Jeg savner Jens Stoltenberg
Jeg savner Jens Stoltenberg
Skribent: Martin Hansebråten
Illustratør: Anna Bjørke
Jeg savner Jens Stoltenberg. Han var likandes. Han mente ting, og gjorde ting. De fleste syns i grunn at han var en kjernekar. Stoltenberg er selvfølgelig ikke død, men det er liten sannsynlighet for at han gjør noe comeback i norsk politikk i fremtiden. Stoltenberg var leder av landet da jeg var liten. År uten covid, Trump, eksistensielle kriser og stressende netter på lesesalen, hvor en desperat prøver å fullføre innleveringer som burde vært ferdige for en uke siden. Livet hadde ikke tatt meg igjen enda. Valg hadde ikke blitt tatt, uvenner ikke skapt, kjærlighet ikke tapt.
Jens har på en måte representert min nostalgi for fortida. En fortid som kanskje ikke var så bra, for det var ikke så veldig bra i gamle dager heller. Men jeg sitter likevel med en følelse av savn etter det som har vært.
Egentlig er det ikke Jens jeg savner. Jeg savner en politisk styring av institusjonene rundt oss. Styrer med folk som har en ideologisk bakgrunn for hva de driver med. Folk med en idé om hva de skal utrette, og som jobber for det. Ikke noe ‘new public management’-opplegg med folk som styrer for styringen sin skyld. Jeg savner at demokratiet spiller en rolle; at folk i høye posisjoner (*host* rektor *host*) velges av alle, og ikke en usynlig komité av folk som ‘vet’ hva de driver med. Jeg savner folk som mener ting og gjør ting de mener.
Etter litt mer research finner man at Jens egentlig er kjent som en pragmatiker, uten særlig ideologi. Dette står stikk i strid med min forestilling om ham da jeg var liten. ‘Don’t meet your heroes’ som det heter, men det var noe med han, som man ikke finner i hans etterkommere. Ta for eksempel Jonas Gahr Støre. Han er også pragmatiker, men for å være ærlig er det ikke så mange jeg kjenner som liker han.
Hvorfor det da? Er det trynefaktor? Ja, litt, men det er ikke poenget. Jeg tror det handler om tidsånden. Vi er inne i en tid hvor man trenger ideologi for å styre. Man trenger klare mål. Man kan ikke bare styre for styringens skyld. ‘Boomers’ i USA lengter tilbake til fortiden, og det gjør kanskje jeg litt og. Men der ‘boomersene’ velger å stemme på Trump for å få kjerringene tilbake på kjøkkenet, tror jeg at vi må skape en fremtid som er vår egen.
Men det er helt klart at man lengter tilbake til bedre tider. Å gå rundt med et vagt savn etter fortida er kanskje ikke noe svar. Livet er vanskelig ass. Det var lettere før.
