To kaffe: Miranda Moldskred Dørum
To kaffe med Miranda Moldskred Dørum
Da jeg spurte henne om hva hun elsker mest på Ås, sa hun at i dette studentmiljøet kunne alle føle seg trygge ved å vise sine virkelige sanne, rare personligheter. Med en gang hun begynte å snake om folk på Ås og Samfunnet, lyste øynene hennes opp og hun fortsatte å smile. Hun er en jente som får mye ut av et fellesskap, og gir enda mer tilbake til det. Jeg møtte henne hjemme hos seg selv, og vi startet morgenen vår sammen med to kaffe og en nydelig snøutsikt fra kjøkkenet hennes.
Journalist: Ibolya Váradi
Fotograf: Ylva Friberg
Ei byjente på Ås
“Hvorfor ville du dra til Ås av alle steder?” - undret Miranda seg, over hennes eldste søster sin beslutning angående universitetsvalget. Hun betraktet seg alltid som en byjente som aldri ville reise til en mindre by for å studere eller bo, men så skjedde det noe: En konsert på Samfunnet. Favorittsangerinnen hennes hadde en konsert her på Ås, så hun besøkte søsteren sin og dro på arrangementet. Det var begynnelsen på Miranda og Ås sin kjærlighetshistorie. Hun ble sjokkert, men på beste måte. Hun så for seg en liten, døll plass hvor man ville kjede seg i hjel, men hun opplevde det stikk motsatte. Hun måtte innse at livet til en student her var strålende og alltid kunne vise noe morsomt og overraskende. Etter denne festen ble Miranda en del av studentsamfunnet her, allerede før hun begynte på universitetet.
Du kan være rar på et trygt sted
“Du kan være deg selv og møte mange rare, interessante, unike mennesker. Alle kan føle seg trygge ved å vise sin virkelige, rare personlighet”. Likevel, selv om hun hadde tilbrakt en del tid her før universitetet, følte hun seg helt fortapt da hun først kom hit som ny student. Selv om hun hadde hatt en gledelig opplevelse på Ås som videregåendeelev, hadde hun to andre universitetsalternativer å vurdere, og til slutt valgte hun NMBU. “Jeg tok min endelige avgjørelse i siste liten. Jeg var på vei til Ås, med en fullpakket bil med alle tingene mine, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde ikke engang et sted å sove.” Så, da hun kom hit, fant hun overnatting i et privat hus takket være søsterens hjelp. Denne historien kan oppsummere karakteren hennes veldig godt: en fryktløs person som alltid følger strømmen, og hun finner alltid ut av ting til slutt. Hun tror at utfordringer og det å presse seg ut av sin egen komfortsone vil hjelpe en med å forbedre personligheten sin. Hennes siste eventyr var for eksempel en to måneders reise til Brasil alene, i forbindelse med masteroppgaven hennes.
Fra ‘venneløs’ til faddersjef
Miranda ankom endelig Ås og fant et sted å bo i siste liten, men hun hadde ingen informasjon om fadderuka eller faddergrupper. Hun var i ferd med å begynne på ekstra kurs for å forberede henne til hovedfag i biologi, så det var derfor de ikke meldte henne inn i noen faddergruppe. “Jeg tenkte at jeg måtte samle motet og måtte komme I kontakt med folk.” Hun sendte melding til faddersjefer, fikk en faddergruppe, og tenkte etter det at hun også ville hjelpe nye studenter. Hun ville forsikre seg om at alle var inkludert og ingen følte seg så alene og fortapt som hun gjorde de første dagene. I årene som fulgte ble hun først fadder, og deretter faddersjef.
Alle trenger et sammenbrudd
Miranda kunne skrevet en roman om alt det frivillige arbeidet sitt. Uten å nevne alt: hun var medlem av Pikekoret IVAR, Foreningen Hunkatten, og jobbet som arrangementssjef i Sammfunnsstyret, ved siden av faddersjefsrollen. Det høres utmattende ut, og det var det. Miranda gjorde så mange ting samtidig at hun nådde grensene hennes. “Alle trenger et sammenbrudd, for det er slik du lærer å kjenne dine egne grenser” - sier hun om utmattelsen sin. Men hvorfor skulle noen gjøre så mange ting? For henne var mennesker og kontakt hovedmotivasjonen for å studere. Hun så ikke på seg selv som en person som kunne sitte ved et skrivebord hele dagen, så hun begynte å gjøre frivillig arbeid. Når hun følte seg utslitt, fant hun etter hvert balansen mellom frivillig arbeid, andre oppgaver og det å slappe av.
