To brune med Jardar Lindaas Bringedal

Jardar Lindaas Bringedal jobber målbevisst for det han vil, og er tidlig på hugget for å oppnå det. Dette har ført til at han allerede har vært innom mye – og fortsatt har en del igjen å utrette.

Journalist: Guro Størdal
Fotograf: Simen Walbækken Tangen

Sykkelen ble kjøpt på et bruktmarked i Broadway fra sykkelselgeren selv. Han kalte seg for “Ginger” og hadde alt oransje. Sykkelen ble demontert og tatt med i kofferten tilbake til Norge.

«Det er sykt deilig bare å være tilbake på Ås!» nevner han som noe av det viktigste for han for øyeblikket. Forrige skoleår var han på utveksling i Brasil, og fullførte med det en bachelor i miljø- og naturressurser. Nå er han tilbake på Ås og skal ta en toårig bachelor i samfunnsøkonomi. Den siste tiden har gått til å bli kjent med alle nye, og catche opp med gamle. Fremover vil han også jobbe med å utvikle CaféKlubben.

Interesse for te og café
Som KS for den nyopprettede komitéen Café Klubben er det mye potensiale han vil utnytte. Fra første semester på Ås hadde han som mål å jobbe der, og etter å ha snakket med de som jobbet der åpnet det seg en mulighet allerede andre semester.

Nå har han lyst til å gjøre det koseligere, og ser på muligheter for å utbedre lydanlegget, sette inn bokhyller, bar langs vinduet, endre møblementet (det som ikke er verneverdig), og ikke minst at det blir en café der folk møtes for å ta en kaffe eller slappe av. Ikke bare et mellomstopp og ventested før man skal noe annet. Alt dette kan han riktignok ikke love, det er noe med budsjett og tid som må gå opp, men når huset åpner igjen etter UKA satser komiteen på å åpne en oppgradert versjon av CaféKlubben.

Selv om UKA okkuperer CaféKlubben de neste ukene, har han nok te hjemme til at han ikke lider noen nød. På et tidspunkt har han hatt 43 te-sorter samtidig, og drikker over en liter hver dag. Den deles ofte med en venn, så serveringsferdighetene blir holdt ved like.

Jardar drikker over en liter te hver dag!

London
Kjærligheten til caféer fikk han da han jobbet ett år i London på KFUK-hjemmet, og hadde fri på varierende tidspunkt i løpet av en dag. Denne fritiden ville han utnytte, og bestemte seg for å dra på flest mulig forskjellige caféer. Etter å ha skaffet seg en sykkel var han innom over 130 uavhengige caféer, noen ganger syklende 3mil én vei for å ta en kopp kaffe.

Bra i Brasil
I våres var han på en lengre reise, to semester på utveksling i Brasil ved ESALQ, Brasils eldste landbruksuniversitet. Dette er en av sju campuser tilknyttet Universidade de São Paulo, USP. For å kunne dra dit hadde han planlagt og tilrettelagt studieløpet og verv helt fra starten av studietiden. Inspirasjonen kom etter å ha lest Mengele Zoo, et ønske om å lære seg portugisisk, og fascinasjon av Brasil generelt. «Brasil har også så mye så viktig, som blir tatt vare på dårlig», sier han.

Han forteller at det på mange måter er veldig motsatt av Norge, «jeg kommer ikke på noe som ikke er motsatt». Det var et helt annerledes sosialt system, med tydelig hierarki. Professorer omtales strengt som «professor», og slengbemerkninger fra foreleser hvis man kom for sent opplevde han selv. «Det er rart når 200 stk ler av deg, når du ikke helt skjønner hva som ble sagt en gang», sier han. Det gikk ikke videre inn på han, men er et tydelig eksempel på hvor annerledes det var, «noe sånt hadde aldri skjedd i Norge».

Noe han virkelig satte pris på under Brasiloppholdet var festkulturen. Det var dansing, ofte med live band, fra man kom til man dro. Dette passet veldig bra mens han enda ikke kunne språket helt, man bare danset uansett. Planen var egentlig å lære seg språket de første månedene, og så bruke den siste tida før eksamenene på å sette seg inn i fagene. Den planen ble tidlig skrotet, da hvert fag hadde to til fire delprøver i semesteret, hvor alle telte like mye. Med obligatorisk oppmøte og kjør fra starten av førte dette til at han studerte mer enn han noen gang har gjort før, men han kom seg gjennom det første semesteret, og kan nå en hel del Portugisisk.

