2023

VILDE, VÅR VILDE!

For snart fem år siden oppstod det en vennegjeng på 14 unge jenter som fant ut at studenttilværelsen i Ås kunne bli de beste årene i livet om man bare fant på nok gøy sammen. Gjengen ga seg selv et uheldig navn på kødd som har forfulgt oss gjennom tykt og tynt. En sentral person i denne gjengen er deg, Vilde.

Vilde er en festglad sjel med smak for det meste av alkohol, og har vanskelig for å si nei når muligheten byr seg. Hun er bare 130 cm høy, men drikker de aller fleste av oss under bordet. Samtidig er hun blant de varmeste, stødigste og ærligste menneskene vi vet om. Hvis Vilde først har tatt deg under vingen sin, da er du trygg!

Kjært barn har mange navn, og du er venninne, samboer, svigerinne, terapeut og bestevenn. Selv om du til tider har ti baller i luften og tar på deg ansvar opp til haken, presterer du i det du holder på med. Det er vi så imponerte over!

Takk for at du er en så god venn, for at du stiller de vanskelige spørsmålene og for at du ler og utstråler livsglede selv gjennom livets oppoverbakker. Vi er så stolte av deg, og vi heier på deg for alltid.

Hilsen BioBitches

TIL JENTA SOM ALLTID STÅR MED ÅPNE ARMER OG ØNSKER OSS VELKOMMEN

Hvor skal man starte i en hilsen til vår gode venninne, som vi har kjent siden vi var små? Først og fremst er vi takknemlige ovenfor Signe og Stig Morten, som har lagt til rette for at du har blitt den fantastisk fine, inkluderende, rause, varme, kloke, gjestfrie, omsorgsfulle, støttende, reflekterte, åpne og lojale dama du er i dag. I tillegg er du klok, tålmodig, hjelpsom, positiv, engasjert, ærlig og hardtarbeidende. Ingenting er et problem med deg. Du har så mange egenskaper vi beundrer deg for. Tusen takk for at du alltid tar deg tid til hver og en av oss, og for at du er en lyttende, god samtalepartner. Takk også for at du alltid stiller opp med hva det måtte være av hjelp. Kort oppsummert kan vi si at du er oppskriften på hva en god venn er.

Det er både trygt, lærerikt og morsomt å være rundt deg, Vilde. Du gir oss så ekstremt mye varme, kjærlighet og kunnskap. Etter samtaler med deg går vi ofte litt klokere ut, for du kan veldig mye. Ikke bare er du ekstremt dyktig i biologiens verden, du er også vår psykolog, kokk, vinkjenner og politiker. Du kan rett og slett mye om mye! Til tross for at du kan mye, hevder du deg aldri over andre. Som menneske har du beina godt planta på jorda, bortsett fra når du tar på deg ca. en million oppgaver, jobber, verv, og dilldall på en gang da. Du vet at ordet «nei» kan brukes oftere enn én gang i året? I tillegg er det faktisk fysisk mulig å prioritere seg selv oftere enn én gang i skuddåret, selv om du syns alt du gjør er morsomt. På de områdene der har du et forbedringspotensial altså.

Ditt (og familiens) hjem er et fast samlingspunkt for venninnegjengen vår. Oppgjennom årene har vi hatt utallige samlinger på den inkluderende verandaen deres på Gjøvik. God mat, alkohol, latter, gode samtaler, gode minner, tårer og trøstende ord er blant det som gjerne forbindes med deres hjem på Gjøvik. Vi setter så stor pris på at du elsker å invitere oss, både til små og store samlinger. Vi setter også veldig stor pris på at du elsker å lage mat til oss, uansett om det er hjemme hos deg, en av oss eller på en eller annen hytte. For den maten du lager, fy søren, det er den beste maten vi spiser. Mat har blitt en helt ny opplevelse med deg.

Til slutt vil vi bare si tusen takk for alt du er for oss. Vi setter ekstremt stor pris på deg. Vi elsker deg <3

Alle skulle hatt en Vilde i livet sitt!

Hilsen gjøvikjentene<3

*Ved behov for hjelp, ring:

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Mental Helse: 116 123