Hvor mye skal du egentlig jobbe med skole?

900 timers arbeid hvert semester virker mye, selv for den mest arbeidsomme student. Tuntreet møtte prorektor Solve Sæbø for å få et bedre innblikk i tanken bak normert arbeidsmengde.

Journalist: Caroline Lensjø-Alvin
Fotograf: Emma Andrea Sørensen

Hvordan blir normert arbeidsmengde bestemt?
Vi har en studieforskrift hvor det står om antall studentarbeidstimer per studiepoeng. Forventet arbeidsmengde per år er 60 studiepoeng, og det kreves rundt 30 timer jobb per studiepoeng. Det vil da gi oss 1800 timer per år som vi kan dele på hvor mange arbeidsuker studentene har. Dette kravet ligger litt lavere enn det en vanlig arbeidsgiver vil forvente, men studenter jobber ikke fullt så mange uker per år.

Er det forventet at man skal jobbe i helger og ferier?
Vi forventer ikke at studenter jobber til noen bestemte tider, men heller at studentene er interessert i å jobbe det som trengs for å gjøre det godt i kursene. Om en student jobber 15 eller 40 timer per uke er veldig avhengig av studenten, deres studieteknikk og motivasjonsnivå. Vi regulerer ikke dette, men vi må ha en paragraf som beregner omtrent normert forventet arbeidsmengde per student sånn at vi ikke legger en urimelig arbeidsmengde på studentene. Det vi heller bør fokusere på er at vi har gode undervisningsopplegg, at kursene har gode emnebeskrivelser og at vi har læringsaktiviteter som gir effektiv og god læring for så mange som mulig.

Om man tar denne vårparallellen som eksempel så er normert arbeidsmengde på litt over 11 timer per dag, hvis man tar bort helger og ferier. Hva tenker du om det?
Jeg forventer ikke at en student skal jobbe 11 timer hver dag. Det høres litt mye ut og jeg kan ikke kreve det. Jeg håper at studentene har et liv ved siden av studiene og at de regulerer dette selv. Vi har organiserte læringsaktiviteter og en mengde egenstudier, og det er nok stor variasjon i hvor mye egeninnsats de ulike studentene har. Men fra min egen studietid husker jeg at vi jobbet omtrent en normal arbeidsuke, og de fleste kom i mål.

Hvordan blir det bestemt hvor mange poeng et fag skal ha?
Vi må legge opp studieplaner som til sammen gir en dekning av et studieområde. Det er opp til de som har ansvar for programmene å dele opp det totale pensum og emnene inn i passende temaer og avgjøre hvor mange poeng det kurset er på. De må også tilpasse innholdet og mengden i emnet til antall studiepoeng som kurset skal ha, det er en sammensatt vurdering av helheten i tillegg til at det må passe inn i den semesterstrukturen vi har. Hvert fag består av fagmoduler som eventuelt kan utelates eller tas opp for å tilpasse. Det kan også flyttes til et annet kurs hvis det er påfølgende kurs i opplæringen.

Synes du kravene for normert arbeidsmengde er realistiske?
Jeg synes det er realistisk som et anslag på arbeidsmengde, ja. Men igjen tilbake til det jeg nevnte tidligere, det viktigste handler om å lage gode læringsopplegg for studentene. Det må være motiverende, relevant og aktiviserende. Studentaktiv læring gir bedre læring enn for eksempel forelesninger. Så fremfor å fokusere på arbeidstid så må vi snakke om hvor godt tiden brukes. Hvis vi sikrer god kvalitet, gode måter å jobbe på så trenger ikke arbeidsmengde være så sentralt.

Tenker du at merkelappen om normert arbeidsmengde er litt utdatert?
Jeg tenker at det er et veldig omtrentlig anslag på hvor mye man jobber i et kurs. Det er stor individuell forskjell på hvordan man jobber, og det er sikkert litt forskjell på arbeidsomfang i forskjellige kurs. Så det blir et omtrentlig estimat, men vi må ha det for å kunne planlegge timeplanene og arbeidsmengde så det ikke skjærer seg helt. Vi er selvfølgelig lydhøre hvis studentene mener at noen kurs har fullstendig feil anslag på arbeidsmengde. Ta det gjerne opp hvis du føler at et fag ikke har riktig anslag.

Har studenter noen påvirkningskraft på hvor mange poeng et fag skal være?
Alle programmer har et programråd med studentrepresentanter. Hvis det oppdages at arbeidsmengden i et kurs ikke samsvarer med det som er forventet så er det mulig å påvirke gjennom programrådene. Studenter kan også ta det opp direkte med læreren, og de kan rapportere i emneevalueringene i Canvas etter hvert kurs. Jeg synes studentstemmen er ganske sterk på NMBU, det er god representasjon i råd og utvalg. I Norge har studentene stor påvirkningskraft, kanskje større enn de aner.