Satte personlig bussrekord
Ferien mellom desember og februar brukte han til reising rundt om i Sør-Amerika. Han surfet, var i laguner i ørkenen, mediterte 10 dager i strekk, gikk i regnskogen, besøkte Rio de Janeiro, São Paulo, og andre byer. Var turist med folk han møtte langs veien, satt på med lokale for å komme seg rundt og feiret jul og nyttår med familien til venner. Han satte også ny personlig bussrekord fra Fortaleza til São Paulo ved å ta samme buss i 3000 km, 58 timer i strekk.

Tilbake på universitetet rakk han så vidt å komme i gang før verden ble endret med korona. Det var mye protester fra studentene siden universitet i stor grad fortsatte som før, selv om smitten økte. Omsider stengte universitetet, og da Danmark ønsket sine innbyggere hjem, valgte han å dra hjem til Norge. Det var lite smitte i Brazil da han dro, og brasilianerne mente kanskje han overreagerte litt, men han ønsket ikke å ta sjansen siden han er i risikogruppen med sin medfødte hjertefeil. Han er glad nå for at han dro da han dro, selv om det ble veldig brått. «Jeg har fortsatt mobilabonnement og bankkonto der», forteller han.

«Sier du ja til en ting, får du 10 forespørsler til»

Max stemning i Aud.Max.
Det måtte mye planlegging til for å få utvekslingen til å passe inn i studieløpet, og i løpet av hans første vår på Ås skjedde det mye. Han ble husmann, begynte å jobbe i CaféKlubben, ble med i Sangkoret Lærken og ble valgt inn som redaktør i Tuntreet. Å bo på Samfunnet var ganske greit når han uansett måtte være på huset ganske ofte, og det var gøy å prøve å bo på en annerledes måte. «Noe av motivasjonen min til å søke var å bli kvitt frykt for mørket» ler han. Når er den nesten borte. Han var også god kompis med den andre husmannen, og det å ta låserunden ble etter hvert en god rutine. «Når jeg låste Aud.Max. satte jeg på god musikk og danset meg gjennom rommet!» minnes han.

Journalist allerede på ungdomsskolen
Han satte stor pris på å være redaktør. Det beste var å se de ferdige utgavene som hele redaksjonen hadde sydd sammen, skrive leder, lage oversikt over ulike fordommer på NMBU og å jobbe med to så vidt forskjellige medredaktører. Det å kunne ha to roller, både som journalistredaktør og ansvarlig redaktør, er noe han mener er en god ordning.

Interessen for journalistikk fikk han allerede på ungdomsskolen. Da jobbet han og en kompis på frokost-TV i Haugesund for TV Haugaland, og fikk intervjue kjendiser på rød løper, lage filmanmeldelser og intervjue Erna Solberg. Han husker spesielt dette ettersom han og kompis ble delt ut noen spørsmål de vokste journalistene ikke torde spørre om selv.

Soft rebell
Han beskriver seg selv som «soft rebell» på grunnskolen. «Jeg gikk med samme genser i ett år, to ganger, for å vise ett poeng. Jeg likte ikke klespresset» forteller han. Frem til jul i fjor hadde han også samme mobil i 11 år. Da måtte omsider hans Nokia 1680 (foreløpig) takke for seg etter mange års tro tjeneste. «Målet var at den skulle slutte å funke før jeg gikk videre til ny mobil», sier han. Og når mikrofonen sluttet og funke, og batteriet ikke lenger var til å stole på var kampen omsider over.

Miljø, natur og ressurser er noe som opptar han veldig, og er noe han vil hjelpe til med. Med en utdanning innen miljø- og naturressurser, og snart en innen samfunnsøkonomi, håper han å kunne havne i en posisjon der han har innflytelse til å bygge broer mellom naturvitenskap og økonomi.

