TT_Tabu: Foreningslivet

— fra innsiden og utsiden —

Ås er kjent som det studiestedet i Norge med størst tetthet av foreninger pr. studenthode. En forening kan være veldig viktig for følelsen av tilhørighet, og kan være utgangspunktet for gode vennskap.

Medaljen har derimot også en bakside. Slik foreningslivet fremstår på utsiden trenger ikke nødvendigvis å være hele sannheten. Tuntreet sendte ut en spørreundersøkelse for å komme litt tettere på det ekte foreningslivet. Undersøkelsen fikk 73 svar.

Journalist: Ingvild Lauvstad Sunde

Illustratør: Synne Louise Stromme

Foreninger på Ås – en lang historie

Norge så sin første studentforening i 1902, da Hankattforeningen ble stiftet. Den første kvinnelige foreningen på NLH, var Foreningen Hunkatten som ble stiftet i 1960. Foreningen bestod da av alle de 10 kvinnelige studinene som til da var tatt opp ved universitetet. I senere tid har antall foreninger bare blitt større og større, og i dag er det totalt over 80 foreninger som florerer på Ås!

Økningen har resultert i mange ulike typer foreninger. Vi har de primært sosiale foreningene, de studierelaterte linjeforeningene og stedsforeninger for medlemmer med geografisk tilknytning. I tillegg har vi interesseforeninger for medlemmer med både sportslige og musikalske motivasjoner, og alt imellom! Mange studenter melder seg inn i en forening, men hva er motivasjonen bak?

Studentforeninger - en mulighet til å utvide sin sosiale krets

Det var omtrent 70% kvinner og 30% menn som svarte på undersøkelsen. Av de syv fakultetene var det flest svar fra studenter ved REALTEK og LANDSAM, begge med en oppslutning på 26%. Av disse igjen, svarte over halvparten at de var med i en forening. 41 av de 46 som oppgav av de var med i en forening, oppga at dette var fordi de ønsket å utvide sin sosiale krets og få flere venner. Flesteparten svarte også at de ønsket å gjøre noe gøy i løpet av studietiden. 31 stykker (67%) svarte at de ønsket være med på foreningens aktivitet, og ingen følte seg presset til å melde seg inn. Nærmere 80% oppgav at de synes opptaket i foreningen var utelukkende gøy. Den resterende prosenten synes det var «sånn passe».

Ville utvide min sosiale krets og få flere venner
Ville gjøre noe gøy i løpet av studietiden
Ville feste mer
Ville drikke mer alkohol
Ville gjøre noe gøy ved siden av skolen
Ville synge i kor/spille i korps/danse/ha et frivillig verv/ta del i det foreningen er kjent for å gjøre
Ville være med å lage revy
Synes uniformen var fin
Følte jeg måtte/følte meg presset til det

Hva er hovedårsaken til at du melde deg inn i en forening? (47 svar)

Press innad i foreningene - fører dette til en negativ eller positiv endring i personlighet?

Rundt 70% av de 46 som oppgav at de er med i en forening svarte at de ikke har opplevd noen form for press. 26% oppgav derimot at de har opplevd press i ulike former. Alternativene i spørreundersøkelsen var press rettet mot drikking, sex, utseende, personlighet eller deltakelse. Av de som opplevde press i foreningslivet, var det flest som opplevde et press på å være med på alt, etterfulgt av drikkepress. Det er lett å tro at drikkepress er det som naturlig forekommer mest. Undersøkelsen viser derimot at foreningsmedlemmer i større grad opplever at det forventes eller kreves at de deltar aktivt på alt. Tidskonsumet relatert til en forening, er dermed en mindre belyst side ved foreningslivet.

Drikkepress- press til å drikke alkohol
Sexpress- press på å ha sex med noen både i eller utenfor foreningen
Personlig press- press om å være med på alt
Utseende press- press på å kle seg/fremstille seg på en viss måte
Personlighetspress- press om å være på en viss måte/være en viss type person.

Hvis ja, hvilket form for press? (13 svar)

Det er lett å bli revet med når man plutselig blir en del av et større fellesskap i en forening. Kanskje føler man for å endre seg for å passe bedre inn? Kanskje man heller etterligner en stereotypi om hvordan foreningsmedlemmene er? Litt over halvparten av de som var medlem i en forening mente at de hadde endret seg i utelukkende positiv forstand. Ca. 30% oppgav at de hadde endret seg, men at dette ikke nødvendigvis var i sammenheng med deres deltakelse i foreningslivet. Det var likevel 4% som mente de hadde endret personlighet på en dårlig måte, som følge av sitt medlemskap i en studentforening. 8% mente de ikke hadde endret seg i det hele tatt.

Føler du ay du har endret deg etter å ha blitt med i forening? (47 svar)

Press på å bli med i en forening for dem som ikke er det?

For de respondentene som ikke er medlem av en forening, har ca. 70% ikke opplevd noe press på å bli med. Likevel synes 28% at det kan være utfordrende å etablere seg sosialt utenfor en forening. Litt under halvparten mener derimot ikke det er et problem å ikke være medlem av en studentforening. Tross svarene som ble avgitt i forrige spørsmål, svarer fremdeles hele 70% at de ikke har tenkt til å bli med i en forening.

Føler di deg ekskludert på noen måte, fordi du ikke er med i forening? (25 svar)

Er det et godt utvalg foreninger på Ås?

Over halvparten oppgir at det er et godt utvalg foreninger, og at det finnes noe for alle. De resterende respondentene mente at utvalget er godt, men at foreningslivet likevel ikke er for hvem som helst. Det er ingen som mener foreningslivet utelukkende er for spesifikke personligheter, og det er en tydelig enighet om at det er mulig å finne en forening som passer.

Et lite belyst tema, men med mange meninger under overflaten

Uansett om man er med i en forening eller ikke, har vi alle et subjektivt forhold til foreningslivet på Ås på mange ulike måter. Alle tanker og meninger som har kommet frem i denne undersøkelsen er preget av dette og dette er noe man må tenke på i forhold til resultatet. En ting er derimot sikkert, nemlig at foreningslivet, med både positive og negative sider, er et lite belyst tema som det er mange tanker om. Foreningslivet skal først og fremst være gøy og gi gode vennskap, men medaljen har også en bakside. Vi må ikke si oss ferdig med å snakke om dette!