Ta den tiden du trenger
Da jeg spurte henne om hun hadde noen gode råd til fremtidige generasjoner, sa hun at vi burde ta oss god tid, for vi kan bare være studenter én gang. Så hvis du fullfører studiene ett år senere enn opprinnelig planlagt fordi du trenger mer tid- ikke bekymre deg. Hun føler at studentlivet har gitt henne så mye, og hun ville aldri ha funnet så mange interessante mennesker på ett sted foruten universitetet. Hennes beste tips for nye studenter er derfor: vær åpen for nye mennesker og ta deg god tid!
Seile bort og dra tilbake til jungelen
På spørsmålet om hva planene hennes etter universitetet er, svarte Miranda: “Jeg drømmer om å kjøpe en seilbåt og seile litt, for å ta en liten pause og bare se hva som skjer. Jeg vil gjerne reise rundt, fordi jeg har vært student lenge nå.” Hennes andre plan er å reise tilbake til Brasil til høsten. Vi sees på havet eller i jungelen!
Hilsener
En flaske rødvin, hvitvin og fernet til barnebordet,takk! Det er slik vi kjenner Miranda best. Reflekterte tanker i det ene øyeblikket, de snåleste ideer og fantasier i det neste. Det blir aldri et kjedelig øyeblikk når hun er til stede. Miranda er ei dame med et bredt spekter av kvaliteter. Dette er ei dame med bein i nesa, med et stort hjerte for de rundt seg og som alltid stiller med et åpent sinn og en positive innstilling.
Det er fascinerende hvordan hun kan være så fjern samtidig som hun har så kontroll, blodig seriøs og samtidig så lite selvhøytidelig. Miranda hopper inn i utfordringer med begge beina, full innsats og er ikke redd for å by på seg selv.
Vi gleder oss til mer sprell i fremtiden, dansende på bordet med det sorte gull i glasset og Koppen på høyttaleren.
Skaal 304!
Livet med deg som Loftsbeboer var uforutsigbart -akkurat sånn vi liker det. Du kastet deg ut i alle mulige påfunn med hodet først, skulle det være seg som spa-instruktør, frisør eller når det var klart for baljetid i stua. Dersom hverdagen mot formodning skulle gå oss imot, var du alltid klar med en KaffeB og støttene ord. Vi fikk også være vitne til hvilken
ildsjel du er. Du suset inn og ut av 304, alltid med litt for mange planer og litt for dårlig tid. Du er en sterk, drifting og engasjert dame som står på hele dagen. Om natten er du fortsatt spinnvill i alle retninger, frem til du takker for deg ved å falle vannrett ned på glasskårsfylte overflater. Vi ser tilbake på en fantastisk tid som Loftsbeboere sammen med deg!
QH Loftsbeboerne 15x4+1
Miranda Fancysnerk Jordskred Dørum - A.k.a: Skinnypenis
En kald februardag i 2019 sto det en skitten figur på døra i Botanisk Hage (BH), dryppende med synder fra sin angivelige “backpacking” i “asia”. Der viste hun stolt frem sitt tyvgods fra ulike fester/barnebursdager/begravelser, blant annet en krystallskalle, en sombrero og andre snuskete ting. Vi begynte å forstå at vi hadde fått Agrarens største kleptoman og hanskes med. Selv om figuren var både voldelig og frekk i kjeften, var det noe ved henne som var appellerende, og vi bestemte oss for å la henne få husly. Siden den dagen har vi vært gjennom utallige sene netter med saftige innslag av vaskebjørner, våt fotklasking, nyreslag og tissing av blod. Husk Mirr; du er inte død, du lever! Me lige deg og du e kul osv,
Dine x-samboere Ingrid og Harald,
pluss Mette som bare kom inn