Hilsener til Jardar

Fra Redaksjonen våren 2018
“Vil de vere venene mine?” “Ja!” “Vil de danse?” “Kva faen??”
Jardar kom til Tuntreet som ein nytenkjande ungfole i 2017, og utmerka seg raskt som en spenande journalist då han gjorde sak av å tøye normar og teste strategiar for venesjekking på bodegaen. Ikkje alt funka, men han har halde fram med å vere uredd, og sjarmert både lesarane og redaksjonen gong på gong. Vel så viktig - han har satt progressiv agenda.

Frå fred og klima til likestilling og medverknad - Jardar har ein enorm glede og engasjement for samfunnet med stor og liten S. Dette er godt vist i hans mange verv, deriblant den store (i våre augne) redaktørrollen. Som redaktør var Jardar nysgjerrig, kreativ, kunnskapsrik og god. Kanskje ikkje så rart med tanke på karrieren i TV-Haugaland. Forøvrig er han ein pliktoppfyllande, kul, snill, nynorskbrukande, engasjert, snill, omtenksam, smart, eventyrlysten, flink, sympatisk, dyktig og flott person som ikkje gjer ei flue fortred. Det er mykje meir ein kan seie om han og, det aller meste positivt. Og om ein treng ein kaffi-, te-, bok- eller filosofipartner er Jardar alltid klar.

Ungfolen Jardar er no blitt ein travar. Han deltek i løpet om å redde verda. Me gler oss til å sjå kor og korleis, og veit du vil inspirere mange på din veg! Du ville aldri godtatt å bli ein diktator, men om verda skulle hatt ein ville ikkje du vore den verste<3
Viva la revolución!!
[knytta neve-emoji]

Fra Stova
Kjære Jardar. Å få æren av å kunne hylle deg over et par skarve linjer er ingen enkel oppgave. Du er en kompleks og mangesidet kar, som alltid har mange jern i ilden. Noen av oss i Stova har hatt gleden av å få kjenne deg siden fadderuka i 2017, andre har blitt kjent med deg underveis. Det var allikevel aldri noen tvil om at du skulle få flytte inn hos oss når du som en bortkommen sønn vendte hjem fra et Koronaavbrutt utvekslingsår i Brazil med søken etter ly over hodet. Du er en kar med et stort engasjement, og du kan skilte med å både ha vært redaktør for Tuntréet, vært husmann, bass i Lærkens og nå også Klubbmaster i Caféklubben. Allikevel skal vi ikke kaste bort verdifull spalteplass på å ramse opp alle imponerende engasjementer du har klart å balansere med studiene de siste årene, det regner vi med artikkelen allerede har gjort en god jobb med. Vi vil bare takke for alle gode samtaler og diskusjoner vi har hatt over en kopp velutvalgt te, dine kvasse skråblikk, ditt engasjement og din evne til å bry deg om de rundt deg. Vi setter stor pris på å få lov til å bo med deg, og vi gleder oss til alle gode stunder som ulmer i horisonten.
Beste hilsener, Stova

Fra HC
Første gang jeg møtte Jardar, følte meg meg gammel. Og ikke på en bra måte. For Jardar er en kar med en enorm ungdommelig glød. Han er symbolet for fertilitet og lysten på livet. Man skal ikke langt inn i samtalen før man kommer inn på et tema denne mannen brenner for. Optimisme, radikalisme, ekspresjonisme blafrer i blikket så fort praten når en viss dybde. Man skal med andre ord ikke være i nærheten av Jardar lenge før man anerkjenner at han tvers igjennom er en utrolig inspirerende type. En eventyrlysten engasjert duracellkanin som tilsynelatende aldri går tom for gnist. Evig ungdom er det ingen hemmelighet at han kommer til å bli. Kanskje jeg også burde bli veggis? Jardar har siden første semester bidratt til studentsamfunnet vi har på Ås. Og det skal han ha skryt for. Redaktør, husmann, barista, sangfugl og mye mer. Han har alltid rask gange når han går. Det er fordi han skal ut å gjøre ting. Ut å ordne. Ut å redde verden. Jardar er rett og slett vanskelig å ikke bli glad i. En god, ærlig og mest av alt herlig. Kompis. Det har vært min absolutte fryd og glede å bli kjent med Jardar.
En empatisk, karismatisk og en smule dramatisk hilsen fra din x-samboer - HC