Heter det i eller på Ås?

Heter det i eller på Ås? 

Mange klør seg litt hodet når de skal si hvor de studerer, sier man i eller på Ås? Blant studentene er det få som vet helt sikkert, og på Facebook gruppen «Ås kommunes venner» er det også stor uenighet.  Men kan det være mulig å komme til bunns i dette bunnløse språkspørsmålet? 

Journalist og illustratør: Simen Walbækken Tangen

Ofte er bruken av preposisjonene i og på en ting folk har bestemt seg for, og synes det høres rart ut om noen sier noe annet. Når det gjelder Ås er folk delte og uenige om bruken. Noen synes man kan bruke begge deler, mens andre er fast bestemt på hvilken preposisjon de bruker. Det som kommer fort fram er at man skiller mellom tettstedet Ås og Ås kommune.  
 
Fra gammelt av stammer navnet Ås fra Ås prestegård. I 1859 ble gården kjøpt opp av staten for å bli Den Høyere Landbrukshøyskole i Aas, som seinere skulle bli NHL, UMB og i dag NMBU. Prestegården ga også navnet til Ås kommune, som på den tiden var et prestegjeld. Etter at Ås stasjon ble åpnet i 1879 tok tettstedet rundt også etter hvert form. Fra gammelt av brukte man ordet på når det gjaldt Ås gård. Det er stort sett vanlig å bruke preposisjonen på foran gårder. Da Ås ble et tettsted, endret også referansen til Ås seg fra å gjelde prestegården til å gjelde sentrum av tettstedet. 

Siden NMBU ble startet opp har det kommet flere tilflyttere til Ås, spesielt tettstedet. En del av innflytterne har kommet fra andre kanter av landet og har ikke snakket tradisjonell Ås-dialekt. Flere forelesere og professorer har også en akademisk bakgrunn, og det er stor sjans for at de har dratt med seg annen preposisjonsbruk. Med flere innflyttere over tid blir de nye innbyggerne usikre på hvilken preposisjonsbruk som er ment om Ås. Derfor er det blitt mer vanlig  å si i Ås, og ikke på Ås som det tradisjonelt var. Dette kan også skyldes overgangen fra en gård til et større tettsted.  

Så hva sier studentene? I undersøkelsen vår deler det seg ganske likt mellom de som bruker i og på. Men det er også 21% som veksler mellom både i og på, og som tydeligvis er forvirret. Fra undersøkelsen er det tydelig at studentene bruker mest i når det gjelder kommunen, men i mindre grad enn hva de som har flytta hit eller de som har vokst opp her gjør. 

Spørreundersøkelsen fikk totalt 701 svar. 173 var innfødte/ vokst opp i Ås. 163 var innflyttere og 365 var studenter.

Forvirringen om preposisjonsbruken er ikke ny for studenter, i Ås studenter gjennom hundre år fra 1964 står det allerede på syvende side at det er «Elevforeningen ved den høiere landbrugskole paa Aas og Studentsamfunnet i Ås». Noe som tyder på at det var en brytningstid på hvordan man skrev, og at det neppe var faste regler for bruk av preposisjonsbruken når det gjaldt Ås. I løpet av boka veksler preposisjonsbruken, men det kan virke som det var mer vanlig å bruke på i riktig gamle dager når man leser de eldste skildringene. Noe som kan forme studentene til å bruke i oftere er  «UKA i Ås», «Studentsamfunnet i Ås» «Studentsamskipnaden i Ås». Dette er egennavn som studentene omgås med nesten daglig.  

Over 62% av studentene har svart at de bor i nærheten av campus, ca. 23% bor i nærheten av sentrum, 7% bor ikke i Ås, og resten bor lengre unna i Ås kommune.

Når det gjelder de ordentlig innfødte i Ås er det mange i «Ås kommunes venner» som sverger til å bruke på Ås. Selv om lokalbefolkningen består av stadig flere innflyttere har mange fått med seg at man bruker i Ås kommune og på Ås når det omhandler til tettstedet. Tilfeller som «på Ski i Ås» kan forekomme for folk som bor i tettbebyggelsen like ved Ski men i Ås kommune. Musikkvideoen «Jeg bor på Ås» laget av Åsgård superstars vitner om at preposisjonsbruken blant de unge skifter fra på til i . Selv om det kan hende de mener Ås kommune viser også tendensene i undersøkelsen at flere yngre bruker i enn på om tettstedet Ås.  

Ifølge Ingvil Nordland i Språkrådet er overgangen fra på til i en gradvis utvikling. Dette har skjedd som en konsekvens av blant annet endringer i bosetningsmønsteret og økt mobilitet i samfunnet. Samfunnsendringer påvirker språket, herunder stedsnavn. En huskeregel som kanskje en del kjenner fra skolen, er at man skal bruke preposisjonen i for tettsteder og byer langs kysten (i Trondheim), mens innlandssteder uten kystlinje skal ha på som preposisjon (på Kongsberg). Det finnes imidlertid mange unntak, og hun tror denne regelen fungerte bedre for 50 år siden enn det den gjør nå. Man må ha i bakhodet at det som var vanlig før ikke nødvendigvis gjelder i dag. På mange steder vakler preposisjonsbruken, hvilket er et tegn på at den er i endring. Kanskje sier man i Lillehammer og i Hamar om noen tiår, istedenfor på? 

Ingvild Nordland skriver en doktorgradsavhandling om stedsnavn og politikken rundt stedsnavn ved Institutt for by- og regionsplanlegging ved NMBU. Foto: Håkon Sparre

Ingvil mener det er gode grunner til å omtale tettstedet og muligens store deler av kirkesognet som “på Ås”. En del, også de som bor innenfor dette området, sier at de bor i Ås, men er på Ås for å handle. Denne vekslinga er nok mindre brukt blant innflyttere og blant yngre «innfødte». Ingvil understreker at man i sammensetninger med etterledd som «kommune» og «sentrum» sier i Ås, det vil si at det heter i Ås kommune og i Ås sentrum. Vår undersøkelse bekrefter også at flertallet av de spurte bruker preposisjonen i når de mener kommunen 

Spørreundersøkelsen til Tuntreet forteller oss overraskende nok at studentene oftere bruker på om Ås tettstedet enn det lokalbefolkningen gjør. Blant de som er oppvokst i Ås bruker hele 54% i, og 58% av de tilflyttede bruker også i når det gjelder tettstedet. 
Hos studentene derimot er bruken av  i  nede i 43%, men hos studentene er langt flere(21%) som veksler mellom i og på enn i lokalbefolkningen(11%).  

Altså kan vi konkludere med at det er valgfritt å bruke på eller i, men at Språkrådet anbefaler å bruke på dersom man mener Ås som tettsted. Videre burde man alltid bruke i når man snakker om kommuner, altså i Ås kommune.